Det er ganske seiglivet påstand i noen lærebøker og leksika at den romerske keiser Theodosius «forbød hedensk gudsdyrkelse i 392, og de olympiske leker ble arrangert siste gang i 393».[1]
Det er bare én hake ved påstanden: Ingen kilder støtter den. [2]
Dermed finner vi ikke overraskende mange spor av idrettsleker i Olympia så sent som på 500-tallet – og i over tredve andre byer i Østromerriket, selv om lekene ikke lenger var til ære for de gamle gudene. Men lekene var populære, kanskje mest dem i Antiokia. Samtidig kostet det mye å vedlikeholde arenaene på steder med jordskjelv og flom.
Dermed ble byene stadig mer avhengige av private sponsorer som over tid mistet interessen. Da araberne erobret store deler av Middelhavsområdet på 600-tallet, ble det for vanskelig å holde lekene i gang. Østromerriket fikk en kraftig økonomisk knekk, og mange kystbyer ble forlatt eller flyttet opp i fjellene for å være beskyttet for pirater.
[1] https://snl.no/Theodosius_den_store, besøkt 06.05.2020
[2] Remijsen, Sofie (2015). The end of the ancient Olympics and other contests: why the agonistic circuit collapsed in late antiquity, The Journal of Hellenic Studies, Volume 135 2015, side. 147-164, https://doi.org/10.1017/S0075426915000117
