Lærebok

I strid med faglig vurdering: «Et ikke-religiøst natursyn fikk en enorm betydning for teknologiutviklingen” på 1600-tallet

Bjørn Are Davidsen

Publisert 11 september 2020

God formidling krever ofte forenkling. Doktogradsavhandlinger egner seg sjelden som lærebøker. Gode læremidler presenterer overskrifter og temaer som fanger oppmerksomheten, og stimulerer til refleksjon og videre arbeid.

Noen ganger kan det imidlertid bli for tabloid.

Dermed kan læremidler gi elever inntrykk av at opplysningstiden var en periode med entydige fronter og agendaer. Ikke minst var det slik at tro sto mot vitenskap, kirken mot fornuft og frihet.

I realiteten var også dette en mangfoldig periode. Så mye at selv begrepet «Opplysningstiden» utfordres av historikere. Dermed er det blitt stadig mer vanlig i stedet å snakke om “1700-tallet”. [1]

I denne perioden finnes flere ulike og tildels konkurrerende opplysninger. Både norske biskoper og franske filosofer hyller fornuft og empiriske studier.[2] I Frankrike er et beinhardt oppgjør med autoriteter sentralt, inkluderte kirkelige. I andre land – som Norge – er det i stor grad nettopp kirkelige autoriteter som driver utviklingen, frem til midten av 1800-tallet.

Ulike former for pietistisk kristen tenkning var en del av – og ikke en absolutt motsetning til – opplysningsbevegelsen. Likhetene er større enn forskjellene. “Pietisme” og “opplysning” er parallelle og mangfoldige bevegelser med flytende grenser.

Opplysningstiden var en frukt av en europeisk kultur som nettopp satte fornuften høyt, på tvers av politiske og religiøse syn.

Samtidig førte dette med seg noen brudd med fortidens tenkning og disse fikk konsekvenser, i alt fra naturvitenskap til statsstyre. I de fleste land var ytringsfriheten strengt kontrollert av staten og kirken, selv om mange – også kristne som John Milton på 1600-tallet – kjempet mot sensuren.

Også klassisk filosofi ble utfordret, ikke minst i kjølvannet av Francis Bacon (1561-1626) og René Descartes (1596-1650). Mye handlet om bruddet med deler av den antikke arven, spesielt den aristoteliske måten å tenke om natur og naturforskning. Dette var imidlertid ikke en “religiøs” måte å tenke på,den var i høyeste grad filosofisk og lenge bredt akseptert.

Blant det nye som vokste frem var at kunnskap stadig mindre handlet om å utvikle seg til å bli et bedre menneske, og stadig mer om å få makt over naturen. I stedet for et mangfold av årsaker bak hendelser i naturen (Aristoteles beskrev fire ulike årsakstyper), kom rent stofflige (fysiske) årsaksforklaringer i fokus.

Disse bruddene kan imidlertid misforstås. I Nasjonal Digital Læringsarena ble det i 2019 hevdet at

En viktig faktor som var med på å forme opplysningstiden, var utviklingen av naturvitenskapene på 1600-tallet. Et ikke-religiøst natursyn fikk en enorm betydning for teknologiutviklingen i denne perioden, og det ble gjort epokegjørende oppfinnelser innenfor en rekke fag.[3]

Dette virker ikke som bare en litt kronglete måte å si at vitenskap er å forske på naturlige forklaringer og dermed viktig for utviklingen av teknologi. I stedet fremstilles det «religiøse» som noe negativt som hemmer vitenskap og teknologi. At verden ble bedre, skyldtes et brudd med et «religiøst natursyn».

Det blir imidlertid ikke forklart hva et slik syn faktisk handler om. For et «ikke-religiøst natursyn» er ikke noe nytt, hvis man med det mener naturlige forklaringer på og lover for fenomener i naturen. Dette var tvert imot typisk også før universitetene begynte å vokse frem på 1100-tallet.

Det stemmer heller ikke at et nytt natursyn, eller naturvitenskapen i det hele tatt, hadde betydning for teknologiutviklingen på 1600-tallet. Selv om man gradvis begynte å bruke kunnskap på andre måter, påvirket dette i større grad samfunnstenkning og økonomi. Først på 1800-tallet fikk naturvitenskapen betydning for teknologien. Utviklingen av teknologien på 15-1600-tallet, dampmaskiner og fabrikker på 1700-tallet, skyldtes dyktige håndverkere og ingeniører, ikke ny forståelse naturlover eller et brudd med et “religiøst natursyn”.

Samtidig skjedde utvilsomt tildels store endringer i alt fra holdninger til økonomi. Den industrielle revolusjon på 1700-tallet er i stor grad knyttet til økonomisk vekst og nye muligheter innen vareproduksjon, transport, handel og større markeder. En del handler også om at europeiske stater i stadig større grad kontrollerte områder på andre kontinenter, koloniene.

Det handler imidlertid lite om et nytt syn på naturlover.


FOTNOTER

[1] 1700-tallet som begrep på perioden er «ei nemning som allereie er godt innarbeidd i forskninga, til dømes gjennom forskarnettverk som Norsk selskap for 1700-tallsstudier og International Society for Eighteen Century Studies», Rolv Nøtvik Jakobsen: Gunnerus og nordisk vitskapshistorie, Oslo, Scandinavian Academic Press (2015), s. 13. Se også s. 310–311.

[2] Jakobsen (2015), s. 13. Se også s. 281–282 og 314

[3] Fagartikkel på nlda: Naturens gjennombrudd.

(Takk til Marcus Dall Col på Unsplash for bildet av sollyset)

Mest populære innlegg

Religioner og humanisme – “Religion og etikk” for vg3 – del 3

27 november 2023

Religionskritikk og religioner – “Religion og etikk” for vg3 – del 2

14 november 2023

Vurdering av “Religion og etikk” for vg3 fra Cappelen Damm – del 1

9 november 2023

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.

Relaterte lærebok

Historie

Store Norske Leksikon (SNL) må oppdateres

Bjørn Are Davidsen

Til tross for mange dyktige fagredaktører, virker det som om SNL ikke har gode nok rutiner for å lese gjennom gamle artikler...

Historie

NDLA retter feil etter kritikk fra Fagsjekk

Bjørn Are Davidsen

Historie

NDLA på feil bane

Bjørn Are Davidsen