Gledelig nok kommer stadig bøker for ungdom om naturvitenskap. Dessverre er ikke alt i innholdet like gledelig. Noen fremstillinger er feil, andre er misvisende. Som så ofte handler det om Galilei og Darwin. Og om hva som faktisk er naturvitenskap.
100 fantastiske fakta
100 fantastiske fakta om naturvitenskap er tiltalende, enkel og oversiktlig for det som kalles “vitebegjærlige 9-12-åringer”. Dette er en oversettelse av en bok i en engelsk serie og treffer mellomtrinnet i barneskolen godt, kanskje også enda lavere trinn.
En miks av mye
På forsiden ser vi et spekter av temaer, fra at noen blekkspruter har tre hjerter til at en romheis vil kunne transportere astronauter ut i verdensrommet.
Nettopp det viser noe av utfordringen i flere slike bøker. Man ønsker å være spennende og relevant. Man nevner ikke bare teorier, men personer som Robert Hooke, Marie Curie, Einstein, Darwin og andre langt vanskeligere og mer ukjente navn.
Barna lærer ting foreldrene ikke ante. Man trekker frem rariteter som vekker nysgjerrighet om vår underlige verden.
Men ender med å blande kortene for mye.
Siden romfart er spennende, tar man med astronauter og romheiser. Men sistnevnte er teknologi, dvs. anvendt vitenskap og ingeniørkunst, ikke fakta om naturvitenskap.
Selvsagt er det forbindelseslinjer, men de kunne like mye handle om en gassgrill.
Anvendt vitenskap og ingeniørkunst
Dette handler om å kunne regne på trykk og tyngdekraft, energioverføring og mekaniske krefter, slik bl.a. Galilei, Pascal og Newton gjorde på 1600-tallet. Men at man i det 21. århundre kan bruke kunnskap fra det 17. århundre til å beregne en romheis, gjør den ikke til en naturvitenskapelig nyvinning.
For det er forskjell på naturvitenskapelige metoder og teorier, og hvordan ulike typer teknologier kan utnytte dette, samme uke eller mange hundre år senere.
Dermed hadde en bedre boktittel vært 100 fantastiske fakta om naturvitenskap – og hvordan bruke dem.
Hva kategoriseres som naturvitenskap?
Kortene blandes også i bokens tidslinje. Ved siden av naturvitenskapelige oppdagelser nevnes utviklingen av oljeraffinerier og tv-apparater.
Dette er selvsagt ikke “feil”, men kan bidra til forvirring om hva naturvitenskap faktisk er.
Noen vil sikkert regne dette som bagateller. Er det altså ikke andre feil, når dette trekkes frem?
Dessverre nei, og ikke uventet er de gjengangere. For selv om mye er bra til å være presentert såpass kort, er det to feil som er typiske.
To typiske feil
For det første påstås i tidslinjen over at “Galileis observasjoner viste at jorda går i bane om solen”. Det gjorde de altså ikke. På Galileis tid var det ikke mulig å bruke hans eller andres observasjoner i teleskoper til å avgjøre om solen gikk rundt jorden eller jorden rundt solen.
En begrunnelse for dette på Fagsjekk finnes (litt kort) her og (ganske mye lenger) her.
For det andre påstås at Darwin ”ble berømt for teorien sin, men en del mennesker ble opprørte fordi teorien ikke stemte med deres religion”. Det fortelles at i 1860 var det slik at “en del religiøse ledere kritiserte Darwins teori. Darwin og hans tilhengere forsvarte teorien og pekte på alle de bevisene han har samlet.”
Hvem kritiserte den gangen?
Ja, Darwin fikk kritikk av “en del religiøse”. Men han fikk også mye naturvitenskapelig kritikk. Når man kun nevner førstnevnte, etterlates et negativt inntrykk av “religiøse” som altså motsetter seg “vitenskap”.
Det er ikke enkelt å rette opp dette inttrykket i dag, etter bølgen av kritikk mot Darwin fra spesielt kristent og muslimsk hold over hundre år etter Darwin i kjølvannet av kreasjonistbevegelsen som i USA fra 1960-tallet.
Enten man skriver for barn, ungdom eller voksne, bør påstander om naturvitenskap ikke være så farget av moderne debatter, at det forvirrer fremstillingen av fortidens.
Jeg skal derfor bruke litt plass på dette, selv om det kan oppfattes som å skyte spurv med kanoner når det handler om en kort og enkel barnebok.
Mange naturvitere var skeptiske til Darwin
Leser vi Om artenes opprinnelse fra 1859 (og alle de mange senere utgavene med ulike endringer) ser vi at det Darwin argumenterte mot var naturvitenskapelige innvendinger.
Slik Jostein Andreassen viser i en kritikk drøfter han i kapittel IX ”det nærmest totale fraværet av fossilførende formasjoner under silurlagene”. Han oppfatter dette som ”særdeles alvorlig” for hans teori. Dermed understreker han at ”Dette fremgår klart og tydelig av det faktum at nesten alle våre mest fremtredende paleontologer, nemlig Cuvier, Owen, Agassiz, Barrande, Falconer, E. Forbes osv., og alle våre fremste geologer, som Lyell, Murchison, Sedgwick osv., samstemmig og ofte med heftighet har forsvart det syn at artene er uforanderlige [Andreassens uthevning]. Men jeg har grunn til å tro at én fremragende autoritet, Sir Charles Lyell, etter nærmere overveielser nærer tvil om dette forhold. Jeg vet med meg selv at det føles ubesindig å være av en annen mening enn disse fremtredende autoriteter, som vi blant andre skylder all vår viten” (Darwin (1998), side 227).
Dette handler slik Andreassen forklarer om:
- Georges Cuvier (1769-1832), fransk, berømt paleontolog og anatom.
- Richard Owen (1804-92), regnet som datidens fremste anatom.
- Jean L. R. Agassiz (1807-73), sveits-amerikaner, en av datidens mest anerkjente zoologer og paleontologer.
- Sir Charles Lyell (1797-1875), datidens mest anerkjente geolog. Det hører med at Lyell forandret mening og støttet Darwins teori i 1869, ”dog ikke uten å ta et betydelig forbehold” (jf. Th. H. Huxley i Cappelens 6. utg. av Darwin bok 1990:478).
- Sir Roderick Murchison (1792 -1871), geolog
- Adam Sedgwick (1785-1873), geolog som underviste Darwins på et feltkurs i geologi.
Selv om Darwin kun nevner disse, var flere andre kjente naturvitere skeptiske til Darwin. Andreassen trekker spesielt frem astronomen Sir John Herschel (1792-1871) som er begravet i Westminster Abbey ved siden av Darwin og embryologen Karl Ernst von Baer (1792-1876).
Støtte fra prester
Det hører med at Darwin også fikk støtte fra flere “religiøse”, fra prester til legfolk. Dette er til og med nevnt allerede i andre utgave av Om artenes opprinnelse og alle påfølgende.
Darwin forteller der at “en berømt forfatter og geistlig” har skrevet til meg at han “efterhånden har lært å innse at det er en like opphøyet forestilling om gud å tro at han fra begynnelsen har skapt noen få former som har evnen til selv å utvikle seg til andre, fornødne former som å tro at han i hvert enkelt tilfelle på ny må skape for å utfylle de huller som er følge av hans egne lover” (Darwin (1990), side 456).
En av de aller første reaksjonene Darwin selv fikk på sin bok i 1859 var altså det han kalte et vennlig brev fra presten og forfatteren Charles Kingsley (1819-1875).
I USA gikk spesielt den kristne naturviteren Asa Gray (1810-1888) i bresjen for å spre Darwins nye teori. Gray understrekte at den ikke var uforenlig med å forstå Gud som nærværende i naturlige prosesser. Han kritiserte en rent mekanistisk forståelse av naturen og mente i pakt med klassisk filosofi at naturen hadde en underliggende målrettethet der Gud alltid er nærværende.
Støtte fra religiøse i Norge
Også i Norge støttet toneangivende kristne tenkere evolusjon, ikke minst den konservative MF-professoren Ole Hallesby. Han skrev i 1921 at “Evolusjonslæren kaster lys over Guds skapelse. Vi får se at skapelse og evolusjon har gått hånd i hånd, helt fra urstoffet ble skapt. For hver skaperakt la Gud ned slumrende krefter i det skapte, som så utviklet seg innenfor et gitt område til en rikdom av arter og former” (Hallesby, side 105-06).
Det hadde altså truffet fakta bedre enn 100 fakta om naturvitenskap å forklare at “Darwin ble berømt for teorien sin, selv om han i starten også møtte kritikk fra anerkjente forskere. Også en del religiøse reagerte, men at Darwin fikk tidlig støtte fra kjente prester og kristne naturvitere var viktig for at teorien fikk gjennombrudd”.
Litteratur
Knut Alfsvåg: Evolusjonsbiologi som teologisk og filosofisk prosjekt, Theofilos Vol 13, 1-2/2021, side 95-111
Jostein Andreassen: Igjen får «de religiøse» rollen som bakstreversk, Dagen, 15.02.2022
Charles Darwin: Om artenes opprinnelse, Cappelen, 1990 (oversatt etter originalens 6. utgave av Ingebret Suleng, opprinnelig utgitt i 1889 (bind 1) og 1890 (bind 2))
Charles Darwin: Om artenes opprinnelse, Bokklubben Dagens Bøker, 1998 (oversatt etter originalens 1. utgave av Knut Johansen)
Alex Frith, Minna Lacey, Jerome Martin og Jonathan Melmoth: 100 fantastiske fakta om naturvitenskap, Memo forlag, 2018
Ole Hallesby, Den kristelige troslære 2: Den spesielle del, Kristiania: Lutherstiftelsen, 1921
Sverre Holm: Beviste Galileo Galilei at Jorden går rundt solen?, Fagsjekk 30.09.2020
—————————————————————————————————
