Ikke uventet er Det kuleste fra vikingtiden et fyrverkeri av tegninger og tegneserier for alle over 8 år, når den er laget av Martin Aas, tidligere ansvarlig for grafikk i NRK Supernytt. Det overrasker heller ikke at han fikk en hyggelig samtale om dette på lørdag i Nitimen, selv om radio ikke yter en slik bok rettferdighet.
Men når Aas forteller at han bygger på et «veldig researchprosjekt», er det ganske uventet at han ikke treffer en så sentral side av vår historie som kristningen bedre.
Aas er opptatt av fakta. Tross all forenkling treffer han godt på klær og våpen, reiseveier, konger og konflikter. Det er flott når han i boken plasserer Einar Tambarskjelves brukne bue i slaget ved Nesjar i år 1016 og ikke som Snorre ved Svolder i 1000. Det er bra at han viser at vikingene ser ut til å ha trodd at jorden var flat. Han får godt frem at det var kristne i Norge lenge før 1000-tallet.
Samtidig er en utfordring ved å fokusere på én periode, at man kan bli fartsblind for brudd og kontinuitet med andre perioder.
Dette er spesielt synlig når Aas i samtalen i Nitimen om vikingtiden plutselig trekker frem det han kaller «det verste ved kristendommen» – uten gode motspørsmål fra programlederen.
Det er begrenset hvor nøye og nyansert 20 minutter i Nitimen kan være. Men når det kom frem at hver tredje person i Norden var trell og at vikingtiden skyldtes en «veldig æreskultur» der ungdom ønsket «å plyndre noen og gjøre noe kult for å få ære» i utlandet, hadde det vært mer nærliggende å snakke om det verste ved vikingtiden.
I stedet rettes skytset i en annen retning. Aas understreker at han ikke tenker på en moderne forståelse av kristendommen, men om datidens variant, «superkonservativ, superkvinnefiendtlig og alt sånn». Ifølge Aas hadde norske kvinner det veldig bra til å være Europa på 800-tallet. Selv uten full likestilling, hadde rike, høytstående kvinner veldig mye rettigheter. Når mannen herjet i viking, var kvinnen sjef over «treller og dem som jobbet» på gården. Hun fikk nøkkelen til skattekisten, kunne lede “religionen”, gode rettigheter til skilsmisse, mulighet til å møte på tinget og dermed en form for stemmerett.
Men så kom altså kristningen. Ifølge Aas i Nitimen mister kvinnen «veldig mye rettigheter» og får det «like kjipt som i resten av Europa», helt «frem til ting begynner å bli bra igjen på 1900-tallet».
Det overrasker siden en av kildene han oppgir er langt mer nyansert. I Kjærlighet og ekteskap av Marit Synnøve Vea som leder Avaldsnes-prosjektet, forteller hun at det tvert imot ser ut til at kvinnene i overgangsfasen mellom hedendom og kristendom, «ble enda mer synlige i det offentlige rom enn de hadde vært før. Og det var kvinner, ikke menn, som først aksepterte kristendommen.»
Vea spør om grunnen er at de ble tiltrukket av kristendommens forbud mot å sette ut barn. For i «alle kulturer og til alle tider, har det viktigste for kvinnene vært å beskytte sine barn».
Else Mundal, professor emerita i norrøn filologi, understreker da også at «Kristendommens kvinnesyn var faktisk ganske sammensatt og hadde neppe berre negative følger for det norrøne kvinnesynet. At kyrkja i prinsippet hevda monogamiet, måtte t.d. verke mest positivt».
At Kirken innførte nye verdier, hadde stor betydning. Sammenhengen var ikke lenger ætten og ære, men individet og kjærlighet. Partene skulle elske hverandre før ekteskapet og gi samtykke. Man fikk et nytt og høyere syn på barn.
Slik Mary-Ann Manninen skriver i en Masteroppgave endret den kristne kjærlighetstanken folks liv. Når “synet på barna og deres verdi ble opphøyet, må dette være betegnende for resten av samfunnet”. Dermed ble “Norge et mykere samfunn i andre halvdel av 1100-tallet. Like viktig er det at den kristne kjærligheten ble en viktig samfunnsbærer.”
Fra starten av 1200-tallet ble det et ideal at menn elsket sine koner. Mannen kunne ha kjærlighetssorg uten å bli betraktet som svak og æreløs. Dermed var denne kilden til kamp og kaos, drap og blodhevn fjernet. Kvinner mistet ikke lenger tre ektemenn eller kjærester før de fylte 30, ifølge historikeren Bjørn Bandlien.
Det blir uansett i overkant enøyd når Aas overser det store flertallet kvinner, fra treller til fattige. Ja, noen rike kan ha fått det verre, men kvinner kunne fortsatt styre gårder. Tidlig på 1300-tallet var 10 % av dem som skattet av eiendom i Norge kvinner.
Kildene viser også at kvinner fortsatte å delta på tingene. De tusener av dokumenter vi har om rettsaker i Norge før 1370 viser ingen forskjellsbehandling på rettens område. Slik rettshistorikeren Tine Berg Floater forteller, kunne «gode menn» som skulle godkjenne dommene, like gjerne være kvinner. Alle som eide en kvart gård eller mer hadde møterett når rettssaker skulle avgjøres på tinget, enten eieren var kvinne eller mann.
Skal man snakke om de kuleste tingene som har skjedd i Norges historie, er det vanskelig å komme unna skriftskulturen. Blant rike og i klostrene kunne kvinner lese tekster fra antikken og nyere tid. Kristningen ga tilgang til universitetene, romerretten og ny teknologi, ofte brakt til landet av munker. Vi sluttet å tro at jorden var flat.
Som Aas sier skjedde kristningen gradvis, fra 800-tallet. Det er lett å overdrive Olav Tryggvasson og Olav Haraldssons rolle, selv om de gjør seg i en tegneserie. Slik Tore Skeie skriver hadde nordmennene utvilsomt blitt kristne uansett, «slike enorme historiske endringsprosesser kan enkeltmennesker i liten grad påvirke».
Det er vanskelig å tro at de fleste velger å bli døpt «uten at de vet hva det handler om». Dåp hadde vært kjent i deler av Norge siden 800-tallet. Det var etablert praksis at nordmenn i Europa lot seg døpe eller primsigne som tegn på lojalitet når de kjempet for lokale fyrster. I Egil Skallagrimssons saga fortelles at de da hadde «fullt samkvem med kristne menn og med hedningene og hadde som sin tro det, som tiltalte dem mest». For konger som ønsket å etablere et sentralstyrt kongedømme, kan det å nekte å la seg døpe vel så mye vært forstått som manglende lojalitet enn teologisk protest.
Martin Aas er en formidler av rang. Derfor hadde det vært spennende om hans neste bok ble De kuleste mytene om middelalderen. Der er det som kjent mye å ta av.
Litteratur
Aas, Marin: Det kuleste fra vikingtiden, Kagge forlag 2022
Floater, Tine Berg: Lov og rett i MA – Rettssystem og rettssaker fra Oslo ca 1300, Gamlebyen historielag, Skriftserie nr 1, 2003.
Manninen, Mary-Ann: Ble Norge et mykere samfunn i andre halvdel av 1100-tallet? Masteroppgave i historie våren 2014, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo
Mundal, Elsa: Bakgrunnen for kvinnesynet i den norrøne kulturen i Coleman, Nancy L. og Løkka Nanna: KVINNER I VIKINGTID, Scandinavian Academic Press, 2014
Næss, Margrét Helgadóttir: Kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder, intervju med Bjørn Bandlien i Kilden 18. februar 1999
Vea, Marit Synnøve: Kjærlighet og ekteskap
