Mye populærvitenskap og læremidler skal ha ros for å løfte frem Roger Bacon (1214-1292), ofte kalt middelalderens fremste vitenskapsmann. Det er imidlertid mindre grunn til å rose dem som hevder at kirken fengslet ham for hans forskning, og at dette skal ha bremset moderne vitenskap i 300 år, til Kopernikus kom på banen.
Slik det heter i oppslaget på Portal interesserte Bacon seg “for mange vitenskaper; optikk, matematikk, kjemi og astronomi (men også for astrologi og alkymi), og han forsøkte å få paven, Clement 4., til å gå inn for at kirken skulle engasjere seg i vitenskapelig forskning. Clement 4. døde, og Bacon måtte tåle både forfølgelse og fengsel. Den moderne vitenskapen måtte vente ennå 300 år på å få sitt gjennombrudd.”
På Wikipedia kan vi også lese at “Hans rykte som trollmann og magiker førte ham flere ganger i konflikt med den katolske kirke og han satt mange år i fengsel”.
Forsøker vi å se etter kilder til dette, oppdager vi imidlertid at historien om hans konflikt og fengsling ikke finnes i noen kilde før over to generasjoner senere, i 1370. Den hevder feilaktig at Bacon var doktor i teologi og ble arrestert for ”suspekte nyvinninger”.
Mangelen på kilder kan være grunnen til at oppslaget på Store Norske Leksikon skrevet av Eivind Tjønneland (litteraturprofessor) er langt mer forbeholdent: “Muligens satt han i fengsel fra 1278 til kort før sin død” (min uthevelse).
For det er uklart hvor mye konflikt det var, hva den handlet om og hvorvidt han i det hele tatt ble fengslet.
Det er imidlertid ingen tvil om at han var en konroversiell figur. Var det en konflikt, kan den skyldes bråket rundt endetidsprofeten Joakim av Fiora (1132-1202) som mente kirken måtte gi bort alt den eide for å følge Kristus. Støttet Bacon dette, kan han ha blitt fengslet etter at paven døde i 1268 og ikke lenger kunne beskytte ham.
Oppholdet kan uansett ikke ha vart lenge, siden han vi har skrifter fra ham fra etter 1268.
Slik SNL legger vekt på, var Bacon elev av Robert Grosseteste (1175-1253) da denne var professor ved Oxford. Går vi nærmere inn på Grosseteste (som en lengre artikkel på engelsk Wikipedia), ser vi at han fortjener oppmerksomhet og tilhører de etter hvert ganske mange middelalderfilosofer som i dag studeres med stor interesse.
Ikke minst fordi han som SNL understreker var en av “forløperne for senere tiders hypotetisk-deduktive vitenskapsidealer” og den som underviste Bacon i dette.
Grosseteste skrev vitenskapelige verker på mange felt, noen av dem så banebrytende at de fortsatt studeres med stor naturvitenskapelig interesse.
De sphera – en introduksjon til astronomi.- De luce – om lysets metafysikk, et avansert verk som berører kosmologiske forhold vi i dag kaller for Big Bang (det beskriver et univers skapt av lys og som utvidet seg ved at lyset ekspanderte ved å spre materie rundt seg) og multivers.
- De accessu et recessu maris – om tidevann (muligens skrevet av en annen)
- De lineis, angulis et figuris– om å bruke matematikk i naturvitenskapen.
- De iride – om regnbuen.
De sphera – en introduksjon til astronomi.Det hører med å nevne at Grossteste ikke ble fenglset eller forfulgt for slike verker eller hans vekt på empirisk basert naturstudier.
Tvert i mot ønsket de britiske biskopene, kongen og universitetet i Oxford å kåre ham til helgen.
Det er dermed svært lite sannsynlig at hans elev Roger Bacon var omstridt på grunn av sin naturvitenskap. I stedet kan dette skyldes både hans sterke kritikk av kirkens pengebruk og, slik SNL nevner, “konflikter med andre ledende teologer”, noe som i stor grad bar preg av personlige krangler.
Noe handlet nok også om Bacons meninger om astrologi, spesielt at Jesus skal ha vært influert av planetposisjoner da han ble født. Dette var en påstand som også betydde at Jesus ikke handlet etter sin frie vilje, og kan ha vært nok til å få Bacon fengslet for en tid.
Vi kan være ganske sikre på at hans tanker om vitenskap og teknologi ikke var i mot kirkens ønske. Tvert var det på oppfordring av paven, Clemens 4, at han skrev sitt hovedverk Opus majus (Det store verk).
Paven oppfattet Bacon som en så spennende naturfilosof at de utvekslet mange brev.
Så er spørsmålet om dette oppslaget i Mytekalenderen kan føre til noen spennende leserbrev til populærvitenskapelige blader.
Selv om Bacon av og til presenteres som den fremste vitenskapsmannen i middelalderen, finnes en rekke andre i generasjonene både før (som Grosseteste nevnt over) og etter (som Buridan og Oresme).
Det som på noen områder bremset den videre utviklingen av vitenskap i Europa, var ikke kirken, men Svartedauden der muligens flertallet av lærde i Europa døde. Antallet nådde ikke nivået fra før Svartedauden før 150 år senere, på Kopernikus’ tid.
Takk til Zhanhui Li for bildet fra Unsplash.
