En rekke lærebøker fremstiller opplysningstiden som en kamp mellom tro og vitenskap. Kirken står på den ene siden og mente alle svar fantes i Bibelen, mens de som drev med vitenskap ville finne ut mer.
Dermed kan Relevans 8 – samfunnsfag for ungdomstrinnet (Gyldendal 2020) hevde at
“Alle var ikke enige med kirken i dette. Noen ønsket å finne ut mer om naturen enn det Bibelen kunne forklare. For å få svar på spørsmålene sine drev disse vitenskapsfolkene med systematiske studier. Mange var opptatt av verdensrommet og naturen. De ville forklare sammenhengene i naturen».
I følge læreboken endte det med et sviende nederlag for kirken:
«Gjennom studiene sine viste vitenskapsfolk at naturen ikke er styrt av Gud, men av naturlover» (side 72).
Imidlertid bygger dette på en stor og grunnleggende misforståelse. Det er betenkelig hvis den er sentral eller i det hele tatt nevnes i formidling av opplysningstiden. Alle ønsker en undervisning bygget på vitenskap, og ikke på myter om historien.
Likevel er det vanskelig å finne lærebøker som forklarer at selve uttrykket «naturlover» henger tett sammen med troen på Gud som lovgiver bak naturen. For klassisk kristen tro er nettopp at Gud styrer naturen gjennom prosessene eller lovene han har lagt ned i den, det som av og til kalles sekundærårsaker.
Dermed kan forordet til verdens kanskje største fysikers hovedverk, Principia av Isaac Newtons (1642-1726) fra 1687, understreke at det er Gud som er kilden til “alle lovene som kalles naturlover, der det er mange spor av den høyeste visdom”. Siden Gud er fri til å lage de lover han vil, kan vi ikke bare spekulere oss frem til dem, men bruke “observasjoner og eksperimenter”. [1]
Vi ser det samme i århundrene før og etter. Det er ingen grunn til å bli overrasket over at den norske biskopen Johan Ernst Gunnerus (1718–1773) så sterkt kjempet for å stifte et selskap i Trondheim for å fremme vitenskap.
Dette Vitenskapsselskapet skulle befatte seg med fag som talekunst, diktning, historie og naturhistorie, fysikk, økonomi og “de naturlige tings formål”. Gunnerus skrev et brev i 1758 der han understrekte at mottakerne har plikt til å fremme det allmennes beste, og at slike vitenskaper er noe som virkelig trengs for folk flest.
Målgruppen var rett og slett prester.
De oppfordres til å sende inn tekster og vise sin kunnskap for det nye vitenskapsselskapet. Alt vil bli lest opp for selskapet og de beste artiklene trykket.
Det bør ikke overraske at Gunnerus i tillegg til det som er nevnt over, også trekker frem studier av guddommelige spor («Øjemerke») i naturen.
Det er rett og slett et «hyrdebrev» Gunnerus sender ut – et opplysende og formanende brev – både i Tyskland og Danmark. Siden målgruppen skulle være folk flest, måtte tekstene være på det hjemlige skriftsspråket og ikke latin.
I stedet for å avvise naturvitenskap, forventet altså biskop Gunnerus at prestene skulle studere naturen og spre kunnskapen.
Da Det Trondhjemske selskab ble opprettet i 1760, tok det bare ett år før det kunne utgi en serie med Det Trondhjemske selskabs skrifter.[2]
Biskopen selv ga for øvrig ut 40 vitenskapelige bidrag, fra biologi- og mineralstudier til økonomi.
Kilder:
Jeffrey Koperski: Divine action, Determinism, and the Laws of Nature, Routledge 2020
Merethe Roos og Johan Tønneson (redaktører): Naturvitenskap i norske offentligheter gjennom fire århundrer, Cappelen Damm Akademisk, 2017.
Noter:
[1] Forordet er av en annen matematiker, Roger Cotes og lyder slik i originalen: «Surely, this World – so beautifully diversified in all its forms and motions – could not have arisen except from the perfectly free will of God, who provides and governs all things. From this source, then, have all the laws that are called laws of nature come, in which many traces of the highest wisdom and counsel certainly appear, but no traces of necessity. Accordingly we should not seek these laws by using untrustworthy conjectures, but learn them by observing and experimenting» (som sitert i kapittel 4 i Koperski (2020). Mer om dette finnes også i Henry (2004).
[2] Kjell Lars Berge: Utviklingen av en naturvitenskapelig skrift- og tekst i 1700-tallets Danmark-Norge, i Sann opplysning? Naturvitenskap i norske offentligheter gjennom fire århundrer, redigert av Merethe Roos og Johan Tønneson, Cappelen Damm Akademisk 2017, s. 86–87.
