Lærebok

Jorden er fortsatt flat i læremidler i 2020

Bjørn Are Davidsen

Publisert 8 oktober 2020

Nasjonalbiblioteket kan som så mange fortelle at “Myten om at jorda er flat, er av relativt ny dato. Denne «teorien» vokste frem på 17- og 1800 tallet. Historiske kilder viser faktisk at det aldri har vært noe diskusjonstema om jorden er flat eller rund, og det finnes ingen kilder som forteller at folk faktisk var redde for å seile over kanten. Tvert imot viser kildene, slik som de gamle kartene, at jorden er rund”.

Denne myten har slik jeg viser i “Lurt av læreboken?” gått sin seiersgang i norsk skole siden midten av 1800-tallet. Heldigvis er den blitt gjendrevet så mange ganger de seneste tiårene at den er i ferd med å slippe taket i historiebøkene.

Men fortsatt dukker den altså opp, i 2020.

Dermed er det grunn til å trekke frem noen av eksemplene som ligger på nett, i første omgang fra presentasjonen av renessansen på skolediskusjon.no:

På 1500-tallet er det særlig to oppfinnelser som bidrar til at kunnskap om verden, mennesket og kristendommen utvikler seg og spres. Den ene er kompasset, som gjør det mulig å kartlegge verden mer presist. Den andre er boktrykkekunsten [sic], som gjør det enklere å trykke og gi ut bøker. Dette fører til at et skriftlig verk kan trykkes i stort opplag og nå ut til mange mennesker. Kunnskap er en veldig sentral del av renessansen, og det blir gjort store oppdagelser innen ulike vitenskaper. Innen naturvitenskapen blir det slått fast at jorden ikke er flat, men rund; og at det er solen, ikke jorden, som er universets sentrum. Som en konsekvens av dette endrer synet på verden seg drastisk.”

Det er ikke enkelt å forstå hva som faktisk sies i avsnittet. Muligens er meningen at to gamle oppfinnelser – kompasset og boktrykkerkunsten – får en sterk effekt på hva som skjer i dette århundret. Det er i såfall ikke noe som forklarer hvorfor denne effekten nå blir så sterk. Det hadde vært en spennende analyse elever kunne lære av.

For kompasset ble ikke oppfunnet på 1500-tallet. Kilder (en svært bred gjennomgang her) viser at både kinesere og engelskmenn brukte det på skip allerede på 1100-tallet, noe som tyder på stor utbredelse eller dyktige oppfinnere i flere land. Kinesere, arabere og europeere reiste mye mellom år 1000 og 1400, noen også til havs. Portugiserne startet systematisk utforskning av Afrikakysten allerede i 1418. Bartolomeu Dias rundet Afrika sydspiss i 1488 og Vasco da Gama nådde India ti år senere.

File:Martin Behaim Erdapfel.jpg
Martin Behaims globus (“Erdapfel“) fra 1490-tallet. Vitold Muratov / CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)

Boktrykkerkunsten ble oppfunnet i land som Korea og Kina, og forbedret i Europa på midten av 1400-tallet. Det er riktig at oppfinnelsen ble svært avgjørende for spredningen av ny kunnskap på 1500-tallet, og enda mer i senere århundrer.

Men at jorden var rund, var ingen ny kunnskap.

Dermed stemmer det verken at det innen naturvitenskapen nå blir “slått fast at jorden ikke er flat, men rund” eller at “det er solen, ikke jorden, som er universets sentrum”. At jorden var rund hadde vært kjent i to tusen år. At jorden gikk rundt solen, ble ikke “slått fast” før nesten to hundre år senere.

Følgelig endret ikke “synet på verden seg drastisk” på 1500-tallet, i hvert fall ikke på disse to områdene.

Hva man oppdaget om verden var likevel viktig for historien: Det fantes et stort kontinent i vest og det var praktisk mulig å reise dit – og østover til India og Kina – for å handle, kolonisere eller plyndre.

Skolediskusjon.no er en betalt tjeneste. Skal elever stole på at de får valuta for pengene, bør siden vise at de klarer å oppdage og rette slike feil selv.

Mest populære innlegg

Religioner og humanisme – “Religion og etikk” for vg3 – del 3

27 november 2023

Religionskritikk og religioner – “Religion og etikk” for vg3 – del 2

14 november 2023

Vurdering av “Religion og etikk” for vg3 fra Cappelen Damm – del 1

9 november 2023

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.

Relaterte lærebok

Historie

Store Norske Leksikon (SNL) må oppdateres

Bjørn Are Davidsen

Til tross for mange dyktige fagredaktører, virker det som om SNL ikke har gode nok rutiner for å lese gjennom gamle artikler...

Historie

NDLA retter feil etter kritikk fra Fagsjekk

Bjørn Are Davidsen

Historie

NDLA på feil bane

Bjørn Are Davidsen