Læreboken Biologi 2 forteller ikke bare at “daværende kirke- og undervisningsminister Kjell Magne Bondevik” forsøkte å “hindre at evolusjonslæren ble med i læreplanen for grunnskolen på midten av 1980-årene“. [1]
Boken trekker også linjer tilbake og hevder at den katolske kirken på 1700-tallet gikk hardt ut mot vitenskap som stred med Bibelen, ikke minst greven av Buffon, Georges-Lous Leclerc:
“Franskmannen George Buffon (1707-1788) var den første som antydet at
levende organismer kunne forandre seg over tid, noe han blant annet baserte på studier av fossiler. Han skjønte likevel at en slik idé ville være ytterst kontroversiell med tanke på den katolske kirken og dens bibelsyn. Han skjulte derfor ideene sine i et enormt naturhistorisk verk over 44 bind, hvor han beskriver alle de arter som den gangen var kjent. Det var da heller ingen i kirken som oppdaget hans dristige påstander før flere hundre år seinere.”
Som så ofte i læremidler oppgis ingen kilder til påstander om vitenskapshistorie. Ser man på det vi har av kilder av og om Buffon, er det ikke mulig å finne støtte til noe av dette, slik James Hannam viser i en kildebasert diskusjon om hva som faktisk skjedde.
Første bind av Buffons Histoire Naturelle kom ut i 1749, betalt av den franske kongen. Første opplag ble utsolgt på seks uker. Verket ble straks oversatt til engelsk, hollandsk og tysk.
Og ble det mest solgte leksikonet på hele 1700-tallet.
Man la kort sagt godt merke til innholdet. Noen mislikte det, andre roste det. Buffon fikk bred støtte fra den pavestøttede katolske jesuittordenen. Så stor at det endte med fire artikler på tilsammen 100 sider i deres tidsskrift Journal de Savant, det eldste akademiske tidsskriftet i Europa.
Dessverre provoserte dette en annen gruppe. Jesuittenes motstandere jansenittene hadde ingen støtte fra paven, men tilhørte en reaksjonær gruppe med appell blant folk flest. De krevde at verket ble fordømt av Sorbonne, det teologiske fakultetet ved universitetet i Paris.
Der forsøkte man imidlertid å holde seg i ro. Det var vanskelig å gå hardt ut mot noe som var publisert i kongens navn, og det var uansett kun kongen som kunne stanse eller sensurere utgivelser.
Jansenittene fikk imidlertid såpass mye folkelig medhør at de ansvarlige ved Sorbonne så seg nødt til å starte en formell prosess for ikke selv å bli kritisert for liberalteologi.
Dette endte med at Buffon fikk tilsendt papirer der han signerte på at han trakk tilbake støtende avsnitt og ikke mente noe annet enn hva kirken stod for.
Det hele var et spill for galleriet. Buffon endret ikke ett ord og fortsatte å publisere gamle og nye bind til det 36. (og ikke 44.) var ferdig i 1788.
Siden verken paven eller andre i Roma var involvert, kan det muligens stemme at den katolske kirken ikke oppdaget hans “dristige påstander før flere hundre år seinere”. Når det likevel ikke er noen kilder til en slik oppdagelse, er imidlertid nok også denne påstanen i læreboken en myte.
Eller kanskje er grunnen at de ennå ikke har oppdaget Buffons verk. Når det skjer, blir det i såfall spennende å høre reaksjonen.
Litteratur og kilder:
Grønlien, Tandberg, Tsigaridas og Ryvarden: Biologi 2, Gyldendal (2014). Boken er for programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram.
James Hannam: Comte de Buffon and the Sorbonne, Quodlibeta 21.01.2009
Noter:
[1] Grønlien, Tandberg, Tsigaridas og Ryvarden (2014), s. 36.
[2] Grønlien, Tandberg, Tsigaridas og Ryvarden (2014), s. 33.
Bildet av kapellet ved Sorbonne er basert på Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 international
