Til tross for påstander i populærvitenskapelige bestselgere ble ikke siste nedtegnede astronomiske observasjon i vesten gjort av den nyplatonske filosofen Proclus i år 475, før Copernikus tok opp stafettpinnen over tusen år senere.[i]
Tvert i mot har vi svært mange eksempler på slike observasjoner i hele middelalderen.
Samtidig var det utvilsomt nedgangstider for mange slags vitenskaper, noe begynte allerede på 200-tallet. Grunnen var imidlertid ikke en kirkelig motstand slik det hevdes i en del populærvitenskap, men dårligere økonomi, spesielt etter Vestromerrikets fall i år 476 [ii].
Likevel har vi tross folkevandringer, kaos og krig, astronomiske observasjoner også i århundrene etter.
Når vi har bevart kunnskapen om Proclus’ og andres observasjoner, er det nettopp takket være klostrenes innsats for å kopiere antikke verker, sammen med det vi har bevart fra arabiske tekster.
[i] McCluskey, Astronomies and cultures in Early Medieval Europe, Cambridge University Press, 1998. Se også Theme: Medieval astronomy in Europe, https://www3.astronomicalheritage.net/index.php/show-theme?idtheme=16
[ii] Mot all fornuft, Bjørn Vassnes i Klassekampen 18.5.2005, basert på Charles Freemans Closing of the Western Mind (2002). Sammen med William Manchesters A World lit only by Fire (1995) er muligens Freemans bok den som mest har forsterket mytene om tro og tanke i senantikken og middelalderen.
(Takk til Maarten Verstraete på Unsplash for bildet)
