Mytekalender

År 391: Biblioteket i Alexandria ble ikke ødelagt

Bjørn Are Davidsen

Publisert 16 september 2020

Etter at den britiske historikeren Edward Gibbon hevdet dette på 1700-tallet, var det lenge en vanlig oppfatning at kristne fryktet antikkens kunnskap så mye at de raserte biblioteket i Aleksandria i år 391.

Dette er imidlertid en myte som heller ikke stemmer med kildene Gibbon hadde – som er de samme vi har i dag.

Dette sagnomsuste store biblioteket knyttet til institusjonen Museion, oppkalt etter de ni greske musene, ble opprettet rundt år 300 f.Kr. og blomstret i det neste århundret. Det ble imidlertid utsatt for en rekke tap og ødeleggelser mellom midten av 100-tallet f.Kr. og 200-tallet etter, ved slitasje, råte, brann, tyveri, tsunami, krig og opprør.

Antagelig hadde det lenge ikke vært spor av biblioteket da myndighetene i år 391 rev Serapistempelet som var brukt som festning av en opprørsgruppe. I hvert fall forteller selv ikke kilder som var kritiske til kristne at noen skrifter gikk tapt, selv om en sidebygning tidligere hadde rommet et datterbibliotek.

I realiteten hadde det store biblioteket sin blomstringstid i århundrene før Kristus. I århundrene etter mistet det sin priviligerte posisjon og støtte og ble dels økonomisk utarmet og dels (eller helt) rasert ved flere anledninger, med samlinger i langt mindre skala.

OPPDATERT 1.3.2023 med mer om når biblioteket ble (eller kan ha blitt) ødelagt – og når det ikke ble det:

Når ble biblioteket ødelagt?

Det er ikke enkelt å finne et bestemt tidspunkt, siden det er så mange anledninger bokruller i Alexandria ble ødelagt.

1: Under Ptolemaios VIII på 140-tallet f.Kr., etter en borgerkrig der han utropte seg til farao og utviste alle greske intellektuelle fra Alexandria. Biblioteket ble liggende brakk i mange år og flere som ble utvist tok antagelig med seg skriftruller. Siden vi her snakker om skjøre papyrusruller, må uansett mange som ble liggende igjen ha blitt ødelagt i det fuktige klimaet. Vi har ingen kilder til hvor mye som var igjen århundret etter, eller til noen omfattende nykopiering av tekster.

2: Under Julius Cæsar i år 47 f. Kr., selv om dette sannsynligvis var bøker i et havnelager, klar for eksport.

3: Under det jødiske opprør i år 116. Dette endte i bitter geriljakrig som det skulle ta over ti år å stanse. Da keiser Hadrian besøkte byen i 130, lot han de raserte deler gjenoppbygge og grunnla et nytt bibliotek, i Caesareum.

4: Tidlig på 200-tallet ble byen angrepet og plyndret av keiser Caracalla som hevn for pøbelens hån. Han stanset keiserlige bidrag til Museet, og forviste alle utledninger fra læresetet.

5: Under opptøyer i 265, behørig slått ned av romerne, men ikke før store deler av byen var rammet av beleiringen, sannsynligvis også boksamlingene.

6: Da keiser Aurelian på 270-tallet knuste et opprør ledet av dronning Zenobia, ble biblioteket dramatisk redusert eller ødelagt

7: Under keiser Diokletians plyndringer på slutten av 200-tallet (Marcellinus skrev på 300-tallet at byen “nå mistet det området som het Bruchion som så lenge hadde vært bostedet for byens fremste”. Noen få år senere skriver Epifanus at i det samme området der biblioteket hadde vært, “er det nå en ørken”.)

8: En tsunami i juli 365 drepte tusener, store skip ble slengt inn i byen, noen så langt som 3 kilometer.

Når ble så biblioteket ikke ødelagt?

Det er selvsagt på de fleste datoer, men her er to av de mest sentrale, fordi det er knyttet myter til begge

1: Da Serapistemplet ble ødelagt i år 391. Etter at det var brukt som festning i en lokal strid valgte patriarken Theofilus å rive murene og fjerne statuene for å ødelegge templets strategiske og symbolske betydning. Siden templet var knyttet til et nabobygg som tidligere hadde lagret en rekke bøker og ruller i et datterbibliotek, har enkelte tenkt at disse gikk med da man rev templet, men ingen kilder omtaler ødelagte skrifter.

2: Da araberne erobret byen i år 640. En anekdotisk fortelling fra 1200-tallet om at khalifen Omar brant skrifter i mange måneder fordi han skal ha sagt at “hvis bøkene i biblioteket er i overenstemmelse med Allahs bok, kan vi greie oss uten, er de ikke i overenstemmelse, er det ingen grunn til å ta vare på dem”.

Litteratur:

Bjørn Are Davidsen: Da jorden ble flat, Lunde forlag, 2010.

James Hannam: The Mysterious Fate of the Great Library of Alexandria, 2013 [2003]

Tim O’Neill: THE GREAT MYTHS 5: THE DESTRUCTION OF THE GREAT LIBRARY OF ALEXANDRIA, 2017

SNL: Biblioteket i Alexandria

Edward J. Watts: City and School in Late Antique Athens and Alexandria. University of California Press, 2006.

(Takk til Austrian Archaeological Institute for bildet av Celcus’ bibliotek i Efesos, ett av mange i andre byer enn Alexandria i antikken og århundrene etter)

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.