Adventstiden mangler ikke julestoff i media og undervisning. Derfor får også Fagsjekk spørsmål om hvor mye som stemmer. Hva møter elevene av stoff som bommer eller ikke treffer helt? Vi kommer dermed til å svare på noen julespørsmål i desember.
Første spørsmål er fra Christian Tønnes: Stemmer det at kristne valgte å feire Jesu fødsel 25. desember fordi romerne allerede hadde en fest på denne korteste dagen i året for å feire at solen ble født på ny? Begynte de kristne å feire Kristmesse for å kvitte seg med de gamle gudene?
I såfall er dagen for vår julefeiring et kupp fra de kristne.
Ble Jesus født i desember?
Spørsmålet er basert på en julesak fra 2019 i UNG.forskning.no som formidler nyheter om forskning for barn og unge. I hvorfor vi feirer jul i desember når Jesus ble fodt i mars? slås fast for elever som er interesserte i forskning at selv om kristne feirer Jesus i julen, ble han ikke født i desember.
Oppslaget mener å kunne bygge påstanden på Bibelen. Ett spor er at Lukas-evangeliet nevner gjetere. For de var ikke ute «i kulda i desember, men fra mars til september». Uten at man har undersøkt lokale temperaturer eller vurderer om de kan veksle fra år til år.
Gjør vi det, ser vi at normal nattetemperatur i området er 13 plussgrader på denne årstiden. Vi trenger ikke søke lenge for å finne fotografier av gjetere i Betlehemsområdet i desember.
Lukas forteller også om en folketelling. Men ifølge UNG.forskning.no ville ikke en keiser «be folk om å legge ut på en reise midt på vinteren». Også dette er vanskelig å forsvare. Ved slike anledninger var ikke keiseren opptatt av om man reiste i august eller desember. Avstanden fra Nasaret til Betlehem var ikke umenneskelig lang (rundt 15 mil, som fra Oslo til Porsgrunn) – og temperaturene altså ikke som i Norge midtvinters.
Uansett hvor historisk juleevangeliet måtte være, kan vi ikke bruke det til å utelukke når Jesus ble født.
Kilder for dateringen
Den viktigste kilden til neste del av oppslaget er Agnes Tothne Mihálykó fra Universitetet i Oslo, basert på et intervju på forskning.no for noen år siden.
Ja, slik hun forklarer, vet vi ikke når Jesus ble født. Kristne kilder fra de første århundrene sier forskjellige ting og den “første datoen som er nevnt fant forskerne i en tekst skrevet av en biskop mer enn 200 år etter at Jesus levde. Og der står det han ble født 28. mars, forteller Mihálykó.”
Dette er fra et verk som regner ut når påsken skal feires, De Pascha Computus fra år 243. Men dateringen av Jesu fødsel er gjort rent symbolsk. Den er ikke basert på at noen har snakket med hans familie eller etterkommere av gjetere og vismenn.
I stedet kobles årets begynnelse til det man så som skapelsesdagen, vårjevndøgn, som man etter tradisjonen la til 25. mars. Siden man så på Jesus som verdens lys, tenkte man han var skapt samme dag som solen. I følge 1. Mosebok var det den fjerde dagen – som blir 28. mars.
Vi har imidlertid enda eldre tekster. Det eneste som er felles, er at de er uenige. Kanskje er den tidligste kilden Klemens av Alexandria (150-215) som rundt år 200 skriver – muligens litt ironisk – i sine notater i Stromata om verdenshistorien at
“Det finnes dem som ikke bare har bestemt året vår Herre ble født, men også dagen. De sier at den skjedde i det 28. året under Augustus og på den 25. pachon”, mens andre “sier at han ble født på den 24. eller 25. i parmouti.”[1]
Pachon var niende måned i den gamle koptiske (egyptiske) kalenderen og “den 25.” tilsvarte 20. mai etter den romerske (julianske) kalenderen, mens Parmouti var åttende måned og den “24. eller 25.” tilsvarte 20. eller 21. april.
Hvorfor desember?
Men hvis man tydelig ikke visste datoen, hvorfor endte man med 25. desember? Den er jo ganske langt unna både mars, april og mai?
Kanskje er det talende at at forskeren holder Saturnalia unna, selv om denne romerske festen ellers kan bli nevnt som en opprinnelig “julefeiring”. De som gjør det, er imidlertid muligens ikke kjent med at Saturnalia var en jordbruksfest som over århundrene var flyttet stadig senere på året, og aldri varte lenger enn til 23. desember.
Men stemmer det papyrforskeren Mihálykó ved Universitetet i Oslo sier i stedet?
I følge ung.forskning.no forklarer hun at man endte med datoen vi kjenner i dag, fordi “romerne allerede hadde en fest for de gamle gudene sine akkurat da. Den 25. desember er den korteste dagen i året og de feiret at sola ble født på ny.
De kristne ville kvitte seg med de gamle gudene og da var det lurt å legge en ny feiring til samme dagen.”
Dette er sterk og klar tale. Svaret på hvorfor kristne feirer 25. desember er altså at det er ren taktikk. De kristne tok over en dato for å komme bedre ut av det i Romerriket.
Men vent litt. For oppslaget er basert på en video på 2 minutter. Og det som er sitert over er ikke slutten – eller begynnelsen – eller et sitat.
To hovedteorier
Som seriøs forsker kan Agnes Tothne Mihálykó mer om historien. Dermed bør ikke UNG.forskning.no vri på det hun sier – eller kutte midt i. For hun sier ikke at denne forklaringen (at de ville “erstatte den hedenske solfeiringen med en feiring av Jesus som verdens sol”) er riktig – og har også en annen forklaring.
Det hun forteller bygger på to hovedteorier til at man valgte 25. desember.[2] Den første knytter dagen til en hedensk solfeiring og er den såkalte religionshistoriske teorien. Den andre bygger på beregninger ut fra tidspunktet for Jesu død, og kan kalles kalkulasjonsteorien. Begge ble første gang lagt frem i 1889, henholdsvis at den tyske historikeren Hermann Usener og den franske religionshistorikeren Louis Duchesne.
Imidlertid nevner Ung Forskning kun den første teorien og da langt mer firkantet enn Mihálykó. For hun hevder ikke at kristne nærmest kuppet en fest og med det formål å drive propaganda.
Allerede Det nye testamentet hadde noen hundre år tidligere omtalt Jesus som verdens lys, på linje med solen, noe som i kristen tradisjon også ble formulert som “rettferds sol”, hentet fra profeten Malaki 4,2.
Når de kristne fikk lov til større fester i Romerriket på 300-tallet, kan det ha vært naturlig å legge denne feiringen til dagen man allerede feiret solens fødsel.
Men Mihálykó trekker også frem den andre teorien – og det som likeverdig. I følge kalkulasjonsteorien beregnet man datoen ut fra en symbolsk logikk, noe som altså ikke er uvanlig i historien.
Ifølge en kristen tradisjon døde Jesus på samme dato som han ble unnfanget. Dødsdatoen (14. Nisan etter jødisk kalender og 25. mars etter romersk) finner vi hos blant annet Tertullian (160-220) allerede rundt år 200.[3]
Legger vi ni måneder til 25. mars, får vi 25. desember.
Lite tydelige kilder
Hvilken teori som er riktig, er vanskelig å vite. Kildene er få og lite tydelige. Det er til og med mulig at den romerske feiringen av Solen er påvirket av kristne tradisjoner. Siden det begynte å bli ganske mange kristne i Romerriket på 200-tallet, kan keiseren ha ønsket å sette inn mottiltak for å styrke eller bevare den gamle gudsdyrkelsen.
Vi har faktisk ingen kilder til at romerne feiret noen guddommelig Sol den 25. desember, før kristne regnet Jesu fødselsdag til den datoen.[4] Den romerske soldyrkelsen ble ikke markert stort og fast verken ved vintersolverv eller andre solverv, før keiser Aurelius dedikerte et tempel til Sol Invictus – Den Uovervinnelige Sol – i år 274.
Dermed kan historien være motsatt av hva ung.forskning.no legger opp til. I stedet for at kristne tok over en festdag for å utfordre romernes Solgud, kan romerne ha innført en festdag for å utfordre de kristnes Gud.
I beste fall fremstiller ung.forskning.no Mihálykó unøyaktig. I verste fall fordreies den. Man viser til en videokilde på to minutter, men bruker bare ett. Den delen – og på en måte – som setter kristne i dårlig lys.
Ung.forskning.no formidler en myte
Ung.forskning.no deler dermed ikke interessant og informert forskning, men en kjent forestilling om at kristne har kuppet julen.
Det hadde vært akkurat like presist å skrive at “Romerne feiret Solen 25. desember, fordi de kristne allerede feiret Jesus som Verdens Lys den dagen. Romerne ville kvitte seg med de kristne og da var det lurt å legge en ny feiring til samme dagen.”
Men også dette er altså høyst usikkert. Vi vet ikke hvem som feiret 25. desember først av keisere eller kristne. Dermed bør UNG.forskning.no, læremidler og populærvitenskap ikke si at kristne tok over en gammel dato. Lærere bør i stedet understreke at dette vet vi for lite om.
Ikke verdt å feire
I stedet for bastante svar, må vi stille åpne spørsmål.
Kanskje valgte man uavhengig av hverandre? Kanskje var de kristne først? Kanskje forsterket de sin feiring fordi den var blitt en dag andre feiret solen? Kanskje begynte romerne å feire solen 25. desember, for å utfordre en stadig mer populær kristen tro?
Det kan være mange grunner til å feire jul, men ingen grunn til å feire feil fremstillinger av historien.
(Bilde er av Dan Kiefer på Unsplash)
Kilder:
Trond Lennart Andreassen: De første kristnes jul En analyse av den eldste kristne julefeiringen som resultat av et kulturmøte, Masteroppgave, Det teologiske menighetsfakultet, 2015.
Steven Ernst Hijmans: The Sun in the Art and Religions of Rome, RIJKSUNIVERSITEIT GRONINGEN, 2009.
Klemens av Alexandria, Stromateis 1.21.145
Andrew McGowan: How december 25. became Christmas, Bible Review, December 2002
Tertullian: kapittel 8 av Svar til jødene.
Noter:
[1] “And there are those who have determined not only the year of our Lord’s birth, but also the day; and they say that it took place in the twenty-eighth year of Augustus” … “others say that He was born on the twenty-fourth or twenty-fifth of Pharmuthi.” Stromateis 1.21.145
[2] Andreassen (2015), side 55.
[3] I slutten av kapittel 8 av Svar til jødene. Tanken om at Jesus ble drept og unnfanget på samme dato ser vi en tekst om On Solstices and Equinoxes, antagelig fra Nord-Afrika på 300-tallet, som sitert i How december 25. became Christmas: “Therefore our Lord was conceived on the eighth of the kalends of April in the month of March [March 25], which is the day of the passion of the Lord and of his conception. For on that day he was conceived on the same he suffered.” Legger vi ni måneder til 25. mars, får vi 25. desember.
[4] Hijmans (2009).
