År 415: Hypatia blir ikke drept fordi hun er kvinne eller filosof

Påstanden er sterk og klar: Kirken lot den nyplatonske matematikeren og filosofen Hypatia (350?-415) drepe fordi hun var hedning, kvinne og filosof.

I mye populærvitenskap, og ikke bare i så polemiske varianter som Filosofi for begynnere, symboliserer dette ikke noe mindre enn slutten på den frie vitenskapelige tenkning og fremveksten av kristne dogmer – uten at det alltid er klart hva man oppfatter som verst.

Det er uansett forståelig at man ironiserer over mangelen på nestekjærlighet i kirkens ledelse.

Flere ser drapet på Hypatia som mordet som innledet middelalderen:

“– Hypatias grusomme død har for all framtid blitt stående som et minnesmerke over intoleranse, kvinnediskriminering og forfølgelse av annerledes troende. Mordet markerer et tidsskille, mellom antikkens opplyste livsanskuelse og den mørke, vitenskapsfiendtlige middelalderen, sier Audun Holme, professor emeritus i matematikk ved Universitetet i Bergen”.

Av mange grunner stemmer slike vinklinger svært dårlig med kildene, slik faghistorikere viser på tvers av livssyn, senest Tim O’Neill i 2020.

Ja, Hypatia ble drept, men ikke fordi hun var kvinne eller filosof.

Bakteppet var som så ofte en maktkamp. I Alexandria på denne tiden var det en sterk spenning mellom byens to kristne ledere, patriarken Kyrill og prefekten Orestes.

Kyrill kan ha oppildnet en kristen mobb, med noen asketiske ørkenmunker i spissen, til å rydde Hypatia av veien, siden hun støttet Orestes. Kanskje tenkte Kyrill det ville sende et signal når selv en så populær person kunne risikere dette, hvis de ikke holdt seg til ham i stedet.

Men dette slo tilbake på ham selv, både dengang og i all ettertid. Navnet er for alltid forbundet med makt, provokasjoner og drap.

Hans etterdømme ble ikke bedre av at Hypatia var godt likt blant mange kristne. Brevene vi har fra en av hennes studenter, den senere biskop Synesios, understreker dette. Han nevner Hypatias nære kristne venner og hilser til kretsen rundt henne, “først til fader Theoteknus og broder Athanasius og til alle de andre. Og skulle noen ha kommet i tillegg til disse og han er deg kjær, skylder jeg ham takknemlighet nettopp fordi han er deg kjær”.

At Synesios setter Hypatia høyt, ser vi også når han i et senere brev ber henne vurdere to av hans egne bøker, før de er publisert.

Også andre innflytelsesrike kristne støttet Hypatia. Som nevnt var byens politiske leder Orestes, en personlig venn. Det ble skjebnesvangert når rivalen var en maktpolitiker av de sjeldne. Kyrill slo hardt ned på sine motstandere, enten de var av kristne, jøder eller hedninger. Slik Kari Vogt understreker i Filosofiens rettmessige herskerinne – Hypatia fra Alexandria, er det mest plausible motivet at Kyrills politiske tilhengere antok at Hypatia støttet Orestes, og ikke så mulighet til å vinne frem så lenge hun var live.

Drapet ble uansett ikke tatt godt i mot, heller ikke av kristne. Slik Sokrates Skolastikus (380-439) forklarte måtte Kyrill og den aleksandrinske kirke “tåle hård kritikk for dette. For de som går Kristi vei står fremmed for mord og kamp og all vold». Imidlertid var de skyldige som så ofte velstående nok til å bestikke seg bort fra straff.

Enda så tragisk hendelsen var, innledet den ikke noe mørke. Kristne og nyplatonske filosofer fortsatte å undervise i antikkens naturfilosofi i Aleksandria og andre byer i generasjonene etter.

Kilder: