En av de mer overraskende mytene er at pave Alexander 3. i 1163 forbød alle prester å studere fysikk. [1]
Som så ofte oppgis ingen kilder, men graver man litt i dette, ser man fort at påstanden må være basert på en dårlig oversettelse fra latin eller engelsk. Forbud var mot at prester og munker skulle “late blod”, altså skjære i levende mennesker. Resultatet var at de ikke kunne være leger – physicist, feltskjærere eller kirurger.
Selvsagt kunne teologer og andre i kirker og klostre drive med fysikk – physics.
Grunnen var ikke at paven hatet syke, ikke likte smaken av medisin eller var redd for fastlegen sin. Man ønsket la munker og prester få gjøre det de var gode til, og å profesjonalisere legeyrket. Det var ikke noe galt om en prest viste omsorg for de syke, men det viktigste var kompetanse.
Medisinstudier skulle drives av dem som faktisk hadde tid og utdannelse til slik. Munkene fikk tilsvarende heller ikke lov til å studere jus.
Fag krevde fagfolk, som igjen krevde utdannelse.
I stedet for å hindre legevirksomhet eller juridisk virksomhet styrket paven med dette stillingen til både leger og jurister. Med dette bidro kirken på viktige måter i å bygge opp europeiske rettstater og profesjonelle fagmiljøer, selv om Svartedauden senere satte dette tilbake, særlig for leger.
Kilder:
Darrel W. Amundsen: Medicine. Society and Faith in the Ancient and Medieval Worlds, Johns Hopkins University Press, 1996, s. 222-247.
Fotnoter:
[1] Kristendommen og kunnskap. Denne siden sier nok mer om opphavsmannen og kunnskap. Så langt har vi vist at
– Augustin ikke mente at vitenskap var skadelig
– Biskopene ikke var analfabeter
– Paven ikke forbød studier av fysikk
– Paven ikke forbød all befatning med kjemi
– Vesalius ikke ble dømt til døden for å si at menn og kvinner har like mange ribbein
