Har læremidler for mye slagside, med en politisk eller livssynsagenda? Det er i ikke uvanlig å høre klager om at de er for venstreorienterte eller for høyreorienterte. I hvert fall er de for positive til kristendom – eller for negative.
Man hører sjeldnere at de er for lite mørke om middelalderen.
Det er ikke enkelt å svare på spørsmål om slagside uten å møte seg selv i døren. Å si noe med substans, krever en god analyse – minst så omfattende at det kan nærme seg en mastergrad som denne.
Hva ligger bak?
Et viktig område er hvordan læremidler begrunner verdier og menneskerettigheter. Hva sies om bakgrunnen, den historiske utviklingen? Hvor mye skal læremidler legge vekt på skolens formålsparagraf om å bygge på «grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon»?
Og hvor godt klarer man å formidle hva dette handler om?
Ett eksempel er Den amerikanske uavhengighetserklæringen. En rekke læremidler trekker denne frem som et viktig steg på veien mot menneskerettigheter.
Men hva forteller de at den faktisk sier?
I originalen leser vi at «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness».
Det lyder ikke helt slik i alle norske læremidler.
I Kosmos 8 (Fagbokforlaget, 9. opplag 2017) heter det at «amerikanerne slo fast at alle mennesker er født frie og like».
Vi ser tilsvarende i læreverket Pilot – samfunnskunnskap for videregående skole (Gyldendal, 2020):
«I den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 – et viktig historisk menneskerettighetsdokument – het det for eksempel at det var selvinnlysende at alle menn var født like, og at de hadde visse umistelige rettigheter».
Når Gud fjernes fra originalteksten
Kapitlet er skrevet av to kompetente forfattere, juristene Anine Kierulf og Marius Mikkel Kjølstad. Det ingen tvil om det er bevisst at både Gud og Skaperen er utelatt. Så bevisst at det er omtalt i teksten:
«I den amerikanske uavhengighetserklæringen mente man at menneskerettighetene var gitt av Gud. En del mennesker tenker at det er slik, men i dag er menneskerettighetene vedtatte regler som er gitt av mennesker, for mennesker. Denne tilslutningen, der folket selv er kilde til de rettigheter stater plikter å sikte, kan faktisk gi et sterkere argument for at menneskerettighetene er universelle».
Den opprinnelige tanken
Pilot trekkes også frem et annet poeng, muligens et stykke på vei ment som en spøk med pedagogisk effekt:
«For oss er det selvinnlysende at amerikanerne glemte noe viktig: At menneskerettighetene gjelder likt for kvinner og menn».
Slike ordspill kan gi viktige aha-opplevelser, men sier lite relevant om hva som ligger bak teksten.
Ja, elever må gjøres bevisste på at likeverd gjelder alle, men det betyr ikke at oversettelsen av «all men» med «alle menn» er god. På norsk er det vanlig med «alle mennesker», og det er vanskelig å argumentere for at amerikanerne på 1700-tallet mente å si noe konkret om kjønn.[i] Tanken kan i stedet ha vært å understreke noe mer abstrakt om folket – «The People» – eller nasjonen, altså at alle folk har like stor rett i å styre seg selv. Dermed hadde amerikanerne rett til uavhengighet fra den britiske kongen.
Når heller ikke «født» treffer så godt, er det av andre grunner – og noen ganger kan det forsvares. For noen oversettelser som sier «født» tar med mer av teksten og får dermed likevel plass til skaperen, som Skoletorget og Alle tiders historie (i 2020-utgaven på side 257):
«Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse».
Blant læremidler som faktisk sier «skapt like» er en oppgave i Filosofi i skolen:
«Vi holder disse sannheter for å være selvinnlysende, at alle menn(esker) er skapt like, at de er utstyrt med visse umistelige rettigheter, og blant disse er liv, frihet og søken eller lykke». Til gjengjeld droppes skaperen i andre del av setningen.
Oppslaget Politisk system i utakt med den nye tiden på NDLA for VG3 har med «alle mennesker var skapt like» i en bildetekst mens hovedteksten siterer originalens «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal».
Det er vanskelig å se noe mønster. Bortsett fra Pilot oversetter alle det engelske «men» med mennesker, men ellers veksler det om man sier født eller skapt. Så lenge sitatet har med at «alle er gitt visse umistelige rettigheter av sin skaper», mister ikke elevene mye av sammenhengen på at første del sier født. Men har man heller ikke med dette med Skaperen, forsvinner mye av den historiske og verdimessige sammenhengen.
Begrunnelse for menneskeverdet
Er det så bedre å begrunne menneskeverdet i avtaler enn i Skaperen? Det kan sikkert diskuteres. Kanskje er den viktigste forskjellen noe som ikke nevnes i læremidlene jeg har sett på: Er likeverd kun noe vi (eller noen) er enige om, men ikke noe som faktisk finnes? I så fall er det slik at hvis vi avtaler noe annet, er vi ikke lenger likeverdige.
Mens det altså er slik at om i er skapt likeverdige, ER vi dette – (altså ontologisk for å bruke et filosofisk ord). Likeverdet er da ikke avhengig av hva myndigheter i ulike land mer eller mindre foreløpig eller «tilfeldigvis» blir enige om. Det kan ikke skifte over tid og fra land til land.
Ja, det er opplagt at problemet med å begrunne menneskerettighetene i en Skaper, er at ikke alle støtter en slik tro. Men også det å begrunne menneskerettighetene i avtaler, har problemer. Bygger man kun på avtaler, kan man se ut til å støtte at menneskerettighetene ikke har noen reell eksistens ut over denne teksten. Hvis stater eller grupper ønsker å bryte med eller ikke følge avtalen, fordi den ikke lenger tjener deres interesser, hva kan vi da si for å få dem til å skifte mening?
Sier likeverd noe virkelig om oss – noe om hvordan vi faktisk er? Er det mer enn noe som vi nedfeller i avtaler fordi vi ser det som nødvendig for å skape gode og trygge liv?
Selvsagt er det viktigste hvordan likeverd praktiseres. Der har mange mye å svare for, i fortid og nåtid. Internasjonalt forpliktende avtaler skal sikre eller bidra til at menneskerettigheter blir mer enn skrivebordsøvelser. Men elever bør få kjennskap til bakgrunnen for likeverdstanken i Uavhengighetserklæringen. Er vi ikke skapt likeverdige, kan vi ikke knytte likeverdet til vår fødsel – siden vi alle er født med større eller mindre ulikheter.
De som skrev Den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776 tenkte ikke «biologi», men «teologi». Selv om noen av dem også kunne skrive at vi var født likeverdige, var deres bakteppe det selvinnlysende i at vi var skapt likeverdige, siden «født» og «skapt» for dem her betydde det samme.
For norske elever på 2020-tallet er ikke dette like selvinnlysende. Norske læremidler bør dermed være ekstra tydelige når de skal formidle hva Uavhengighetserklæringen sier og tankene som lå bak.
Viser så disse læremidlene en slagside?
Nei, tvert imot ser vi muligens det motsatte. Man synes så opptatt av ikke å ha en slagside, at man blir for overfladisk. Men har vi virkelig en samfunnsutvikling der det ikke er stort behov for noe å forankre verdier i?
Det er i hvert fall vanskelig å finne læremidler som viser at likeverd og menneskerettigheter har noe direkte å gjøre med «grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon».
Lærere bør likevel gi god anledning til det i en samtale om Uavhengighetserklæringen.
Fotnoter
[i] Dette er samme ordspill som i Ringenes Herre der Heksekongen utbasunerer at “ingen mann kan drepe meg”, bare for å bli drept av Éowyn, altså en kvinne. I nyere tid finner vi det i musicalen Hamilton der Angelica Schuyler synger «We hold these truths to be self-evident – That all men are created equal – And when I meet Thomas Jefferson I’mma compel him to include women in the sequel!».
