Historien om Copernicus og Galilei er sterk og rørende. Modige forskere utfordret en mektig kirke, men ble tvunget til taushet, tross klare bevis. Fortellingen sier mye om kampen mellom tro og vitenskap. Ikke rart den har vært så sentral i skolens lærebøker.
Men har du også hørt at dette ikke stemmer?
I følge en ny lærebok i fysikk var det et godt stykke på vei motsatt: Kirken heiet på Copernicus. Galilei manglet bevis. Han er ikke det beste forbildet for forskere. Hans modell var til og med feil.
La oss stoppe litt. Du har sikkert merket det: Innledningen er bevisst utfordrende. Kan det skape nysgjerrighet i klassen – eller virker det mest provoserende?
Enda viktigere: Stemmer det? Kan lærebøker virkelig ha tatt feil så lenge om et så viktig tema?
Gode spørsmål som kan stimulere kritisk tenkning som i dag heldigvis har stor oppmerksomhet og gode ressurser. Vår erfaring er dermed at spørsmålet ikke så mye er hvordan tenke kritisk, som hvor.
For det er lett å være selektiv på hvor jeg tenker kritisk. Det er lettere å følge gamle mønstere enn å tenke nytt. De færreste har tid til å lese samtidige kilder eller utførlige studier av fagfolk. Vi har alle noe i bakhodet som kan påvirke hvordan vi tenker og vurderet det vi leser.
Saken blir ikke bedre når vi opplever temaet som følsomt eller mistenker agendaer.
Derfor er det så viktig å ta noen steg til siden og stille gode spørsmål for å se om vi er på rett kurs. Spesielt kan anbefales tre sjekkpunkter.
- Steg 1: Hva sier spesialistene?
- Steg 2: Hva sier kildene?
- Steg 3: Hva er vanlige feil?
Steg 1: Hva sier spesialistene?
Et første steg er å se hvem som sier hva. Vi spør ikke tannleger om å reparere bilen eller en regjering om de har en bra politikk. Skal vi få hjelp med bilen, må vi til en bilmekaniker. Er de fleste politiske partier enige i ett av regjeringens tiltak, er det ikke kontroversielt å tenke at det er bra.
For spørsmål om vitenskapshistorie, må vi tilsvarende til spesialister. Men også de må vurderes. En som er lommekjent med 1800-tallets historie, kan gå seg vill på 1500-tallet.
Det er ikke enkelt å finne vei i jungelen av påstander. Lærere kan sjelden rydde tid til dette. Mye handler derfor om hvem vi har tillit til. Den enkle måten er å se etter bakgrunn og forlag. Når spesialister på anerkjente universiteter er enige, på tvers av livssyn og politikk, er det god grunn til tillit.
Der er det bred enighet om at bedre kildestudier har gitt et nytt bilde av Galilei , slik vitenskapshistorieren Per Strømholm viser i en lang og grundig artikkel med langt flere poenger enn det er plass til her. Åpningen etterlater ingen tvil om at mange fremstillinger må oppdateres:
«Galileo Galilei (1564–1642) tilhører den eksklusive kretsen av italienere som vi er på fornavn med, men med et visst unntak for Leonardo er han den eneste som har en vitenskapelig bakgrunn. Han har vært utnevnt til grunnlegger av moderne fysikk og oppfinner av den eksperimentelle metoden, blitt anerkjent som den viktigste forkjemperen for Kopernikus’ kosmologi og æret som det fremste offeret i konflikten mellom religion og vitenskap. Men dette bildet har som så mye ikke overlevd nyere kritikk. Rett nok oppdaget Galileo viktige bevegelseslover, men en sammenhengende fysisk teori finner vi ikke i hans papirer. Han utførte utvilsomt slående eksperimenter, men utviklet aldri noen eksperimentalfilosofi à la Bacon, og hans martyrkrans er i dag temmelig falmet.»
Man bør altså være forsiktig med å kalle ham grunnleggeren av moderne fysikk. Han oppfant ikke den eksperimentelle metoden. Han er ikke et stort offer i noen konflikt mellom religion og vitenskap.
Det betyr ikke at Den katolske kirken bare opptrådte forbilledlig. En autoritær institusjon følte seg utfordret i en svært urolig tid, selv om årsakene og utfallet var annerledes enn det er vanlig å tro. Man sa tydelig fra i en av tidens mest betente saker: Hvem skulle bestemme bibeltolkninger.
Resultatet var en revirmarkering som gikk utover Galilei, dels selvforskyldt og heldigvis mest symbolsk.
Og ble i løpet av 1800-tallet til kroneksemplet på kritisk tenkning, «kirkens kamp mot vitenskapen». Tanken ble så utbredt at den fortsatt er en hovedgrunn til at Galilei trekkes frem i skolens undervisning.
Dette perspektivet treffer imidlertid kildene dårlig. Ja, la oss fortsatt trekke frem Copernicus og Galilei i undervisning om kritisk tenkning, men med en viktig vri: Bruk misforståtte fortellinger til å lære kritisk tenkning.
Som det fremgår av litteraturlisten bygger dette på spesialister på anerkjente universiteter og forlag. Ett av disse er Universitetsforlaget og steg 2 starter der.
Steg 2: Hva sier kildene?
Et kjennetegn på seriøse studier, er at konklusjoner bygger på gode kilder slik fysikeren Reidun Renstrøm understreker i en prisbelønt lærebok i fysikk på Universitetsforlaget.
Hva sier kildene – konkret? Hvordan blir de forstått av de som forsker på området? Hvordan kan det ha seg at noen historier overlever, selv om de ikke støttes av kildene?
Slik Renstrøm viser, handler flere av disse om Copernicus og Galilei. Det er blitt stadig klarere for spesialister at mange i stedet for å se på kilder, er farget, for ikke å si fanget, av populærvitenskap. Fremfor oppdaterte vurderinger, sitter tanker fra tidligere generasjoner i bakhodet.
Det blir ikke bedre når de ikke endres der mange søker informasjon.
Selv en så anerkjent kilde som Store Norske Leksikon (SNL) oppdaterte ikke artikkelen om Copernicus: En travel fagredaktør var ikke klar over at gammelt stoff hang igjen fra en førtifem år gammel papirutgave.
Fotograf: Bjørn Are Davidsen
Stoffet var ikke bare gammelt, det var galt. Dermed måtte følgende avsnitt strykes:
“Copernicus’ hovedverk De Revolutionibus Orbium Coelestium ble trykt i Nürnberg i 1543, samme år som han døde. Det sies at han fikk se det første eksemplaret av boken på dødsleiet. Han var sikkert klar over den sterke opposisjonen og de voldsomme angrepene som hypotesen hans ville møte, spesielt fra den katolske kirken.”
«Det er en utbredt feiloppfatning at Copernicus ventet så lenge med på publisere det heliosentriske systemet av frykt for forfølgelse fra den katolske kirken. Dette var ikke tilfelle. Tankene hans var kjent gjennom «Commentariolus», og mottakelsen de fikk fra geistlig hold var positiv. Hans nøling med å publisere skyldtes frykt for kritikk og latterliggjøring dersom han ikke kunne gi overbevisende argumenter for sitt eget system og mot det ptolemeiske».
Slike endringer er et steg på veien til å tenke kritisk om den klassiske fortellingen. Hvis det ikke stemmer at Copernicus fryktet å bli motarbeidet av kirken mens han levde, hvor mye stemmer det vi har hørt om Galilei?
Steg 3: Hva er vanlige feil?
Det danner seg mønstre når vi leser populærvitenskap om Copernicus og Galilei. På mange måter er det oppklarende hvilke misforståelser vi kan møte. Noen viktige er listet under.
| Ikke uvanlige feil | Mer kildebasert fremstilling | |
| 0 | Kirken var redd for ny kunnskap og forfulgte de som viste at jorden var rund. | At kirken trodde jorden var flat er en moderne myte. Fremstillinger av 15-1600-tallet må unngå et inntrykk av at middelalderens kirke hindret filosofer og universiteter i å søke kunnskap. Tvert i mot var utviklingen rivende etter vikingtiden. Det ble tryggere for klostre og katedraler å etablere skoler og biblioteker. Økonomien ga rammer til noe nytt: Universiteter med pensum, eksamener og grader godkjent på tvers av land. Stadig flere oversettelser av arabiske og antikke tekster inspirerte undervisning og utforskning av naturen. Antall lærde falt dramatisk ved Svartedauden på midten av 1300-tallet, men rundt 1450 revolusjonerte boktrykkerkunsten muligheten for kunnskapspredning. Da Copernicus begynte å studere, var antallet studenter tilbake til gamle høyder. To generasjoner etter ham ga utviklingen av alt fra teleskoper til gode klokker nye muligheter til å utforske naturen. Galilei kom til dekket bord. |
| 1 | Heltene er de som sa det som senere vitenskap har vist. | Å skrive i etterpåklokskapens lys kaller historikere presentisme. Feilen er å la heltene ikke være de som tenkte mest vitenskapelig i sin tid, men de som gjettet best ut fra hva senere vitenskap har vist. Man viser ikke hvordan og hvorfor man tenkte som man gjorde, men gir et ofte feil inntrykk av at motstand mot nye ideer ikke skyldes gode argumenter, men inkompetanse, fordommer, politikk eller religion. |
| 2 | Kopernikus (1473-1543) regnet seg frem til at jorden gikk rundt solen | Man kan ikke regne seg frem til at solen er i sentrum. Å bestemme den beste modellen krever avveininger av hvilket alternativ som best forklarer observasjonene, siden flere modeller kan gi samme resultat. |
| 3 | I frykt for kirken våget Copernicus ikke gi ut boken om den nye modellen før på dødsleiet i 1543. | Slik SNL skriver er det «utbredt feiloppfatning». Han fikk støtte fra kirken, men nølte i frykt for kritikk og latterliggjøring av andre astronomer. Dette var til tross for at pave Leo X allerede i 1514 ba Copernicus «utgi sin modell for solas årlige bevegelse fordi den kanskje kunne danne grunnlag for en bedre kalender», slik Renstrøm & Renstrøm viser i delkapitlet Kirkens menn heier på Kopernikus. |
| 4 | Mennesket og jorden hadde en opphøyd posisjon i sentrum av universet, og et sjokk å miste den. | Interessant nok synes det motsatte tilfellet. Tekster fra antikken, middelalderen og renessansen viser at jorden har lavest verdi i universet, siden den er lengst unna de himmelske områdene. Forestillingen om at det var en opphøyd posisjon å være i sentrum, er fra en senere tid som ikke kjente diskusjonene på 15- og 1600-tallet. |
| 5 | Copernicus ble bannlyst av kirken. | Copernicus døde fredelig i 1543, uten kirkelig motstand. Først i 1616, i kjølvannet av Galilei-saken, kom hovedverket på listen over bøker katolikker ikke skulle lese. Den ble tillatt igjen i 1620 etter få justeringer slik at modellen feremsto som det den faktisk var, en regnemodell. |
| 6 | På Galileis tid var det kun to modeller: En geosentrisk med solen og planetene rundt jorden og en heliosentrisk der alt gikk rundt solen | Selv om ikke alle var like aktuelle, ble over ti modeller diskutert, fordelt på tre kategorier, avhengig av hva som var i sentrum, om planetene gikk i sirkler eller ellipser og om jorden roterte om sin egen akse: – Geosentriske (jorden i sentrum) – Geoheliosentriske (jorden i sentrum, alle planeter i bane om solen) – Heliosentriske (solen i sentrum) |
| 7 | Galilei motbeviste kirkens verdensbilde der månen og andre himmellegemer var glatte og perfekte. Dette viste at jorden ikke var i sentrum. | Verdensbildet kom ikke fra kirken, men Aristoteles (384-322 f.Kr.), basert på observasjoner. I motsetning til det som rørte seg på jorden, kunne planeters bevegelser beregnes ved høyere vitenskaper som geometri. Dermed tenkte man før teleskopet at alt utenfor jorden var perfekt. At månen likevel ikke var det, samsvarte med Galilei, men kunne ikke avgjøre at solen var i sentrum. Hovedspørsmålet var hvilken regnemodell som var sann, ikke om planeter var perfekte. |
| 8 | Galilei kunne se i teleskopet at jorden gikk rundt solen, mens kirkens autoriteter nektet å se etter | Ingen nektet å se etter, men datidens teleskoper kunne ikke avgjøre beste modell. Debatten sto ikke mellom to, men over ti. På Galileis tid var Tycho Brahes (1546-1601) modell der solen gikk om jorden og planetene om solen, mest anerkjent. Den gir samme planetbevegelser som Copernicus, men ble ansett som mer troverdig av vitenskapelige grunner. |
| 9 | Galilei beviste at jorden gikk rundt solen | Galilei manglet bevis. Hans kronargument, at tidevannet beviste at jorden beveget seg, var feil. Han svarte dårlig på hvorfor vi ikke så at stjernene flyttet seg litt fra vår til høst hvis jorden da er på motsatte sider i en enorm bane rundt solen (parallakseproblemet). Hans verk Dialog over de to store verdenssystemer diskuterte ikke datidens mest anerkjente modell (Tycho Brahes) eller Kepler som argumenterte for at planetene ikke gikk i perfekte sirkler om solen, men i ellipser. Den var så mangelfull at naturfilosofer og astronomer kirken rådførte seg med ikke var i tvil: Galileis påstander var «tåpelig og absurd filosofi». |
| 10 | Kirken støttet at jorden var i sentrum fordi Bibelen var fasit i naturvitenskap | Kirken var informert av anerkjent vitenskap, men forsiktig med å bruke bibeltolkninger som vitenskapelig fasit. Kardinal Bellarmine (1542-1621) som en stund håndterte Galilei-saken forklarte i 1615 at hvis en tekst virket i strid med vitenskap, var det bedre å si at vi ikke forsto teksten enn at vitenskapen var feil. Over tusen år før så kirkefaderen Augustin (354-430) det som «skammelig og farlig» om en kristen tolker Bibelen til å «tale tull» om noe som er vist ved logikk og observasjoner. Det er vanskelig å finne eksempler på at kirken ikke fulgte opp dette. |
| 11 | Galilei-saken avslører at kirken verken forstod eller likte vitenskap | Astronomi var obligatorisk på alle universiteter. Kirkens ledelse forholdt seg nøye til samtidens beste fagkunnskap. Galileis modell ble avvist fordi han manglet bevis og noen av hans påståtte bevis var feil. |
| 12 | Galilei ble truet med tortur | I datidens rettsaker uten tilgang til overvåkningskameraer, fingeravtrykk og DNA var det formelt pålagt å si at man risikerte tortur om man ikke snakket sant. Galilei hadde imidlertid lite å frykte. Det var direkte forbud mot tortur av barn, gravide, gamle og syke. For en skrøpelig 70-åring med mektige støttespillere i og utenfor kirken var tortur aldri aktuelt. |
| 13 | Galilei satt i fengsel | Under rettssaken vekslet han mellom å gjeste den toscanske ambassaden i Villa Medici og en treroms leilighet i Vatikanet. Dommen var opprinnelig fengsel, men Galilei satt aldri i noe som minnet om det. Første uken var han i det dominikanske klosteret på Piazza della Minerva med tilgang til tjener, huset og hagen. Deretter vendte han tilbake til ambassaden og så til den han kalte «min beste venn», erkebiskopen av Siena. Noen måneder senere ble dommen omgjort til husarrest i hans villa utenfor Firenze kalt Juvelen, Villa del Gioiello, med vinkjeller og tjener. Revmatismen var så smertefull at at han mislikte å reise. Det er dermed en sikkert ydmykende, men mild og symbolsk dom at en skrøpelig 70-åring ikke kan forlate villaen. Han får ha besøk av familie og venner, men ikke store fester. Han nektes først å få reise til sin lege i byen, men en sjekk av en lege kirken sender, viser at han trenger behandling og får lov. Det er vanskelig å finne tilsvarende for en anklaget og dømt i noen domstol, verken før eller senere. Det betyr ikke at Galilei slapp med et klapp på skulderen. Dialogen ble forbudt, han måtte avsverge at jorden gikk rundt solen, og fremsi syv salmer hver uke. Det siste fikk i stedet en av døtrene lov til som nonne. |
| 14 | Kirken vedgikk først på 1900-tallet at Galilei hadde rett | Forbudet mot å trykke Galileis arbeider generelt ble opphevet i 1718, med unntak av Dialog over de to store verdenssystemer. I 1741 tillot pave Benedikt XIV å publisere alle Galileis vitenskapelige verker, med en lettere redigert versjon av Dialogen. I et forord understrekte en kirkelig leder at verket ikke «er i strid med kirkens teologiske og moralske lære”. I 1758 ble forbudet mot bøker som støttet heliosentriske modeller opphevdet, bortsett fra de første versjonene av Dialogen og hovedverket til Copernicus. På 1700-tallet skrev katolikker flere hundre astronomiske verk med solen i sentrum. Formelt hadde likevel Galileis Dialog siden 1633 stått på listen over forbudte bøker, men det var høyst sovende. Da en professor i Roma i 1820 som ville trykke en lærebok med solen i sentrum ble nektet av en ivrig embetsmann, truet pave Pius VII med straff for å sikre at boken kom ut. Pius la da til at ingen heller i fremtiden skulle forby noen å fremme Copernicus sin teori. |
| 15 | Dette handlet om tro mot vitenskap | Dette handlet om politikk: Hvem kunne avgjøre tolkninger av Bibelen? Den katolske kirken hadde frem til 1500-tallet vært en sterk overnasjonal institusjon, en slags «EU» som bestemte etiske og kirkerettslige forhold. Med reformasjonen brøt flere fyrster og forkynnere med dette. Bibelen skulle tolkes uten føringer fra pave eller tradisjon. Konger overtok Kirkens eiendommer og opprettet lokale kirker de selv styrte. Propaganda og nasjonale interesser forsterket konfliktnivået. Før 1616 var likevel flere astronomiske modeller tillatt som ubeviste regnemåter. Inkvisisjonen reagerte når Galilei ikke bare insisterte på hans var «utvilsomt sikker», men foreslo å endre bibeltolkninger. Hadde «Galilei kunnet vise at Copernicus hadde rett, ville alt vært bra, men han hadde ikke og fikk aldri slike bevis» (Shea (2004), side 81). Det smakte for mye protestantisme at en med så stor innflytelse utenfor kirkens ledelse og uten teologisk utdannelse anbefalte bibeltolninger, og det i lys av vitenskap som astronomer mente ikke holdt mål. Kirken så alvorlig på begge deler og ønsket å markere autoritet i en tilspisset politisk situasjon rett før og under 30-årskrigen. |
| 16 | Det nye verdensbildet var kjettersk | Kirken var åpen for å endre bibeltolkninger om det var gode nok grunner. Tanken om at jorden var i sentrum hadde imidlertid solid vitenskapelig støtte og fikk under Galilei-saken en forsterket posisjon. Den ble en sentral test på lojalitet mot kirkens bibeltolkninger. Dermed førte støtte av modeller med solen i sentrum til «sterk mistanke om heresi». De var «formelt heretiske» siden de brøt med kirkens bibeltolkninger, og det var dem striden handlet om. Interessant nok var slike modeller likevel ikke direkte erklært som kjetterske. |
For undervisning om fremveksten av moderne vitenskap er slike oversikter nyttige. Interessant nok kan hva spesialister mener om Copernicus og Galilei skape reaksjoner, fordi det for noen høres feil ut. Det gir en pedagogisk mulighet hvis det er vanligere å møte spørsmål og undring når man her sier noe riktig enn noe galt. Hva forteller det oss om hvor og hvordan vi er innstilt på å gjøre kritisk tenkning?
Det er selvsagt ikke slik at oversikten over uten videre skal tas for god fisk. Som ledd i kritisk tenkning bør elevene utfordres til selv å finne ut av dette. Det kan skje i større grupper som ser på flere av påstandene eller to og to som går sammen og om én påstand.
Stemmer det? Hva sier SNL? Hva med Wikipedia? Støttes det av andre kilder, som i listen over bøker og bloggposter nederst på denne siden? Hva eller hvem sier noe helt annet? Hva begrunnes det med?
Samtidig er det en utfordring at mye stoff ikke bare har faglig tyngde, men er grundig – i lange bøker.
Kildekritikk, ja, men hvor?
Kildekritikk er en del av skolens læreplaner. Den bygger imidlertid på en ganske klar betingelse: Man må komme på at det er noe som bør undersøkes. Det er derfor verken NRK eller så mange andre bruker tid på å sjekke hva kongen heter eller om Klæbo er skiløper.
Kanskje er det slik at jo mer man tror man vet, jo mindre kritisk tenkning.
Uansett grunn, er resultatet trist om man bommer på historie uten å etterprøve.
Dette understreker behovet for å sjekke også det du tror du vet, enten du skal undervise eller skrive en oppgave.
Ja, gamle sannheter kan fortsatt gjelde, men det er alltid noen som blir overprøvd.
Kanskje kan denne korte kritikken av læreboken Gaia 7 inspirere til å nøste litt opp?
En podcast i kikkerten
Utfordringen øker når gamle feil ikke bare henger igjen, men dukker opp i nypublisert stoff. Saken blir ikke enklere når det er fra aktører med stor tillit.
Et eksempel er NRK som i januar 2024 la ut podcasten: Galileo Galilei – rebelsk vitenskapsmann. Historien er på repeat: På den ene siden den rebelske forskeren, på den andre den reaksjonære kirken. Galilei følger fakta og fornuft, kirkens ledere klamrer seg til sin tro.
Hva bygger så dette på? Har NRK gjort et grundig arbeid med eksperter og kilder, nyere forskning og faglitteratur?
Ser vi etter, oppdager vi at dette i stor grad handler om andres research. Mye bygger på Sveriges Radios serie P3 Historia, med episoden Galileo Galilei – vetenskapsrebell under dödshot.
Dermed er det stor fare for å ende med mye av det samme som kirken beskyldes for. I stedet for å se etter nye data, holder man seg til vante forestillinger.
Mer detaljert gjennomgang
Det er forståelig at media og skoler ikke kan gjøre grundige gjennomganger av alle slags historiske påstander. Samtidig kan det være lærerikt å se nærmere på det som fremkommer i NRK-podcasten, siden den har stort nedslagsfelt og er noe av det seneste som er lagt ut om Galilei.
Dermed skal vi gjøre en gjennomgang i to deler. (Oppdatert: Første del er her mens andre del er her).
Konklusjonen er trist: Episoden ikke bare løselig feil enkelte steder, hovedformidlingen er på villspor.
Forhåpentligvis kan denne artikkelen med tips og den mer konkrete gjennomgangen av NRKs podcast være til nytte neste gang noen skal presentere fortellinger om Galilei og Copernicus.
Eller de kan brukes av de ansvarlige til å rette opp podcasten, slik NRK forbilledlig gjorde et stykke på vei med en tidligere podcast om Galilei.
Fremhevet bilde: «Copernicus i studerkammeret» malt av Antoni Gramatyka (1841-1922), henger på det jagellonske universitet i Krakow (Foto: Bjørn Are Davidsen)
Litteratur
Danielson, D., & Graney, C. M. (2014). The case against Copernicus. Scientific American, 310(1), 72-77.
Danielson, D. R. (2009). That Copernicanism demoted humans from the center of the cosmos. I Numbers (2009), se også James Ungurenraus omtale her.
Davidsen, B.A.: Gaia 7 fra Gyldendal kan ikke anbefales, Fagsjekk 4. desember 2020
Finocchiaro, M.A.: Retrying Galileo – 1633-1992, University of California Press, 2005
Finocchario, M.A.: “Myth 8 – That Galileo was Imprisoned and Tortured for Advocating Copernicanism” i Numbers (2009), side 68-79.
Graney, C.M.: Objects in Telescope Are Farther Than They Appear: How diffraction tricked Galileo into mismeasuring distances to the stars. The Physics Teacher, 47(6), 2009, side 362–365.
Graney, C. M.: Setting aside all authority: Giovanni Battista Riccioli and the science against Copernicus in the age of Galileo. University of Notre Dame Press, 2015
Heilbron, J. L,: The Sun in the Church. Harvard University Press, 2009
Holm, Sverre: Beviste Galileo Galilei at solen går rundt jorden? Fagsjekk, 30. september 2020
Keas, M.N.: Myth 3. That the Copernican Revolution Demoted the Status of the Earth, i Numbers (2015)
Numbers, R. L. (Red.), Galileo Goes to Jail and Other Myths About Science and Religion. Cambridge, MA: Harvard University Press, 2009
Numbers, R. L. og Kampourakis, K. (Red.): Newton’s Apple and Other Myths about Science, Harvard University Press, 2015
Renstrøm, R. og Renstrøm T.: Innføring i fysikk, Universitetsforlaget 2020
Shea, W. R. & Artigas. M: Galileo in Rome: The Rise and Fall of a Troublesome Genius. Oxford University Press, 2004.
Westman, R. S: The Copernican Question: Prognostication, Skepticism, and Celestial Order. Berkeley: University of California Press, 2011.
Store Norske Leksikon, Nicolaus Copernicus
Podcaster
Samtale med Reidun Renstrøm som har skrevet den prisbelønte læreboka «Innføring i fysikk». Her får du bakgrunn for boka, om fysikkens historie og kontekst for nye teorier, og om Kopernikus og Galileis nye heliosentriske verdensbilde med sola i sentrum for planetenes bevegelser vs. antikkens etablerte modell med jorda i sentrum.
Første del av samtalen om Galilei mellom vitenskapshistorikeren Thony Christie og Tim O’Neill, en ateist med historiefaglig bakgrunn og engasjement for å rydde opp i misforståelser også om vitenskapshistorien, spesielt fra dem som deler hans livssyn.
Del 2: https://www.buzzsprout.com/1737374/8951532-thony-christie-interview-the-galileo-affair-part-2
Del 3: https://www.buzzsprout.com/1737374/8951594-thony-christie-interview-the-galileo-affair-part-3
