Lærebøker kan velge ulike perspektiver, selv om noen kan være diskutable. Men de kan ikke velge fakta. Der er noe sant eller usant.
Som Fagsjekk dessverre stadig viser, ikke minst i Mytekalenderen, har det vært en rekke gjengangere over mange tiår. Så skulle man jo tro og håpe at det ville bli bedre med nye læreplaner og innspill i høringsrunden om å unngå nettopp disse mytene.
Hva har skjedd her etter Fagfornyelsen?
For lite. Det er fortsatt alt for mange typiske feil som kunne og burde vært unngått.
Ett eksempel er når Perspektiver, historie for vg2 og Vg3 fra 2021 påstår at da Galilei vendte teleskopet mot himmelen kunne han «observere at Kopernikus’ teorier stemte». Dette er ikke bare feil, det var umulig. Galilei kunne bare observere at månene på Venus og Jupiters hadde faser, ikke at jorden beveget seg rundt solen.
Dette er dermed tema i ukens Mytekalender: Heller ikke Galilei kunne observere at jorden beveget seg.
Hva er grunnen til disse feilene? Hvorfor er det så lite bedring å spore? Og hvorfor så mange om Galilei?
En grunn er nok at de som skriver rett og slett ikke kan vitenskapshistorie eller astronomi. Dermed gjør de samme feilen som de – stort sett også med urette – beskylder Galileis motstandere for: De holder seg til gamle sannheter som på mange måter er blitt dogmer. De utfordrer ikke vanetenkning og fortidens autoriteter: De som skrev lærebøkene for ti eller tretti år siden.
Lærebokforfattere ser ikke etter i teleskopene selv. De aner ikke hva man kan se, eller kunne på Galileis tid.
Det blir ikke bedre hvis de verken leser eller henviser til seriøse fagbøker, og i stedet støtter en stor fortelling om kampen mellom lys og mørke, der Galilei er blitt et fyrtårn, et opplysningens symbol man ikke stiller spørsmål ved.
Er du mer interessert i akkurat Galilei-spørsmålet, anbefales fysikkprofessor Sverre Holms dybdeartikkel Beviste Galilei at jorden går rundt solen?
Er du interessert i mer om slike feil, vil det komme mer i Mytekalenderen og annet stoff de neste månedene.