Litteratur og Media

Mange myter om Galilei

Bjørn Are Davidsen

Publisert 30 september 2020

Dessverre er det ikke vanskelig å finne myter om Galileo Galilei i populærvitenskap og læremidler. Sverre Holm, professor ved UiO, skriver om en av disse i artikkelen Beviste Galileo Galilei at jorden går rundt solen?

Det korte svaret er nei.

I motsetning til inntrykket mange har, var det ikke tro, fantasi eller kirkens lære som bestemte i astronomien på Galileis tid. Dette var et matematisk fag, styrt av avanserte planetmodeller som hos Ptolemaios (100-170), eller nyere arabiske og europeiske beregninger.

Kom noen med nye forslag, ble de nøye vurdert – matematisk og ut fra de astronomiske data som til enhver tid forelå. Selv om noen teorier fant mer samklang med Bibelen enn andre, var det ikke noe astronomisk avgjørende argument.

Når Galilei møtte motstand var det i stor grad fordi han hevdet at hans modell var bevist, noe den altså ikke var. Dermed var det ingen grunn til å endre noen bibeltolkninger, ennå, men Den katolske kirkens ledere var villige til det, om modellen ble bevist. Dette fremgår ikke minst av et brev kardinal Bellarmine (1542-1621) skrev i 1615.

Her understreker han at hvis den nye modellen ble bevist “ville det være nødvendig å gå omhyggelig frem for å forklare de avsnitt i Skriften som syntes i strid med dette. Da ville vi heller si at vi ikke forsto dem enn å si at det som var blitt demonstrert var feil. Men jeg tror ikke det finnes noen slik demonstrasjon, ingen er blitt vist meg”.

Det er lite i læremidlene som viser elever dette. De gir sjelden tips til hvor de kan finne ut mer – og tipsene som gis er ikke alltid gode.

Hadde de gjort det, ville elevene ha sett at ingen astronomiske modeller er med i noe kirkelig læreskrift, enten vi snakker om antikken, middelalderen eller renessansen. Astronomi ble ikke diskutert på kirkemøtene, utover praktisk bruk for å fastsette datoer for påske og andre bevegelige høytider. Likevel setter altså mange læremidlene kirken, og «kirkens lære» i fokus.

Når man løfter frem Galilei som eksempel virker det også som man tror at han hadde noen spesiell betydning for at den nye modellen ble akseptert. Dette er i svært stor grad basert på myter fra opplysningstiden, hos Voltaire og andre polemiske forfattere, ofte religionskritikere, i generasjonene etter.

Når Galilei har en så fremtredende plass i læremidler og populærvitenskap handler dette mer om en arv fra denne polemikken, enn fra dagens vitenskapshistorikere . Skal læremidler fortsette å bruke Galileo Galilei som et eksempel på hvordan tro strider med vitenskap, er det større grunn til å se på hvordan senere tideres ideologi har formet historiefremstillingen av Galilei.

Vi skal komme tilbake til flere av mytene rundt ham, også knyttet til den kjente rettssaken. I realiteten var Galileis modell feil, i likhet med noe av det han så som sine viktigste argumenter. For planetene går ikke i sirkler rundt solen, og tidevannet viser ikke at jorden beveger seg. Han henviste ikke engang til Kepler, selv om Galiei visste at han allerede hadde beskrevet planetene i ellipsebaner om solen.

Galiei vitenskapelige kritikere – som kirken støttet seg til – så ingen grunn til å støtte hans modell.

Dermed var det helt andre som sørget for gjennomslaget for den nye modellen, dels ved en ny fysikk som den Isaac Newton (1642-1727) presenterte i 1687. Noe endelig bevis for jordens rotasjon og bane rundt solen kom imidlertid slik Sverre Holm forteller ikke før nesten hundre år etter Galilei, på 1720-30-tallet. Astronomer i og utenfor kirken hadde da allerede akseptert den nye modellen, i kjølvannet av Newton.

Heldigvis er noen læremidler blitt bedre de seneste årene. Den beste læreboken jeg har funnet her er Historie og filosofi 1. Den fremstiller prosessen mot Galilei kildebasert og løfter spesielt frem Kepler som mer enn noe motiveres av sin kristentro i jakten på å forstå universet.[1] Oppgavene under overskriften Det kosmografiske mysterium gir elevene et godt bilde av debatten.[2]

Det er nok likevel for mye forlangt at lærebøker i grunnskolen eller videregående skal gi elever i oppgave å finne ut fra datidens observasjoner hvilken modell som var den beste i 1615 eller 1630 – eller 1645.[3] Men gjør man det, blir man nok ikke veldig imponert av påstander om at Galieli beviste Kopernikus’ modell, og ikke bare fordi den var feil.


[1] Historie og filosofi 1, Cappelen 2008, s. 240–250

[2] Ibid s. 255–256

Mest populære innlegg

Vitenskapsmuseet vinkler ikke vitenskapelig

14 desember 2023

Lurt av en arkeolog på NRK?

18 september 2023

Fra en kul vikingtid til en mørk middelalder?

12 mai 2022

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.

Relaterte artikler

Populærvitenskap

Vitenskapsmuseet vinkler ikke vitenskapelig

Bjørn Are Davidsen

Populærvitenskap

Konspirasjonsteori uten kilder

Bjørn Are Davidsen

Film og TV

Lurt av en arkeolog på NRK?

Bjørn Are Davidsen