Nei, det stemmer ikke at «Kompasset var djevelens verk», slik Illustrert Vitenskap Historie, hevder i nummer 9/2023.
Påstanden er at kirken var skeptisk da kompasset «nådde Europa på slutten av 1100-tallet», siden det benyttet seg av “usynlige og dermed formodentig djevelske krefter”.
Normalt er Illustrert Vitenskap Historie blant de magsinene som forbilledlig oppgir kilder, eller oftere litteratur til større artikler, selv om det kan mangle i mindre oppslag.
Her viste kildene seg ikke overraskende vanskelig å finne. Journalisten Andreas Abildgaard var behjelpelig i en epost 1. juni, etter forespørsel fra Fagsjekk. Han viser til encyclopedia.com og beklager dypt om dette skulle være feil.
Mer presist oppgir nettleksikonet tre bøker.
- Needham, Joseph. Science and Civilisation in China. Cambridge: Cambridge University Press, 1962.
- Temple, Robert. The Genius of China: 3,000 Years of Science, Discovery and Invention. New York: Simon and Schuster, 1986.
- Williams, Suzanne. Made in China: Ideas and Inventions from Ancient China. Berkeley, Calif.: Pacific View Press, 1997.
Den første er fra Needhams monumentale verk på snart 30 bind der kompass er behandlet i Vol IV:1 (side 231- 246), og i del 3 i en forkortet utgave (side 1-9).
Hva finner vi? Svaret er enkelt: Ikke noe som støtter oppslaget.
Vi ser det samme i den andre referansen. Når Temple oppsummerer Needham nevner han at kompasset ble tatt i bruk tidligere i Europa enn i den arabiske verden, noe som hadde vært svært rart om kirken var skeptisk.
Den siste referansen er en barnebok på 48 sider.
Undersøker vi i stedet kilder fra senantikken og middelalderen, finner vi flere beskrivelser av magnetisme. Dette er spesielt knyttet til lodestone, eller på norsk leidarstein, basert på mineralet magnetitt.
Det er ingen tegn til kirkelig motstand hos den store kirkelæreren Augustin av Hippo (354-430 e.Kr.). Hans betydelige verk De civitate dei (“Om Guds stat”) gir en nøktern beskrivelse av at en leidarstein som holdes under en sølvplate, trekker etter seg jernskrap på platen [kapittel 2,5].
Den første europeer som nevner kompasset er altså en abbed, en leder av et kloster, Alexander av Neckam (1157-1217) i 1190 i De utensilibus (“Om instrumenter”). I De naturis rerum (“Tingenes natur”, bok 2, kapittel 98) beskriver han hvordan kompasset brukes av sjømenn, uten å antyde frykt eller skepsis.
Kompasset er også omtalt i Historia Orientalis (1215-1220) av en enda høyere i kirkens ledelse, kardinal Jacques de Vitry (1160-1240). Det føyer seg inn i rekken av kirkelige autoriteter når naturfilosofen og biskopen Albertus Magnus (1193-1280) i De Mineralibus rundt 1250 beskriver flere typer magneter og hvordan de virker, uten å oppfatte dem som djevelske eller skumle på andre måter.
Den første grundig bruksanvisningen er hos ingeniøren Peter Pregrinus (1200-1299), i et brev fra 1269.
Listen er lang. Bartholomaeus Anglicus (1220-1250) viser til magneten i hans omfattende oppslagsverk De proprietatibus rerum (Om tingenes egenskaper). Henricus Bate (1246-1317) har en inngående beskrivelse i Speculum divinorum et quorundam naturalium.
Det er vanskelig å vite hvor myten kommer fra. En mulighet er litteratur som ellers ikke fremmer normalvitenskap, spesielt Gunnar Thompsons bøker om alle som skal ha oppdaget Amerika før Columbus.
Poenget er enkelt: Når man kunne finne veien til Amerika var det fordi mange i bl.a. Norden tidlig brukte magnetiske instrumenter som leidarstein. Dette er imidlertid ikke omtalt i kilder, fordi bruken ble skjult av frykt for kirken, slik det bl.a. fremgår av fotnote 41 i Thompons Secret Voyages to the New World:
Istedenfor å ta mangelen på kilder som tegn på at noe ikke har skjedd, brukes det som bevis både på at det har skjedd og på hvor ille datidens kirke var.
En bredere gjennomgang av Fagsjekk finnes på Nei, kirken mente ikke at kompasset var djevelens verk.
Litteratur
- Needham, Joseph: Science and Civilisation in China, Vol IV, Part 1, Cambridge University Press, 1962.
- Needham, Joseph: The Shorter Science and Civilisation in China, Vol 3, Part 1, Cambridge University Press, 1986.
- Peregrinus, Peter: The Letter Of Peter Peregrinus On The Magnet, McGRAW PUBLISHING COMPANY, 1904
- Sparavigna, Amelia Carolina: Petrus Peregrinus of Maricourt and the Medieval Magnetism, Mechanics, Materials Science & Engineering (MMSE Journal), January 2016
- Temple, Robert: The Genius of China: 3,000 Years of Science, Discovery and Invention, paperbackutgaven fra Prion 1998, side 149-57.
- Thompson, Gunnar: The Friar’s Map of Ancient America 1360 AD: The Story of Nicholas of Lynn and the Franciscan Map of America, Guernsey Museum Monograph, Multicultural Heritage Series No. 3, L. Lee Productions, 1996.
- Thompson, Gunnar: Secret Voyages to the New World, Lulu.com, 2010
Takk til Jordan Madrid på Unsplash for fremhevet bilde.
