Mytekalender

År 1000: Få har panikk for verdens undergang

Bjørn Are Davidsen

Publisert 1 oktober 2020

Det er ikke uvanlig å høre at de fleste kristne i Europa var livredde for verdens undergang da nyttårsaften i år 999, siden verdens skulle gå under i år 1000.

Så stor makt hadde kirken over folks sinn og følelser at fattige og rike, fanger, tjenere, bønder og fyrster, var fulle av frykt og forventning. Noen tok livet av seg, mange solgte sine eiendommer og reiste til Jerusalem, andre var så lamslåtte at husdyr og jorder ble forsømt dette året.

De som ikke er redde for å undersøke nærmere, vil imidlertid oppdage at ingen tekster fra 1000-tallet nevner en omfattende panikk.

Samtidig er det vanskelig å tro at ingen var opptatt av verdens undergang, siden så mange stadig har vært det gjennom historien – enten bakgrunnen er profetier eller Mayakalendere.

Men det er like vanskelig å tro at det fikk så voldsomme utslag som over.

Slik Jan Ingar Thon forteller i Hva vet vi om år 1000 og dommedagsfrykt? har historikere i dag landet et sted i mellom på “et bilde som ligger langt unna romantikkens fremstilling av et Europa lammet av frykt, men det er minst like fjernt fra tanken om at årtusenskiftet kom og gikk uten at noen la merke til det”.

I stedet for én stor frykt for år 1000, var det mindre for en rekke ulike år.

Det er flere grunner til at den ikke ble omfattende for år 1000, selv om perioden ikke var ukjent med forsøk på å tidfeste dommedag. Ikke bare ble nyttår feiret på ulike datoer (i Roma på julaften, i Firenze 25. mars og i Østromerriket 24. september), man brukte ulike tidsregninger. Knapt noen brukte arabertall. Det romerske M gir en annen visuell effekt enn tallet 1000.

Bakgrunnen for at vi likevel kan møte påstander om stor panikk, er tekster skrevet mange hundre år senere, fra 1600-tallet og utover. I opplysningstiden tegnet stadig flere et mørkt bilde av kirken og “middelalderens overtro”.

Den som i størst grad satte myten om milenniumspanikken på kartet var franskmannen Jules Michelet i Histoire de France (1840, volume IV, kapittel I). Han livskraftige bilder av panikken vil nok overleve også dagens historikere.

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.