Lærebok

Faktafeil: «I middelalderen trodde folk flest at jorda var flat.»

Bjørn Are Davidsen

Publisert 14 september 2020

Det er den mest seiglivede myten av alle, men heldigvis sier stadig færre læremidler at man i middelalderen mente jorden var flat. For det er lett å finne ut at verken kirken eller andre trodde dette.

Det har dessverre vært en gjenganger i læremidler at kirken i middelalderen sa at jorden var flat. Noen ganger tar dette helt av, som påstanden om at katolikker holdt fast på dette helt frem til 1800-tallet, ifølge KRLE-boka 8-10.

«På 1500-tallet la den polske vitenskapsmannen Kopernikus fram en teori om at jorda var rund, og at den gikk i bane rundt sola. Det tok 300 år før kirken godtok dette».

I skolen finner vi den tilbake til 1863, i Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet.

«En Italiener, Kristofer Kolumbus eller Kolombo, hadde erhvervet sig stor Sømands-Dyktighed, han havde ogsaa ved at tænke over Jordens Skikkelse overbevist sig om, at den måtte være en kugle. Han troede derfor, at man maatte kunne reise rundt om den, ja at det endog vilde være lettere at seile lige over havet til Indien end langs kysten av Afrika.

Men Regjeringene vare den gang saa lide opplyste, at flere Konger til hvilke Kolumbus henvendte sig, ansaa ham for en Drømmer».

Den kanskje mest innflytelsesrike norske læreboken er Nordahl Rolfsens Læsebok for folkeskolen. I 1906-utgaven leser vi at  

«De gamle grækere hadde vært gløgge nok til at regne ud at jorden maatte være rund, slig at den som bare seilte langt nok vest fra Spanien maatte komme til Indien. Dette trodde de kristne stod i strid med bibelen, og i mange hundred aar mente selv de kyndigste at jorden var en aflang firkantet skive, med hav rundt om».

Troen på at man i middelalderen mente jorden var flat, vokste frem i kjølvannet av Washington Irvings Columbus-biografi fra 1828.  Noe av grunnen var nok den sterke tradisjonen for kirkekritikk på denne tiden.

Myten virker umulig å bli kvitt. Vi finner den selv i svært gode læremidler. Som når I ettertid forteller at på 1500-tallet avviste Kopernikus «tanken om at jorda var flat, slik mange hevdet». Og dermed risikerte mye: «Han visste at paven og kirken ville straffe og fordømme han for å tale imot bibelens lære».

Og I ettertid er ikke hvilken som helst lærebok. I 2017 fikk den sølvmedalje i kåringen av Europas beste læreverk.

Heldigvis er det ikke vanskelig å finne kilder til hva de lærde mente. Jordens form har vært kjent i over to tusen år. Aristoteles demonstrerte den og Eratosthenes regnet ut størrelsen. På 1200-tallet bruker Thomas Aquinas i svaret til andre innvending til det første spørsmålet i Summa Theologica et opplagt eksempel for å være sikker på at studentene tok poenget. [1]

Og hva kunne være mer opplagt enn at jorden er rund?

«Vitenskaper skiller seg fra hverandre ved måten de når fram til kunnskap. Astronomen og fysikeren kan begge bevise samme konklusjon, for eksempel at jorden er rund».

Middelalderens mest kjente verk, Dantes guddommelige komedie, starter i Jerusalem og går gjennom infernos kretser på vei mot sentrum av den runde jord. Deretter videre til Skjærsildens Berg på motsatt side av kloden.

At jorden er rund, er også nøye beskrevet i den norske læreboken Kongespeilet fra 1200-tallet. Andre bøker viser illustrasjoner med personer på alle deler av jordkloden, på siden, over og under.

Kunsten er ikke mindre tydelig. I en mosaikk fra 500-tallet i San Vitale-basilikaen i Ravenna har Kristus jordkloden som tronstol. I høymiddelalderen fremstilles Karl den store ofte med et såkalt rikseple i hånden. Det symboliserer jordkloden med et kors øverst, for å vise at Kristus er herre over hele jorden.

Men folk flest leste da ikke Thomas? Ingen bonde i Norge hadde vel Dante på nattbordet? Eller Karl den store i stua?

Nei, men mange hadde Sankt Olav i hodet og i hjertet. Og forbandt ham med bildene i kirken. Når mange ser ham for seg i dag, er det nok basert på motivet der han får banesår. Men et annet er vel så vanlig i middelalderens kirker.

Sankt Olav som holder den runde jordkloden i venstre hånd.

Detalj fra Olavsfrontalet i Nidarosdomen.
Fotograf: Bjørn Are Davidsen

Det er ikke slik at kirken trodde jorden var flat og fordømte alle som mente noe annet. I 2020 bør lærebøker understreke det motsatte: Dess frommere du var som kristen, jo bedre visste du at jorden var rund.

I dag er kanskje det mest kjente av slike bilder Olavsfrontalet i Nidarosdomen, opprinnelig fra Haltdalen stavkirke. Vi har utallige Olavsfigurer med samme motiv. Er det noe vi kan være sikre på, er det at nordmenn i middelalderen ikke trodde jorden var flat.

[1]: Thomas Aquinas skriver i Summa Theologica (Del 1, første spørsmål): “Reply to Objection 2. Sciences are differentiated according to the various means through which knowledge is obtained. For the astronomer and the physicist both may prove the same conclusion: that the earth, for instance, is round: the astronomer by means of mathematics (i.e. abstracting from matter), but the physicist by means of matter itself.” – https://www.newadvent.org/summa/1001.htm

Kilder:

Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet («udgiven efter offentlig Foranstaltning»), J.W. Cappelen forlag 1863, side 156. Forfatter ikke oppgitt, men senere tilleggssbøker er av Peter Andreas Jensen.

Læsebok for fokeskolen, Nordahl Rolfsen, Jacob Dybwads forlag, Kristiania 1906, s. 51.

KRLE-boka 8-10, Ragnhild Bakke Waale, Hanne Dølplads og Pål Wiik, Cappelen Damm 2016

Summa Theologica, Del 1, første spørsmål, Thomas Aquinas

Kongespeilet, Anton Wilhelm Brøgger (oversetter) (2000 [1260]), De norske bokklubbene.

I ettertid: lærebok i historie for vg2 og vg3. Dørum, K., Svinningen, T., Hellerud, S.V., Knutsen, K., & Njåstad, M, Aschehoug 2016, s. 79.

Mest populære innlegg

Religioner og humanisme – “Religion og etikk” for vg3 – del 3

27 november 2023

Religionskritikk og religioner – “Religion og etikk” for vg3 – del 2

14 november 2023

Vurdering av “Religion og etikk” for vg3 fra Cappelen Damm – del 1

9 november 2023

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.

Relaterte lærebok

KRLE

Religioner og humanisme – “Religion og etikk” for vg3 – del 3

Stig Tore Aaberg, NLA Høgskolen/Damaris Skole

KRLE

Religionskritikk og religioner – “Religion og etikk” for vg3 – del 2

Stig Tore Aaberg, NLA Høgskolen/Damaris Skole

KRLE

Vurdering av “Religion og etikk” for vg3 fra Cappelen Damm – del 1

Stig Tore Aaberg, NLA Høgskolen/Damaris Skole