I populærvitenskap møter man av og til myten om at man i middelalderen så bading som syndig og forbød dette. Siden man ikke vasket seg i middelalderen, døde svært mange av dårlig hygiene.
Men dette er altså en myte. Kilder og illustrasjoner allerede fra 1100-tallet viser bading som en del av dagliglivet. Det var godt helseråd og anbefalt i legebøker. Kurbad var stor butikk.
Kritikken av bading handlet på utsvevelser som vi også i dag kunne sett som usunne, der noen bad fungerte omtrent som bordeller. Sykdommer og tidlig død handlet stort sett om dårlige boforhold, lite kunnskap om smitte og mangel på medisiner.
Man var på opptatt av renslighet på flere måter.
Det var god bordskikk å vaske hendene før og etter måltider. Hadde man tatt på mat, kunne den ikke legges tilbake på serveringsfat. Ingen skulle ta på nesen eller ørene under måltidet. Man skulle svelge maten før man drakk fra kopper også andre brukte.
I stedet for aldri å vaske seg, var noen i overkant opptatt av det. Så mye at en gutt druknet da han lente seg for langt over et vannkar for å vaske hender og tallerken.
Vi ser lite spor av dødsfall som følge av mangel på bad, men for noen kunne det altså bli for mye vann.
Litteratur
[Bathing in the Middle Ages av Keri Peardon, 2015
Did people in the Middle Ages take baths? (Medievalists.net)
Medieval Hygiene av Emma Felling, 2023.
