Populærvitenskap

Grove bom i jakten på sannheten

Bjørn Are Davidsen

Publisert 28 mars 2022

Våren 2020 skjedde noe uvanlig og svært prisverdige i norsk forlagshistorie. I samråd med forfatteren Ingelin Røssland trakk Gyldendal som omtalt på Fagsjekk barneboken Falske Fakta fra markedet.

Grunnen var enkel: En bok om falske fakta presenterte selv falske fakta. Boken hevdet at man i middelalderen fikk «straff hvis man sa at jorda var rund» og la til at «[k]irken mente det var imot Bibelen å si at jorda var rund».

Begge deler er imidlertid myter som vokste frem på 1800-tallet. Det står stor respekt av at Røssland beklaget feilen. Gyldendal forlag skal også ha takk for å ha rettet den i en ny utgave.

En slik hendelse kan vi alle lære av, lesere, forfattere og forlag. Samtidig peker den på hvor viktig det er at forlag har gode prosesser for å avluke feil. Dette gjelder ikke minst for påstander som berører det Røssland beklaget. For at man i middelalderen skal ha ment at jorden var flat, er en feil som i generasjoner har vært nevnt som et avslørende eksempel på historieløshet i sin alminnelighet og fordommer om middelalderen i særdeleshet. Allerede på 1940-tallet lå  den høyt på britiske historikeres liste over de verste mytene om historien.

Det er derfor grunn til å rekke opp hånden enda mer når en tilsvarende feil dukker opp i en bok skrevet av en fagperson for et noe mer voksent publikum, slik vi i Fagsjekk nå gjør etter å ha lest 2016-utgaven av Jakten på sannheten, beregnet på barn og ungdom fra 12 år. Dette er ikke en anonym bok som har fått lite oppmerksomhet, men en prisbelønt solgt til 21 land.

Det sier dessverre svært mye når selv en så oppegående skribent som Eirik Newth, en av landets mest respekterte og populære vitenskapsformidlere, hevder om middelalderen at «[m]ange kristne begynte å tro at Jorda var flat» (side 57).

 Eirik Newth er astrofysiker, forfatter, foredragsholder og frem til 2015 programleder i det populærvitenskapelige radioprogrammet Superstreng på Kanal 24, første nasjonale program i Norge med podcast. Newth er også kjent fra andre sammenhenger, som da han høsten 2006 fikk 5.-plass i “Skal vi danse”.

Og dette er langt fra den eneste større feilen. Newth har imidlertid verken trukket boken fra markedet eller kommet med noen unnskyldning. Mye tyder dermed på at verken han eller forlaget er klar over feilene.

For det er ingen tvil om at Newth er opptatt av sannhet og kritisk tenkning. Dermed er det forbilledlig når han i boken oppfordrer oss til å etterprøve det han skriver om: «Det viktige er at du aldri tror at noe er sant, bare fordi andre sier at det er sant».

Dessverre er det fristende å si at Newth likevel stryker i jakten på sannheten. Han har i alt for liten grad gjort en kritisk etterprøving av sine egne påstander. Når vi tar ham på ordet og etterprøver, finner vi svært mange feil.

Det finnes ingen kilder til at “mange kristne” etter Romerrikets fall begynte å tro at jorden var flat. Teologer lurte ikke på om kvinner hadde sjel eller på hvor mange engler som kunne danse på en nålespiss. Sykehusene ble ikke stengt “fordi prestene fortalte at folk bare kunne bli friske ved å be til gud”. Kirken forbød ikke disseksjoner. Copernicus var ikke redd for kirkens reaksjoner på hans modell. Mennesket ble ikke degradert av ikke lenger å være i midten av universet. Det var ikke først i 1992 at den katolske kirken innrømmet at Copernicus og Galilei hadde hatt rett hele tiden.

For bare å nevne noen få av feilene.

Feilene er så mange at det hele stiller mottagelsen av boken i et underlig lys. For boken har som antydet ikke levd et stille liv i skyggen, men er en bestselger som er blitt trukket frem i lyset som et forbilde.

Jakten på sannheten har fått selveste Brageprisen for beste barnebok og ikke noe ringere enn Kulturdepartementets pris for beste fagbok for barn. I tillegg er den siden 1996 oversatt til nesten to dusin språk. Med så mye priser og utgivelser i så mange land er det både viktigere og langt vanskeligere for forfatter og forlag å informere om direkte feil og alvorlige mangler.

Det er også svært urovekkende, hvis ingen forlag eller oversettere i noe land har stilt kritiske spørsmål.

Etter så mange år i salg er det selvsagt ikke aktuelt å trekke boken fra markedet. Kanskje kan Fagsjekks gjennomgang av noen av utfordringene likevel bidra til at forlag og forfatter gjør en ny jobb med boken. Ikke minst bør man bruke anledningen til å gi eksempler i en ny utgave eller ny bok på hvor lett det er å formidle feil ukritisk, selv når man tror man formidler kritisk tenkning.

Uansett håper vi at lærere og lesere kan la Fagsjekk inspirere til å bli enda bedre i jakten på sannheten.

Les mer om hvordan Eirik Newth bommer grovt i jakten på sannheten.

Fremhevet bilde
Takk til Krissana Porto på Unsplash

Mest populære innlegg

Lille norske leksikon – en stor begivenhet!

10 oktober 2024

På villspor i Valhall

5 september 2024

SNL oppdatert om Copernicus

20 mars 2024

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.