En av de mer overraskende mytene på nettet er at pave Alexander 3. i 1163 forbød alle prester å studere fysikk. [1]
Som så ofte oppgis ingen kilder. Etter å ha gravet litt, tyder mye på at påstanden skyldes en dårlig oversettelse på 1800-tallet av en bestemmelse i en paragraf («Canones 8«) fra konsilet i Tours. Der ble det forbudt å drive med «physicam legesve mundanas legendas«, noe som mange hundre år senere ble misforstått til «fysikk og naturlover».
For ordene betyr noe helt annet og handlet ikke om alle prester, men for munker og andre ordensfolk. Disse skulle ikke forlate klosteret etter å ha avlagt ordensløfte, «for å studere medisin eller verdslige lover».
Bestemmelsen sier altså ingenting om studier av fysikk eller naturfilosofi, som fortsatt kunne drives i kirkelige miljøer og klostre.
Senere kom det også bestemmelser som begrenset geistliges kirurgiske virksomhet, særlig inngrep med kniv. Imidlertid stemmer heller ikke forestillingen om at kirken forbød munker helt å drive med kirurgi, angivelig begrunnet med at «Kirken avskyr blod» (Ecclesia abhorret a sanguine). Dette uttrykket dukker faktisk først opp etter middelalderen, da en fransk lege på 1700-tallet misforstod et verk av historikeren Étienne Pasquier (1529-1615). [3]
Grunnen til forbudet i 1163 var ikke at paven mislikte fastleger eller fryktet advokater. Som så ofte var juss og medisin lønnsomt. Siden det fristet å bytte beite, ønsket man å hindre at ordensfolk forlot sine forpliktelser for å drive lukrative studier innen medisin og jus, i strid med klosterlivets idealer.
Dessverre er det ikke noe forbud mot å omskrive historiske vedtak om leger og advokater til forbud mot naturvitenskap, men forhåpenligvis gir Mytekalenderen medisin mot slike myter.
[Oppdatert og presisert 29.09.2026, også med mer utførlig litteratur og fotnoter.]
Litteratur:
Darrel W. Amundsen: Medicine. Society and Faith in the Ancient and Medieval Worlds, Johns Hopkins University Press, 1996, s. 222-247.
Tim O’Neill: The Church and Dissection, History for Atheists, 08.10.2022
Derrick Peterson: Flat Earths and Fake Footnotes: The Strange Tale of How the Conflict of Science and Christianity Was Written Into History, Cascade Books, 2021.
Robert Somerveille: Pope Alexander III And the Council of Tours (1163): A Study of Ecclesiastical Politics and Institutions in the Twelfth Century, University of California Press, 1977
Fotnoter:
[1] Kristendommen og kunnskap. Mye på denne siden bygger nok på Andrew Dickson Whites A History of the Warfare of Science with Theology in Christendom som i kapittel 12 hevder at «in 1163 Pope Alexander III … forbade the study of physics to all ecclesiastics» og hevder at dette innebar at praktisk talt de eneste som kunne drive vitenskap, ble nektet det. Han gjengir bestemmelsen som et forbud mot «the study of physics or the laws of the world», altså mot fysikk eller naturens lover.
Ikke bare er denne oversettelsen feil, det meste av Dickson Whites bok er avvist av historikere for mange tiår.
I motsetning til andre påstander på denne norske nettsiden, viser kildene at
– Augustin ikke mente at vitenskap var skadelig
– Biskopene ikke var analfabeter
– Paven ikke forbød studier av fysikk
– Paven ikke forbød all befatning med kjemi
– Vesalius ikke ble dømt til døden for å si at menn og kvinner har like mange ribbein
[2] Teksten lyder på latin regulares quosdam ad legendas leges et confectiones physicales ponderandas de claustris suis educit («fører enkelte ordensfolk ut av sine klostre for å studere lover og befatte seg med medisinske preparater») med selve bestemmelsen nulli omnino post votum religionis … ad physicam legesve mundanas legendas permittantur exire («ingen skal etter å ha avlagt ordensløfte […] få tillatelse til å forlate [klosteret] for å studere medisin eller verdslig rett»).
[3] Slik Tim O’Neill oppsummerer, ble også denne myten for alvor fremmet av Dickson White som her fulgte i 1700-tallslegen François Quesnay fotspor: «It turns out the phrase was original to Pasquier, that Quesnay mistook it for a phrase from the Middle Ages and put it in quotes and it was read that way by everyone between Quesnay and White. Talbot calls White’s ironic so-called “maxim” a “literary ghost” (see C. H. Talbot, Medicine in Medieval England, 1967, p. 55, and Darrell Amundsen, “Medieval Canon Law on Medical and Surgical Practice by the Clergy”, Bulletin of the History of Medicine, 52, no. 1, 1978, pp. 22-44).
Påstanden er imidlertid eldre enn White. Alexander von Humboldt skrev allerede i Cosmos på 1840-tallet at konsilet i Tours hadde forbudt munker å lese verker om «physics». Hvorvidt White hentet sin tolkning fra Humboldt eller en annen eldre kilde, er uklart.
Whites feil ble imidlertid påpekt allerede i 1905 av vitenskapshistorikeren Lynn Thorndike. Da Thorndike slo opp canones 8, konstaterte han at physica i sammenhengen betyr medisin, ikke fysikk, og at bestemmelsen dessuten gjaldt ordensfolk, ikke alle geistlige.