Lærebok

NDLA retter feil etter kritikk fra Fagsjekk

Bjørn Are Davidsen

Publisert 26 april 2023

Takk til NDLA for å ha rettet feil i avsnittet Fagsjekk spesielt trakk frem i oppslaget “NDLA på feil bane”!

Det er en oppmuntring for arbeidet her når kritikk tas seriøst, ikke minst et så sentralt sted med læringsressurser for videregående skole.

Inga Berntsen Rudi, læremiddelansvarlig for historie ved NDLA, forteller at våre tilbakemeldinger tas på alvor og vil være med i arbeidet videre. De setter også pris på at Fagsjekk nå skriver en ny artikkel om feil på NDLA, dessverre feil de langt fra er alene om.

Av ulike grunner er likevel ikke alt rettet. En større prosess er påbegynt, uten at det så langt er bestemt om artiklene skal skrives om eller tas helt ut. Dette vil avklares etter kontakt med de som har vært ansvarlige for artiklene og for å utvikle faget, selv NDLA ikke lenger har samme tilgang på disse som da arbeidet ble gjort.

Hva er rettet?

Det som er gjort av rettelser er to avsnitt i fagartikkelen “Vitenskap og fornuft“, mens de av litt uklare årsaker er beholdt i artikkelen “Naturens gjennombrudd”.

Det ene avsnittet hevdet at kirken henviste til “liturgien og Guds vilje” når noen hadde spørsmål om vitenskap, mens det andre forklarte at et “ikke-religiøst natursyn hadde enrom betydning for teknologiutviklingen“.

Det siste av disse avsnittene lyder nå slik:

«En viktig faktor som var med på å forme opplysningstiden, var utviklingen av naturvitenskapene på 1600-tallet. Med naturvitenskapelige metoder gikk man til verks for å forstå lovmessigheter i naturen. Det fikk enorm betydning for teknologiutviklingen, og det ble gjort epokegjørende oppfinnelser innenfor en rekke fag.»

Hva bør rettes videre?

Selv om avsnittet er bedre, er det fortsatt vanskelig å forsvare. Selv om det motsatte ofte hevdes, sprang den teknologiske utviklingen før 1800-tallet, i liten (om noe i det hele tatt) grad ut av naturvitenskap.

Ser vi etter, vil vi oppdage at påvirkningen for det aller meste var motsatt på denne tiden.

Ny teknologi (som klokker og linser) og nye oppfinnelser (teleskoper, mikroskoper, trykkmålere og så videre) skapte grunnlag for mer empirisk naturvitenskap på nye områder og for mer spredning av den ved en noe eldre teknologisk utvikling på 1400-tallet: boktrykkerkunsten.

Det er også en sannhet med mange modifikasjoner når det hevdes at «Tidligere var naturvitenskap en kombinasjon av filosofi og teologi. Man brukte fornuften kombinert med vedtatte teologiske sannheter om verden til å forstå hvordan naturen fungerte. På 15- og 1600-tallet ble det utviklet nye metoder for å forstå naturen. Systematisk observasjon og eksperimenter kombinert med logisk argumentasjon ble grunnlaget for den moderne naturvitenskapen».

Slik jeg skriver i artikkelen som var utgangspunktet for rettelsene, er imidlertid mye av dette noe vi finner allerede i middelalderen, som hos Robert Grosseteste, Roger Bacon, Albertus Magnus, Buridan og så videre. Vi ser til og med eksperimenter hos Philoponus på 500-tallet, der han tusen år før Galilei viste at tunge og lett legemer faller like fort. Det er ikke tilfeldig at sistnevnte siterte Philoponus i sine verker.

Utfordringen var imidlertid at det var få eller stort sett upraktiske måter å drive observasjon og eksperimenter før 1600-tallet. Ikke hadde man teleskoper, ikke klokker som kunne vise sekunder/tiendeler, ikke trykkmålere, ikke mikroskoper og så videre. Det ble ikke enklere av at man før boktrykkerkunsten på midten av 1400-tallet ikke kunne gjengi tegninger likt fra håndskrift til håndskrift, enten de handlet om anatomi eller astronomi, og det var dyrt og tungvint å lage dem på pergament.

Videre var det lite – om noe – av vitenskapen som ble sjenert av det avsnittet sitert over kaller «teologiske sannheter». Tvert i mot bidro datidens teologi og tilhørende naturfilosofi et godt stykke på vei til å styrke og utvikle vitenskap og rasjonalitet, siden man oppfattet Gud som rasjonell og fri/allmektig, og altså ikke bundet av Aristoteles eller andres filosofi.

Dette ble ekstra tydelig på slutten av 1200-tallet da biskop Étienne Tempier i Paris, der debatten om dette spesielt foregikk, fikk vedtatt en formell fordømmelse av problemene med Aristoteles og annen gresk filosofi som la bånd på hva Gud kunne gjøre.

Fordømmelsen ble formelt opphevet noen tiår senere, men gjorde det berettiget å tenke at kunne Gud skape f.eks. flere verdener eller vakuum, selv om Aristoteles mente dette var umulig, enten det handlet om det fantes. Skulle man finne ut hva som faktisk var mulig, måtte man rett og slett undersøke (teste og observere).

At Gud var fri til å velge hvordan naturen skulle fungere og ikke styrt av logiske nødvendigheter fikk mer og mer betydning for tankeeksperimenter og forskning, selv i tilspissede perioder som under motreformasjonen og 30-årskrigen.

Dessverre er det fortsatt en rekke utfordringer i disse artiklene. Noen av dem finner vi i følgende avsnitt:

«Allerede på 1500-tallet kom den polske vitenskapsmannen Nicolaus Copernicus fram til at sola var midtpunktet i universet. Denne oppfatningen (det heliosentriske verdensbildet) var i strid med Kirkens oppfatning om at jorda stod i sentrum, og at sola kretset rundt jorda. Flere av Copernicus’ tilhengere og etterfølgere ble forfulgt og dømt av Kirken.

Men vitenskapen slo likevel gjennom i flere land

Det er ikke slik at vitenskapen slo gjennom til tross for kirkelig motstand. Kritikken på 1600-tallet skyldtes i stor grad bruddet med tidligere naturfilosofi, spesielt Aristoteles, og kom i liten grad fra paven eller protestantisk hold. Samtidig var nettopp forståelsen av en rasjonell natur som var tilgjengelig gjennom logikk og observasjoner, sentral i teologi og kirke, og blant grunnene til at moderne naturvitenskap kunne vokse frem.

Copernicus «kom ikke frem til» noe, han hadde en interessant matematisk modell han trodde på, uten å kunne vise at den stemte eller svare på innvendinger/tilsynelatende falsifiseringer. Hvorfor merket vi ikke at jorden beveget seg, hvorfor var det ingen forskjell på hvor langt unna kanonkuler landet, uansett retningen de ble skutt, hvorfor kan vi ikke observere stjerneparallakser hvis jorden beveger seg, og så videre?

Galilei slet for øvrig med samme type innvendinger og hadde heller ikke gode svar på mye.

Videre er det vanskelig å finne eksempler på at noen «tilhengere og etterfølgere» ble forfulgt/dømt for noe naturvitenskapelig. Bruno ble dømt for heresi/okkultisme/panteisme (altså for noe teologisk, ikke naturvitenskapelig), og saken om Galilei handlet mest om politiske og personlige forhold.

Slik Sverre Holm viser i denne dybdeartikkelen var Galileis modell feil (sirkelbaner fremfor ellipser), han løftet ikke frem andre astronomers modeller (som Kepler som hadde rett modell), underslo den som hadde mest aksept (Brahes) og hevdet at tidevannet viste at jorden beveget seg, mens paven og andre astronomer mente (helt rett) at det skyldtes månen. Det ble ikke bedre av at paven opplevde seg fornærmet av måten hans tanker ble fremstilt i Galileis bok om verdenssystemene.

Et viktig og interessant poeng som bør nevnes, siden det kaster et annet lys over historien enn NDLA legger opp til, er at det heliosentriske verdensbildet lenge var i strid med langt de fleste astronomers oppfatning. Det var ikke slik at ny og nærmest selvinnlysende kunnskap ble fortrengt av en kirke som ikke våget frigjøre seg fra fortiden eller lytte til vitenskap.

Poenget er tvert i mot at kirken forholdt seg til kvalifiserte fagpersoner – mens Galilei brøt med dem, uten gode bevis eller argumenter.

Hans modell ble da heller ikke akseptert av astronomer flest før Newtons fysikk ga den troverdighet, flere generasjoner senere. Mer presist var det da Keplers modell med planetene i ellipsebaner som ble fulgt. En modell Galilei forøvrig kjente til, men ikke ville skrive om i iveren etter å markedsføre modellen med sirkelbaner.

Parallakseproblemet ble for øvrig ikke løst før på 1800-tallet, da teleskopene var blitt gode nok til at dette kunne observeres.

Konflikttesen i bakhodet

Fortellingen om kirkens kamp mot vitenskapen – konflikttesen – vokste for alvor frem på slutten av 1800-tallet. Slik Hutchings og Ungureanu (2001) viser er den resultat av svært tendensiøs omgang med kilder, bløff og baktalelser og noe som virkelig bør unngås i læremidler, direkte eller indirekte.

Kort sagt bør artikler om naturvitenskapens utfinkling skrives i samsvar med kilder og analyser fra vitenskapshistorikere. Det samme gjelder i oppgavene som gis. Elever kan vanskelig unngå å koble perioden først og fremst til konflikter når en av to oppgaver er “Finn noen eksempler på hvordan nye vitenskapelige oppdagelser på 1600-tallet utfordret de religiøse forklaringsmodellene.”

Når skolen skal formidle endringene mellom 1500- og 1800-tallet, må lærere og elever få hjelp til ikke å formørke middelalderen. Det krever læremidler som forstår godt nok diskusjonene om og innvendingene mot ulike typer tanker og teorier i samtiden.

Hva var det så som egentlig skjedde?

Det er mulig å peke på flere faktorer, men den største endringen ved siden av tilgangen på ny teknologi, var nok at man beveget seg bort fra Aristoteles årsakstenkning (bevirkende, stofflige, formale og finale årsaker) med stor vekt på kvalitative forhold til å se på kun bevirkende/«mekaniske» årsaker. Dermed vant kvantitetene, tallene og formlene, over andre måter å utforske og beskrive verden, mennesket og naturen.

Virkeligheten ble i stadig større grad oppfattet som det man kunne måle og veie.

Denne nye måten å tenke om naturvitenskap fikk vind i seilene både av resultater og retorikk, av ordbruk og metaforer. Spesielt var det populært å sammenligne naturen med middelalderens mekaniske urverk, der man stadig mer tok i bruk eller utviklet, matematiske verktøy til å vurdere, beregne og forutsi hendelser i naturen.

Det er sentralt og viktig at NDLA skriver om vitenskap, teknologi og samfunnsendringer. Samtidig er det avgjørende å gi en god forståelse av utviklingen, uten å formidle feil, forvirring eller fordommer om tidligere tider eller aktørene i denne perioden.

Litteratur

Auen, Han Erik og Pedersen, Amund: Vitenskap og fornuft, fagartikkel på NLDA, (oppdatert 18.04.2023).

Freely, John (2012): Before Galileo. The Birth of Modern Science in Medieval Europe. New York, London, Overlook Duckworth.

Grant, Edward (2001): God and reason in the Middle Ages, Cambridge University press.

Grant, Edward (2008): The Foundations of Modern Science in the Middle Ages. Their Religious, Institutional, and Intellectual Contexts. Cambridge, Cambridge University Press.

Holm, Sverre: Den innbilte konflikten, Veritas 2021

Hutchings, David og Ungureanu, James: Of Popes and Unicorns: Science, Christianity, and How the Conflict Thesis Fooled the World, Oxford University Press, 2021.

Numbers, Ronald L. (2009): Galileo Goes to Jail. And Other Myths About Science and Religion. Cambridge, Massachusetts og London, Harvard University Press.

Pedersen, Amund: Naturens gjennombrudd (sist faglig oppdatert 11.09.2018)

Renstrøm, Reidun og Renstrøm, Therese: Innføring i fysikk, Universitetsforlaget 2020.

Mest populære innlegg

Religioner og humanisme – “Religion og etikk” for vg3 – del 3

27 november 2023

Religionskritikk og religioner – “Religion og etikk” for vg3 – del 2

14 november 2023

Vurdering av “Religion og etikk” for vg3 fra Cappelen Damm – del 1

9 november 2023

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.

Relaterte lærebok

Historie

Store Norske Leksikon (SNL) må oppdateres

Bjørn Are Davidsen

Til tross for mange dyktige fagredaktører, virker det som om SNL ikke har gode nok rutiner for å lese gjennom gamle artikler...

Historie

NDLA på feil bane

Bjørn Are Davidsen

Historie

Gyldendal formidler fortsatt flatjordsmyten i barneskolen