Middelalderens lærde brukte sin tanke på tåpelige ting som hvor mange engler det var plass til på en nålespiss. Det beviser hvor idiotisk man tenkte i en så mørk og uvitende tid.
Det er bare én feil med påstanden: Alt.
Myten er mest kjent fra en satirisk kommentar om Thomas Aquinas fra Isaac D’Israeli (1766-1848), men kan ikke spores lenger tilbake enn 1600-tallet, mer presist William Sclater (1575–1626). I ikke uvanlig protestantisk stil anklager han middelalderens lærde for å være opptatt av kuriøse spørsmål som englers antall, om de kan være “in one
place at one time; and how many might sit on a Needles point; and six hundred such like needlesse points”.
Sclater skjuler ikke at han driver med ordspill når han kobler “Needles point” til “needlesse points”.
Spørsmålet om «hvor mange engler som kan danse på en nålespiss uten å dytte borti hverandre» kan likevel ha vært en logisk øvelse. Svaret avhenger av om engler har fysiske legemer, noe som ble debattert på 1200-tallet [1]. Har de det, er antallet et endelig tall, har de ikke fysiske legemer, er svaret et uendelig antall.
Uansett hvor mange engler som kan danse på en nålespiss, nærmer antallet myter om middelalderen seg uendelig.
Kilde: Peter Harrison, Angels on Pinheads and Needles’ Points, January 2016 Notes and Queries 63(1)
Fotnoter:
[1]: Til dels knyttet til Aristoteles og tanken om hylomorfisme der poenget var at materie og form var uatskillelige. I så fall kunne det ikke eksistere noe som helst som ikke var materielt.
(Takk til Emma Fabbri for bilde på Unsplash)
