Det er ikke alltid enkelt å forstå tider og kulturer. I stedet for å se dem i lys av hva de selv har tenkt og trodd, er det lett å bruke vår egen tanke og tro som briller.
Middelalderens «O-T-kart» er et eksempel.
Dermed tok mye populærvitenskap og læremidler lenge slike tegninger som kronbeviset på at man i middelalderen mente jorden er flat.
For hva annet ser vi til høyre her enn en flat jord med Asia på toppen, og resten delt mellom Europa og Afrika – altså pinlig tynn kunnskap om kloden?
Viser ikke dette kartet i en 1100-tallsutgave av Isidores leksikon hvor tynn og feil kunnskapen blir når religion får styre selv geografien?
I realiteten viser det nok heller hvor tynt og feil det blir når moderne myter styrer synet på historien.
Slike O-T-kart (tegnet som en ring med havet som en T i midten) var symbolske. De var mer å forstå som guidebok enn atlas, over den kjente del av den nordlige halvkulen. Siden det i følge mange var umulig å krysse et glovarmt ekvator, var det verken interessant å tegne opp noe mer eller engang mulig å vite hva som lå på den andre siden.
Disse kartene kunne være ganske store og relativt detaljerte, det største kjente var nesten fire meter i diameter. Det eldste bevarte er på halvannen meter og befinner seg i Herefordkatedralen i England.
Trengte man enda mer detaljer, fantes andre verktøy, spesielt romerske veikart kalt Itinerarium, med opptegnelser av byer og avstander, ikke minst langs kysten. Slike fantes det mange kopier og oppdaterte utgaver av gjennom middelalderen.
Forhåpentligvis har du en lærebok som også er oppdatert på dette.
