De seneste tiårene har flere bestselgere hevder at kirken fryktet og bannlyste tallet null fordi dette handlet om verditomhet. Vi finner påstanden i bestselgere som 1491 – New Revelations of the Americas Before Columbus (Charles C. Mann), Lost Discoveries (Dick Teresi), The Nothing That Is – A Natural History of Zero (Robert Kaplan) og Zero: The Biography of a Dangerous Idea (Charles Seife).
I følge andre episode av NRKs ellers gode programserie Siffer i 2011 skal paven også ha oppfattet titallsystemet som “djevelens verk”.
Imidlertid lar ikke noe av dette seg belegge av samtidige kilder. Myten kan skyldes en sammanblanding av motstanden i banklaug der regnskapsførere brukte kuleramme hvor null ikke så lett lot seg representere. Muligens blander man også med den forståelige motstanden i Europa mot å erstatte latinsk skrift med arabisk.
Det eneste kjente offisielle forbudet kom i byen Firenze som faktisk forbød arabertall i 1299, fordi 0 så lett kunne forfalskes til 6 eller 9, eller kunne plasseres flere ganger etter siste siffer.
Selv om romertall (som ikke hadde noe null) var standard, ble null brukt av matematikeren som ble pave, Sylvester I, rundt år 1000. Arabertall begynte ikke å komme i almen bruk i Europa før på 1300-tallet, men det tok fortsatt et par hundre år før dette var normen.
(Bildet er i public domain og viser et regnebord, Gregor Reisch: Margarita Philosophica, 1503).
