Astronomen Carl Sagan (1934-1996), en av de fremste forkjemperne for kritisk tenkning, hevdet i en bestselger om kometer skrevet sammen med Ann Druyan at paven bannlyste Halleys komet da den viste seg i 1456.
Sagan og mange andre tok dette som et eksempel på middelalderens mørke og kirkens frykt for astronomi og vitenskap.
Det var pave Callistus III (1378-1458) som angivelig ble så skremt da Halleys komet i 1456 dukket opp under tyrkernes beleiring av Beograd, at det krevde drastiske tiltak.
La oss derfor gjøre noe så drastisk som det Sagan flere ganger glemte når det kom til kirken, tro og vitenskap: Drive kritisk tenkning – og undersøke kildene.
Leter vi etter kilder til dette, finner vi … ingen.
Sagan har imidlertid ikke fisket dette ut av tom luft. Han har lest den franske fysikeren Laplace (1749-1827) som er den første vi vet som hevdet at paven hadde bannlyst kometen.
Laplace baserte dette på det eneste stedet som knytter paven til Haleys komet. Det er Vatikanbibliotekets første bibliotekar Bartolomeo Platinas (1421-81) omtale i hans pavekrønike fra 1475, skrevet noen tiår etter episoden.
Bakgrunnen var en sterk tyrkisk offensiv etter at de hadde inntatt Østromerrikets hovedstad Konstantinopel i 1453. Nå angrep tyrkerne Beograd og mange ble skremt da en stor komet viste seg på himmelen.
Platina foreller at “En sint og hårete komet viste seg i flere dager. Mens matematikerne [astrologene] spådde en stor pest, matmangel, eller en annen stor katastrofe, erklærte Callistus at man skulle be i flere dager for å avverge Guds vrede. Hvis en kastrofe truet menneskeheten, kunne den da bli vendt mot tyrkerne, en fiende av alt som blir kalt kristent. Han beordret også at kirkeklokkene skulle ringe midt på dagen som et signal til alle de trofaste om å røre Gud ved iherdige bønner og dermed hjelpe dem som var i konstant krig mot tyrkerne”.
I følge denne teksten ønsket paven å be om hjelp i kampen mot tyrkerne, ikke om å bannlyse en fysisk gjenstand. Bannlysning – eller altså ekskommunikasjon – handler om å nekte et medlem av kirken adgang til gudstjenester og sakramenter.
Selv paven trodde nok ikke at Haleys komet var en katolikk.
Men Platinas sitat stemmer ikke med samtidige kilder. Der er ikke kometen en gang omtalt.
Det paven forordnet 29. juni 1456 var
(I) At det på alle messer skulle fremføres en “oratio contra paganos” (bønn mot hedningene)
(2) At det daglig skulle ringes i klokkene og alle skulle fremsi bønnene Fadervår og Ave Maria tre ganger.
(3) Prestene og troende skulle gå i prosesjon første søndag hver måned og prestene preke om tro, tålmodighet og bot, for å vise tyrkernes grusomhet og få alle til å be om at det ble overvunnet.
Første søndagen var 4. juli og prosesjoner ble holdt i Roma. Samme dag begynte tyrkerne å beleire Beograd. Ti dager senere snudde kampen seg for de kristne og 21. juli ble tyrkerne drevet på flukt.
Muligens ikke på grunn av bønner og prosesjoner, men helt sikkert ikke fordi kometen ble bannlyst.
(Bildet viser en komet over Konstantinopel i 1566, Herman Gall/Wikimedia Commons)
