Fagsjekk vuderer her i del 3 i serien om «Refleks 7 Naturfag» om svakheter i fremstillingen av sentrale begreper som «kunnskap» og «vitenskap».
Vi har igjen fokus på hvordan mottakelsen på 15-1600-tallet av Copernicus og Galilei beskrives, siden dette er en nøkkel til hvordan et læremiddel ser på forholdet mellom tro, vitenskap og kirkehistorie.
Konklusjonen er at fremstillingen som så ofte i læremidler og populærvitenskap dessverre er mer egnet til å skape fordommer enn forståelse.
Noe henger sammen med et pedagogisk grep. Refleks 7 forsøker i stor grad å skape engasjement ved å fremstille kirken som en mørk og mektig motstander av Copernicus og Galilei i deres forsøk på å utforske verdensrommet.
Når det legges opp til at kirkens motiv er å forsvare Bibelen mot vitenskapen, er det etterlatte inntrykket for elevene er tydelig: Bibelens funksjon var å forklare mekanikken i slike naturlige fenomener, men dette ble utdatert og erstattet av vitenskapelig forklaringer.
Slik Daniel Joachim Kleiven forklarer i dybdeartikkelen i del 2, så er dette for karikert om Copernicus og Galilei. Det er mulig å forstå hvor fremstillingen kommer fra, men den har lenge vært avvist av vitenskapshistorikere. Den er en myte som verken hører hjemme i læremidler eller i skolen.
Takk til Taylor Flowe på Unsplash for fremhevet foto.
