Tusen år – mer enn en bagatell!
Årets jubileer for kristenretten og Landsloven vekker interesse! Det var full sal med nær to hundre på Litteraturhuset i Oslo 10. januar, og med nesten hundre på venteliste.
“Svært interessant kveld med kunnskapsformidling av beste slag”
“Takk for kunnskapsrik og sprudlende formidling av en tidligere noe stemoderlig behandling av en viktig periode i Norges historie!”
“Dette må inn i skoleverket. Veldig godt at Fagsjekk jobber med dette”
Samtalen var mellom Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie og aktuell med boken “Kongen, lova og landet”, og Tine Berg Floater som er historiker og spesialrådgiver i Arkivverket. Filosofen Henrik Syse innledet og professor i kristendomshistorie Eivor Oftestad ledet samtalen som var arrangert av Fagsjekk og Tankesmien Skaperkraft.
Landsloven la til rette for et bedre samfunn for Norge
Landslova og norsk rett på 1200-talet sprang ut av en stor endring over flere hundre år. Med kristningen kom et avgjørende verdiskifte som ble synlig i kristenretten på Mostertinget for tusen år siden. Spesielt førte troen på at alle er skapt av Gud til en forståelse av alles verdi. Samtidig kom et mer tydelig skille mellom makt og rett. Etterhvert ble det forbudt å ta hevn – var man forulempet kunne man ikke ta saken i egne hender, men føre den for retten. Når man forstod at slaver var mennesker som andre, ble det vanskeligere å behandle dem som eiendom. Unge kvinner skulle ikke giftes bort mot sin vilje.
Er Norges viktigste konge glemt i lærebøkene?
Det finnes konger som er mindre omtalt enn Magnus Lagabøte i læremidlene. Men som kanskje Norges mest betydelige konge, burde han fått bred plass.
Grunnen er ikke bare at historien lyder som et eventyr. Det var ikke meningen at Magnus skulle bli konge. Han var den tredje i arverettsfølgen og det ble ikke bedre av at han, slik Øyrehagen Sunde argumenterte for, var svak og sykelig. Dermed fikk han i ung alder bo hos fransiskanermunkene som både var kjent for sin medisinske kunnskap og omsorg for fattige.
Magnus må ha sett det som et tegn fra Gud at han, den sykelige som ikke bare ble reddet fra brannen i Bergen i 1248, selv om det startet der han bodde, men overlevde sin sterke bror og han sønn. Han kan dermed ha kjent på et ekstra ansvar for å ta vare på syke og fattige. I hvertfall har ingen konge vist dem mer omsorg – og tenkt mer fremover. Han ga dem plass i Landsloven, testamenterte 5 % av landets inntekter til dem, og støttet og opprettet hospitaler for fattige.
Magnus Lagabøtes Landslov i 1274 er et første steg mot å gi rettigheter – også for svake grupper uten mulighet til å kjempe for sin sak i lovverket. Når det ble en plikt å gi mat til fattige som ikke kunne arbeide, var det indirekte å gi rettighet til dette.
Landsloven var et resultat av en ny rettsforståelse som var vokst frem i Europa, mye takket være kirkeretten og gjenoppdagelsen av romerretten. Magnus Lagabøte innførte ikke bare forbud mot hevndrap, men ga unge kvinner så radikale rettigheter at de senere ble fjernet av kong Kristian 4. i 1604.
Landsloven laget også et så fremoverrettet system for å ta vare på fattige, at mye fortsatt var i bruk gjennom 1800-tallet.
Kristenretten fra 1024 åpnet veien
Kristenretten fra 1024 åpnet veien for alt dette. Landsloven 250 år senere var en avgjørende milepæl på veien mot et velferdssamfunn med individuelle rettigheter, også for svake grupper. Samtidig peker tankene og holdningene som loven la grunnlag for fremover. Slik Jørn Øyrehagen Sunde understrekte, var jobben ikke ferdig i 1274, noe som også kommer frem av Landsloven.
Magnus Lagabøte kan inspirere også i dag til å arbeide for et godt samfunn også for svake grupper, de uten stemme.
