Læreverk i historie og samfunnsfag fortjener oppmerksomhet for mer enn det pedagogiske. Skole og lærere kan mene forskjellig om hvordan struktur, tekst, illustrasjoner og støttemidler egner seg. Samtidig er det viktig også å se på perspektivene. Hvilket inntrykk skal elevene sitte igjen med?
Det er opplagt at man ikke har intensjon om å formidle feil og myter. Alle ønsker at stoffet skal være etterrettelig og treffe de viktigste sidene ved temaene som er i fokus.
Dessverre har det ikke vært til hinder for at læreverk likevel har hatt skjemmende feil, spesielt for barne- og ungdomsskolen. Men selv om læremidler for videregående langt sjeldnere formidler myter, kan perspektiver og fokus forsterke eller indirekte formidle feil inntrykk.
Slik Magne Fossan viser i en masteroppgave har mange lærebøker i historie for videregående først og fremst et maktperspektiv, spesielt om kirken i middelalderen. Vi ser det samme på mellomtrinnet som når Gaia 7 hevder at kirken «hadde lenge vært mest opptatt av makt og inntekter» (side 47).
Kirkens makt som negativt
Det sies altså ikke nøytralt at kirken hadde makt og inntekter, men noe ladet om at det var det den var mest opptatt av. Med dette perspektivet er resultatet ofte at religiøse sider nedtones, altså hva kirken faktisk stort sett gjorde i tusen år i titusener av bygder og byer.
I stedet er det først og fremst kirkens ledelse som omtales og med langt flere negative enn positive beskrivelser, siden man naturlig nok oppfatter makt som negativt eller noe som i hvert fall kan misbrukes. Det legges dermed tilsvarende lite vekt på andre forhold og perspektiver som kanskje hadde vært mer tankevekkende eller truffet bedre sammenhenger og drivere for utviklingen.
Det blir ikke mindre viktig når læreverket heter Perspektiver, i flertall.
Perspektivene på religionens betydning
Skal man formidle noe kort, kommer perspektivet enda tydeligere frem. Dermed er støttevideoen på 7 minutter Omvendt undervisning om europeisk middelalder for Perspektiver, Historie vg2.vg3 ekstra interessant. Hva er perspektivene på religionens betydning for vanlige mennesker i middelalderen?
Åpningen er lovende. «Middelalderen har fått et ufortjent dårlig rykte» skaper en forventning om en lysere fremstilling enn hva elever kan ha hørt i grunnskolen, at man vil avsløre noen myter og løfte frem noen perspektiver som kan gi dekkende inntrykk.
Kun ett perspektiv
I stedet brukes ett og bare ett perspektiv: makt. Om sterk makt. Om mye makt. Om makt som vanskelig kan forstås som annet enn knugende og umenneskelig, i strid med alt som gjør livet verdt å leve.
Det er liten grunn til å rekke opp hånden når det hevdes at kristendommen ble gjort til statsreligion i Romerriket under keiser Konstantin tidlig på 300-tallet, selv om den først ble det to generasjoner senere. Det er bra at videoen nevner det tok århundrer fra de første sporene av kristendom på 700-tallet til «vi sier den ble innført i Norge» i 1030. Utfordringen kommer for alvor når det sies at det som er viktig med kirken, er at den bygget «opp en organisasjon som fikk stor innflytelse og makt».
Arbeiderpartiets makt?
Men hva sier det oss? Er det virkelig mer opplysende enn å si at det viktige med Arbeiderpartiet på 1900-tallet var at det bygget opp en organisasjon med stor innflytelse og makt? Ja, det var til dels voldsomme maktkamper innad og klare fronter utad. Gerhardsen vendte kommunistpartiet ryggen. Likevel er det gode grunner til å tenke at det som er viktig er hva partiet kjempet for og fikk gjennomslag for av saker, verdier og holdninger. Enten man støtter partiet eller ikke, forventes i det minste at det sies langt mer om dette, også i en kort presentasjon.
I stedet handler altså støttevideoen kun om makt, og det på alle områder: «Kirkens kanskje viktigste makt var makten over tanken. Denne tankemessige makten fikk kirken fordi den satt på sannheten om verden og fordi det var kirken som satt med nøkkelen til frelse».
Makten fremstilles totalitær: «Ikke bare kontrollerte kirken hva mennesker trodde og tenkte, den hadde også direkte innflytelse på hvordan de skulle leve sine liv. Alt fra når det var lov å ha sex, til hva man skulle spise. Ikke bare fikk kirken makt over de praktiske sider ved menneskenes liv, enda viktigere var makten over sinnet, over hvordan man tenkte».
Elever kan vanskelig sitte igjen med andre inntrykk enn av en kirke med tankepoliti på linje med Orwells totalitære stat, politisk, kulturelt og økonomisk, i romanen 1984.
Læreverket mer nyansert, men samme fokus
Selv om læreboken Perspektiver er mer nyansert, er maktfokuset fortsatt sterkt. Blant det som får mest plass er kirkens makt over seksuallivet, kanskje det som mest fremmede og skremmende for mange i dag – og som dermed kan kreve mest forklaring – uten at alt blir en unnskyldning.
Hvorfor hadde kirken en slik makt? Og hvor stor var den?
Kanskje kunne man ventet at en lærebok ønsket å gi innsikt og vise ulike perspektiver på dette. Ett ganske naturlig er å se det i lys av dagens katolske tenkning. Man kunne hatt en referanse til kroppens teologi slik pave Johannes Paul II fremstilte den i en serie foredrag for noen tiår siden. Man kunne sett likheter og forskjeller mellom hans og Augustins tanker som var utgangspunktet for så mye av middelalderens syn på synd og seksualitet, kropp og hellighet.
Man kunne nevnt perspektiver som ekteskapet som et sakrament. Som barn som det høyeste gode. Som det å tenke på andre enn seg selv og sine egne behov. Om kroppen som hellig.
Man kunne stilt spørsmål om det kan være bra eller bare er dårlig med regler for sex. Om slitne kvinner eller menn kan synes det er bra å slippe press hver dag. Om det kan gi ekstra forventning om man må vente noen dager.
Man kunne kort sagt laget et flytskjema over ulike tanker og perspektiver.
Flytskjema uten anker
I stedet får vi i kapitlet «Vikingtiden og middelalderen i Norge» en halv sides flytskjema over regler basert på en bok av Brundage, fra 1990:
«Det var ikke bare forbudt med sex utenfor ekteskapet. Kirken ville også regulere hvor ofte ektefolk hadde sex med hverandre: aldri sex på høytidsdager, aldri når det er messe morgenen etter, aldri når det er faste osv. Å sette grenser for seksualiteten ser ut til å ha vært viktig, men om folk virkelig fulgte disse reglene er vanskelig å vite» (Perspektiver, side 94).
En lærebok velger altså et perspektiv det vedgår at det vet for lite om. Et sterkt visuelt inntrykk som vanskelig kan fungere annet enn negativt. I stedet for å presentere flere perspektiver, forsterkes ett.
Regelbrudd og botsbøker
Ja, det er vanskelig å vite om reglene ble fulgt, eller når og hvor de gjaldt. Likevel oppmuntres ikke elevene til kritisk blikk på skjemaet. Brundage møtte ikke uventet kritikk da boken kom. For ingen tekst hadde alle disse reglene. Grunnlaget var heller ikke lovverk eller tekster nødvendigvis ment for folk flest, fremfor munker eller adel.
Brundage innrømmer i boken at «evidensen er usikker», men hevder likevel at «før det tiende århundre hadde munker pålagt Europas gifte befolkning regler for periodisk avhold som gjorde ekteskapet mer seksuelt frustrerende enn sølibatet» (side 174). I realiteten er det eneste vi vet at «munker … hadde pålagt … regler … som, hvis de ble fulgt, kunne ha gjort…».
Brundages bastante konklusjon savner rett og slett dekning.
Men selv om bruken og målgruppen er usikker, er formålet klart. Dette er fra botsbøker ment til skriftemål. Katolske elever som leser læreboken i dag vil vite at man ikke dømmes til fengsel etter å ha skriftet, men forventes å utføre botshandlinger som bønn, faste, almisser og så videre, avhengig av alvoret. Det samme gjelder moderne botsbøker – skriftespeil og lignende – der f.eks. budet «du skal ikke stjele» eksemplifiseres ved å spørre om jeg har levert tilbake lånte ting, ikke brukt arbeidstiden fullt ut, misbrukt sykemeldinger og så videre.
Uten at det nødvendigvis oppfattes som en tung bør å måtte be noen bønner eller levere tilbake en bok jeg har lånt.
Et personlig ansvar
Uansett endret slike botsbøker på mange måter hele tenkesettet. I stedet for at ættens ære var det sentrale, ble det mitt personlige ansvar, min samvittighet, skyld – og tilgivelse. Idealet ble ikke lenger å gjenopprette ættens tapte ære med i verste fall blodhevn, men selverkjennelse og å gjøre opp for meg, i kjærlighet til min neste – også utenfor ætten.
Det er mer uklart hva Brundage flytskjema kan brukes til. Muligens er dette en akademikers litt uhøytidelige moro med summen av ulike botsbøker han har strevet seg gjennom, særlig fra mellom det sjette og niende århundre. Det hører med at slike bøker hadde varierende utbredelse og ofte var laget av lokale prester uten samråd med andre. De kunne også møte skarp kritikk. Kirken fordømte en rekke slike bøker på Paris-konsilet i 829, lenge før noen kristning av Norge var fullført.
Regler om sex
Det er ingen tvil om at det var regler om sex og samliv i norsk middelalder. Bakteppet var nok likevel ikke et ønske om å gjøre livet vanskelig eller underkue folk flest. Noe handlet om å fremme spiritualitet ved bønn, avholdenhet og refleksjon på annerledesdager. Det var ikke noe kirkelig politi som gikk rundt og sjekket hva som skjedde i sengene på fastedager.
De som kom til skrifte, fikk være anonyme. Prestene hadde taushetsplikt. Tilgivelse ble gitt. Botshandlingene trengte ikke være mange eller tunge.
Selv om det avgjort var regler om avhold under menstruasjon, amming, graviditet, viktige høytider og fastedager, innebar dette til dels mye overlapp. Selv ikke de ivrigste botsbøkene dekket mange dager hver uke. Likevel forsterker lærebokens flytskjema ikke bare inntrykket av kirkens totalitære rolle, men at gir inntrykk av den mislikte sex så mye at det var forbudt det meste av året.
Det er ikke lett å se noe som kan gi ungdom et mørkere bilde av middelalderen og kirken.
Et viktigere maktperspektiv?
I læreverket Perspektiver får elevene tross tittelen kun ett perspektiv på kirken i middelalderen. Et perspektiv som både i sg selv og ved eksemplene som nevnes, fremstår mørkt, negativt og undertrykkende.
Dermed går man glipp av kanskje det viktigste – at kirken i middelalderen var en motmakt.
For i denne perioden skjer noe ganske unikt og sensasjonelt: Fyrstene utfordres av en alternativ makt som ikke er lett å stanse. Som er opptatt den åndelige delen av livet, av det vi i dag kaller den religiøse, noe som også kunne påvirke det verdslige. Rikene fikk en seriøs opposisjon i en overnasjonal institusjon.
Dette skaper en dynamikk både politisk, etisk og kulturelt. Keiseren var ikke lenger en gud, men ansvarlig overfor Gud.
Kirken som motmakt
Mens gudedyrkelsen i antikken enten var en del av statsapparatet eller foregikk på siden av det, brakte kristen tro med seg en ny visjon – også etisk.
Ja, kirken hadde makt. Kirken kunne misbruke sin makt. Men den kunne vel så mye være en motmakt. Den fikk fyrster til å tenke seg om. Vi ser dette i den norske Landsloven fra 1274 der det legges vekt på at dommene må være både rettferdige og sanne, vise nåde og bidra til fred. Dette er de fire verdiene vi finner i Kongespeilet og som kalles Guds fire døtre, eller Guds skjønne døtre.
Det er ikke tilfeldig at England i 1215 fikk sitt Magna Carta, det store frihetsbrevet som på flere måter ble et forbilde og forelegg for utviklingen av rettigheter og maktfordeling i samfunnet. Kongen måtte bøye seg for kravet om politiske rettigheter for «frie menn» og ga kirkens frihet til selv å utnevne biskoper og å avgjøre juridiske spørsmål innen man mente var omfattet av kirkeretten.
Slike forhold gjorde at kongens utøvende makt ble begrenset. Selv om det ble tolket på ulike måter, fikk frihetsbrevet stor symbolsk verdi i diskusjonene om styresett både i England og de britiske koloniene under det senere eneveldet på 16- og 1700-tallet.
En maktfordeling som aldri har vært enkel i Vestens historie. Som fortsatt synes vanskelig å få fotfeste i kulturkretser uten en kirke som har hatt makt.
Litteratur
Cokeley, M. K. Shame, Lust, and the Human Body after the Fall: A Comparison of St. Augustine and Pope John Paul II, Nova et Vetera, Fall 2004 (Vol. 2, No. 2) https://stpaulcenter.com/02-nv-2-2-cokeley/
James A Brundages Law, sex and Christian society in medieval Europe (1990)
Madsen, P.A., Roaldset, H., Hansen, A.B., Sæter E. (2021). Perspektiver, Historie vg2.vg3. Oslo:
John Paul II: Man and Woman He Created Them: A Theology of the Body. Pauline Books & Media, 2006.
Madsen, P.A., Roaldset, H., Hansen, A.B., Sæter E. (2021). Perspektiver, Historie vg2.vg3. Gyldendal, med støttevideoen Omvendt undervisning om europeisk middelalder.
Stefánsson, M. (1992) Seksualitet og synd i middelalderen, fra I Liv og helse i middelalderen. Onsdagskvelder i Bryggens Museum VI, redigert av I. Øye, s. 49-60. Vol. 6. Bryggen Museum, Bergen.
Bilde
Takk til Marc-Olivier Jodoin på Unsplash for hovedbildet (fra Notre Dame i Paris)
