Lærebok

Refleks 7 formidler myter om vitenskap

Bjørn Are Davidsen

Publisert 16 september 2022

Fagsjekk vil i høst se nærmere på de to samfunns- og naturfagsbøkene Refleks 7 for barnetrinnet. Det er tydelig at det har vært satset på disse og mange skoler vurderer å bruke dem. Dermed er det interessant både å se på hva de sier om ulike temaer og hvilke som forventes å være i fokus i dag.

Vi kommer tilbake til en grundigere evaluering, men innleder med vitenskapens fremvekst, siden Fagsjekk har tatt opp dette tidligere for andre læremidler.

Er Refleks 7 SamfunnsfagElevbok, bedre enn mange andre vi har sett på?

Dessverre ikke. Dette er og blir et området der for mange læremidler har en klossete og klisjépreget tilnærming som bryter med normal forskning.

Hovedfremstillingen i Refleks 7 finner vi i tre påstander på side 72.

  1. “Vitenskap var en viktig forutsetning for den industrielle revolusjon”

Det er en gammel myte uten historisk belegg når Refleks 7 hevder at vi fra 1400-tallet ikke bare fikk en vitenskap som undersøkte naturen som et system med lover som tyngdekraften, men at dette åpnet “for nye måter å utnytte naturen på. Det var viktig både for å produsere varer og dyrke jorda”.

Elever får ikke hjelp til å forstå hva “lover som tyngdekraften” har å gjøre med vareproduksjon og jordbruk. De får heller ikke hjelp til å vite om dette handlet om Newtons bevegelseslover fra slutten av 1600-tallet da tyngdekraften faktisk kom inn i fysiske regnemodeller (og altså ikke på 1400-tallet).

Hvis man i stedet tenker at det var nye astronomiske innsikter som påvirket vareproduksjon og jordbruk, er spørsmået hva forståelsen av at jorden går rundt solen hadde med dette å gjøre?

Eller var det oppdagelsen av teleskopet? Mikroskopet? Blodomløpet?

Her er elevene overlatt til å gjette, i likhet med lærerne.

På mange måter var utviklingen motsatt: Ny teknologi gjorde ny vitenskap mulig. Takket være boktrykkerkunsten fikk vi helt andre muligheter for kunnskapsspredning. Takket være teleskopet fikk vi nye muligheter i astronomien, takket være stadig mer nøyaktige klokker, kunne vi regne på fysiske bevegelser.

Dermed var det i stor grad dyktige håndverkere og ingeniører som drev utviklingen som muliggjorde den industrielle revolusjon, slik teknologihistorikeren Helmer Dahl understrekte i forelesninger i teknologihistorie ved NTNU (dengang NTH) allerede på 1980-tallet.

Slik Dahl forklarer, var det først i andre halvdel av 1800-tallet at det for alvor begynte å gå motsatt vei, fra vitenskapelige oppdagelser til bedre industri, jordbruk og vareproduksjon. Før dette var fingernemme håndverkere og ingeniørers utvikling av dampmaskiner, fabrikker, jernbaner, jordbruksmaskiner og så videre det avgjørende for å produsere og transportere varer og jordbruksprodukter.

KonklusjonRefleks 7 tar feil i at vitenskap var en viktig forutsetning for den industrielle revolusjon. Bakgrunnen er muligens den klassiske misforståelsen at teknologi og vitenskap er sammenfallende begreper. Selv om svært oppfinnsomme folk som presten Abraham Pihl (1756-1821) både kunne utvikle teknologi og drive vitenskap, er og blir dette ganske ulike disipliner.

2. Før hadde man religiøse forklaringer på sammenhenger i naturen, nå kom vitenskapelige 

Dette er dessverre også en utbredt myte Refleks 7 formidler når det hevdes at “Verden endret seg ved overgangen til 1400-tallet. Tidligere hadde religion vært den viktigste måten å forklare sammenhenger i naturen på: Det som skjedde er Guds vilje.”

Det gis som vanlig i læremidler i grunnskolen ingen kilder til slike påstander om hva som skjedde “ved overgangen til 1400-tallet”. Det er ikke underlig siden tanken om en slik endring normalt knyttes til overgangen til 1600-tallet. 

Sagt på en annen måte, skjedde det ikke noe avgjørende rundt år 1300, 1400 eller 1500. I løpet av 16- og 1700-tallet begynte imidlertid en annen endring å få stor betydning. Den handlet imidlertid ikke om at man sluttet å bruke “religion” eller kristen tro på Guds vilje som en måte å forklare sammenhenger i naturen på.

Grunnen er veldig enkelt: Man brukte verken før eller etter dette “religion” til å forklare sammenhenger i naturen. I stedet brukte kristen teologi og naturfilosofi normal vitenskap som lenge fulgte antikkens tenkning, knyttet til PlatonAristotelesGalenos og andre.

Det nye var ikke et brudd med religiøse forklaringer, men først og fremst med to av Aristoteles fire årsaksforklaringer, som belyst i en Fagsjekk-artikkel om en annen lærebok:

“Disse fire årsakstypene – ofte kalt mål- eller hensiktsårsaker (teleologiske) fordi den finale årsaken pekte mot et mål – lå til grunn for vitenskapelige beskrivelser, helt fra Aristoteles i antikken på 300-tallet f.Kr. Troen på dem ble forsterket i middelalderen ved arabiske og kristne naturfilosofer, ikke minst Thomas Aquinas på 1200-tallet.

På 1600-tallet reduserte man imidlertid antallet. Man la vekten på bevirkende årsaker og opplevde en forenkling som gjorde det mer praktisk å beskrive hendelser i naturen.”

KonklusjonRefleks 7 tar feil i at religiøse forklaringer ved overgangen til 1400-tallet ble erstattet med vitenskapelige. Det skjedde heller ikke noen hundre år senere. Her formidles dessverre en myte som kan fremme fordommer om religion som skadelig for utviklingen av teknologi og vitenskap. Det blir ikke bedre av at elevene får inntrykk om at man enten må velge religiøse eller vitenskapelige forklaringer.

3. Skolegang for alle kom sent til Norge

Dessverre fremstår Refleks 7 for historieløs når den gir inntrykk av at vi fikk skoler sent i Norge:

“På denne tiden var det ikke vanlig at barn gikk på skole. I Norge ble det skolegang for alle barn først i 1739”.

I realiteten var Danmark-Norge tidlig ute og det første landet i verden med obligatorisk skole.

Refleks 7 er også misvisende når det hevdes at innføringen av kristendommen gjorde at skriftspråket ble viktigere (side 17). Endringen var ikke at vi byttet fra runer til latinske bokstaver og deretter var det meste som før, men at vi i det hele tatt fikk en skriftkultur. Det er også misvisende at det lenge kun var prester som kunne lese og skrive, siden Norge allerede på 1000-tallet fikk skoler som utdannet flere enn prester de neste århundrene.

Mens runene i vikingtiden stort sett var korte meldinger risset på steiner eller trebiter, innførte kirken på 1000-tallet en bred skriftkultur med tekster, bøker og dokumenter i styringsapparat og rettsvesen. Slik Due, Erichsen, Øverås (1952) argumenterer for, hadde vi nok undervisning i Norge med røtter tilbake til antikkens lærdomskultur allerede rundt år 1040. Mer offisielt ble fire katedralskoler opprettet i 1152 i Trondheim, Oslo, Bergen og Hamar, med alt fra grunnleggende ABC til de syv frie kunster (grammatikk, logikk, retorikk, aritmetikk, musikk, geometri og astronomi).

Mot slutten av middelalderen la kirken stadig mer vekt på verdslig kunnskap, ikke minst juridisk. Som så mange av forgjengerne hadde Norges siste erkebiskoper, Erik Valkendorf (1465-1522) og Olav Engelbrektsson (1480-1538), tett kontakt med utenlandske lærdomsmiljøer og nye og antikke tekster i biblioteket. Sistnevnte gikk i bresjen for mer allmenn utdannelse i Norge enn i katedralskolene. Dermed inneholder papirene fra riksrådet i 1533 et forslag om skoler ved alle domkirkene. Det hadde nok ikke betydd en folkeskole med det første, men understreker hvilken verdi man la i utdannelse også før reformasjonen.

Skoler har altså ikke bare en lang historie i Norge, vi var først ute med obligatorisk skole.

KonklusjonRefleks 7 har rett i at skolegang for alle kom til Norge i 1739. Det gir imidertid et helt feil inntrykk at dette er “sent”, siden Danmark-Norge var første land i verden med allmennskole. Skal en lærebok si noe om skoler i Norge, bør den nevne at det fantes offisielle skoler tilbake til midten av 1100-tallet, i kjølvannet av skriftskulturen som kom med kirken.

Fagsjekk kommer tilbake med en mer grundig gjennomgang av Refleks 7. Dessverre viser det vi har sett så langt en bok som ikke forholder seg godt nok til fagkunnskap og sprer myter som kan fremme fordommer.

Litteratur

Dahl, H.: Teknikk, kultur og samfunn. Om egenarten i Europas vekst, Ingeniørforlaget, 1983

Davidsen, B.A.: Nei, det var ikke i opplysningstiden vi begynte å spørre etter årsaker, Fagsjekk 27.01.2021

Due, J., Erichsen, A.E., Øverås, A.: Trondheim katedralskoles historie: 1152-1952, F. Bruns bokhandels forlag, 1952

Hosteland, S., Lie, T.G., Maliks, J., Skjæveland, Y.: Refleks 7, Samfunnsfag, Elevbok, Samfunnsfag for barnetrinnet, Gyldendal 2022

Takk til Ivan Aleksic på Unsplash for fremhevet bilde.

Mest populære innlegg

Religioner og humanisme – “Religion og etikk” for vg3 – del 3

27 november 2023

Religionskritikk og religioner – “Religion og etikk” for vg3 – del 2

14 november 2023

Vurdering av “Religion og etikk” for vg3 fra Cappelen Damm – del 1

9 november 2023

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.

Relaterte lærebok

Naturfag

Nei, det er ikke sommer fordi solen er nærmere jorden

Bjørn Are Davidsen

Historie

NDLA på feil bane

Bjørn Are Davidsen

Naturfag

Refleks 7 gjentar myter om Copernicus og Galilei

Bjørn Are Davidsen