Mytekalender

År 415: Hypatia ble ikke drept fordi hun var kvinne eller filosof

Bjørn Are Davidsen

Publisert 15 oktober 2020

Kirken lot den nyplatonske matematikeren og filosofen Hypatia (350?-415) drepe fordi hun var hedning, kvinne og filosof. Vi finner ikke det bare i populære filmer som Agora, men også i artikler som fremstår faglige.

For noen er dette ikke noe mindre enn mordet som innledet middelalderen:

“– Hypatias grusomme død har for all framtid blitt stående som et minnesmerke over intoleranse, kvinnediskriminering og forfølgelse av annerledes troende. Mordet markerer et tidsskille, mellom antikkens opplyste livsanskuelse og den mørke, vitenskapsfiendtlige middelalderen, sier Audun Holme, professor emeritus i matematikk ved Universitetet i Bergen”.

Dette stemmer imidlertid dårlig med kildene, slik faghistorikere viser, senest Tim O’Neill i 2020.

Ja, Hypatia ble ikke drept fordi hun var kvinne eller filosof. Bakteppet var som så ofte en maktkamp. I Alexandria på denne tiden var det en sterk spenning mellom byens to kristne ledere, patriarken Kyrill og prefekten Orestes.

Kyrill kan ha oppildnet en kristen mobb, med noen asketiske ørkenmunker i spissen, til å rydde Hypatia av veien, siden hun støttet Orestes. Kanskje tenkte Kyrill det ville sende et signal når selv en så populær person kunne risikere dette, hvis de ikke holdt seg til ham i stedet.

Men dette slo tilbake på ham selv, både dengang og i all ettertid. Navnet er for alltid forbundet med makt, provokasjoner og drap.

Hans etterdømme ble ikke bedre av at Hypatia var godt likt blant mange kristne. Brevene vi har fra en av hennes studenter, den senere biskop Synesios, understreker dette. Han nevner Hypatias nære kristne venner og hilser til kretsen rundt henne, “først til fader Theoteknus og broder Athanasius og til alle de andre. Og skulle noen ha kommet i tillegg til disse og han er deg kjær, skylder jeg ham takknemlighet nettopp fordi han er deg kjær”.

At Synesios setter Hypatia høyt, ser vi også når han i et senere brev ber henne vurdere to av hans egne bøker, før de er publisert.

Også andre innflytelsesrike kristne støttet Hypatia. Som nevnt var byens politiske leder Orestes, en personlig venn. Det ble skjebnesvangert når rivalen var en maktpolitiker av de sjeldne. Kyrill slo hardt ned på sine motstandere, enten de var av kristne, jøder eller hedninger.

Drapet på Hypatia ble ikke tatt godt i mot. Slik Sokrates Skolastikus (380-439) forklarte måtte Kyrill og den aleksandrinske kirke “tåle hård kritikk for dette. For de som går Kristi vei står fremmed for mord og kamp og all vold». Imidlertid var de skyldige som så ofte velstående nok til å bestikke seg bort fra straff.

Enda så tragisk hendelsen var, innledet den ikke noe mørke. Kristne og nyplatonske filosofer fortsatte å undervise i antikkens naturfilosofi i Aleksandria og andre byer i generasjonene etter.

Kilder:
Michael A. B. Deakin: The Primary Sources for the Life and Work of Hypatia of Alexandria. History of Mathematics Paper 63, August 1995, Mathematics Department, Monash University, Clayton 3168, Australia
Maria Dzielska: Hypatia of Alexandria, Harvard University Press, 1996.
Tim O’Neill: THE GREAT MYTHS 9: HYPATIA OF ALEXANDRIA
Kari Vogt: Filosofiens rettmessige herskerinne – Hypatia fra Alexandria, fra samlingen Den skjulte tradisjon – skapende kvinner i kulturhistorien, redaktør Kari Vogt, Sigma Forlag AS, 1982.
E.J. Watts: City and School in Late Antique Athens and Alexandria. University of California Press, 2006.

(Illustrasjonen er Louis Figuiers fremstilling av drapet på Hypatia, fra hans illustrerte verdenshistorie i 1866)

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.