At det har vært et historisk år 0, er uten sammenligning den mest utbredte myten av dem alle.
“År 0” gir når dette skrives 7,8 millioner treff på google. Vi finner uttrykket i læremidler og populærvitenskap, lunsjsamtaler og presseoppslag.
Men det er altså ikke noe som heter dette i historiefaget.
I motsetning til hva Wikipedia på bokmål sier (det er riktig på nynorsk) skyldes ikke mangelen på et slik år at tallet 0 var ukjent da vår tidsregning ble til på 500-tallet. Dette handler rett og slett om at et år ikke er et punkt på en linje, men et intervall på 365 (i skuddår 366) dager med start og slutt på bestemte datoer.
Det første året er dermed år 1 etter et punkt (som Kristi fødsel) og året før det er år -1 før samme punkt.
Vi kan ikke snakke om noe “nullte intervall”, det er et intervall som ikke finnes historisk.
Et unntak
Selv om det dermed ikke finnes noe år 0 i historiefaget, ser vi det likevel i et annet fag og for andre formål. Den franske astronomen Jaques Cassini definerte i 1740 et “år 0” for å få bedre system i astronomiske regnestykker. Hans definisjoner brukes ikke av alle astronomer, men siden han la sitt “år 0” til vårt historiske “år 1 før Kristus”, er alle cassinske eller “astronomiske” år før Kristus ett år forskjøvet.
Dermed dør ikke Cæsar i det historiske året 44. f.Kr., men i det astronomiske 43. f.Kr., uten at det har noe med skolens historieundervisning å gjøre.
Når er nyttår?
Men hvis nullpunktet for tidsregningen er Jesu fødsel, hvorfor er da ikke nyttår 25. desember?
Spørsmålet er godt, og svaret er igjen historisk: Nyttår har vært definert til ulike tider gjennom århundrene, og der kunne det være forskjeller fra land til land.
Da den romerske herskeren Julius Cæsar innførte den julianske kalenderen i 45 f. Kr., bestemte man at 1. januar var offisiell start på året. Tidligere hadde nyttår vært 1. mars og flere av månedene fikk navn etter det. Den syvende var september etter det latinske for syv, septem, oktober var den åttende (octo), november den niende (novem) og desember den tiende (decem).
Dette var så innarbeidet at romerne ikke endret navnene, selv om de ikke lenger ga mening.
Nyttår endret seg igjen når man fra 500-tallet gradvis begynte å regne kalenderen ut fra Jesu fødsel. I noen land la man dermed logisk nok nyttår til 25. desember, som i England frem til 1200-tallet og i Spania til 1500-tallet. Enkelte andre land regnet ikke fra Jesu fødsel, men fra hans unnfangelse som etter tradisjonen var 25. mars – Maria budskapsdag. Siden det var en tradisjon for at store profeter som Jesus døde samme dag på året som de var unnfanget, la noen det i stedet til langfredag eller påskeaften. Dermed kunne datoen for nyttår flytte seg fra år til år.
Først med overgangen til den mer nøyaktige gregorianske kalenderen og masseproduksjonen av almanakker på tvers i Europa på 16-1700-tallet, begynte det å bli praktisk med en felles dato, 1. januar.
Dette hadde en uønsket bivirkning. Takket være ulike tidspunkter for nyttår og når land tok i bruk den nye kalenderen, er historiske begivenheter oppført med ulike år eller måneder, avhengig av datoen for nyttår og kalenderen som ble brukt. Dermed kaller vi det fortsatt oktoberrevolusjonen i Russland i 1917. Selv om den skjedde den 7. november etter den gregorianske kalenderen, har den navn etter måneden oktober, siden Russland den gang brukte den julianske kalenderen.
Når er et tiår over?
Når vi teller intervaller, er første tiår ikke ferdig før vi har tatt alle intervallene fra én til ti. Et år er ikke over før det neste begynner, på samme måte som et tiår eller århundre ikke er over før neste begynner.
Starten på vårt neste tiår er dermed 1. januar 2031, på samme måte som det 21. århundre først begynte 1. januar 2001.
Selvsagt kommer knapt noen til å bry seg om det. Alle vil feire et nytt tiår 1. januar 2030, selv om det historisk står til stryk.
Du skal likevel få lov hvis du slutter å snakke om år 0.
Takk til the blowup på Unsplashfor foto.
