Lærebok

Religionskritikk og religioner – “Religion og etikk” for vg3 – del 2

Stig Tore Aaberg, NLA Høgskolen/Damaris Skole

Publisert 14 november 2023

Vi fortsetter serien om «Religion og etikk» for vg3 fra Cappelen Damm. Første del er her. og tredje del her.

Om religion og livssynskritikk

Kapittel 1 tar også for seg religions- og livssynskritikk (fra s. 45), og gir begreper for å konstruktivt utfordre religiøse dogmer og praksiser.

Boka skal ha kred for å løfte fram kritiske perspektiver på både nyateisme og andre ikke-religiøse livssyn. Den understreker også betydningen av å være etterrettelig i sin kritikk, og samtidig åpen for motpartens perspektiver. Samtidifg kan man problematisere to ting her:

  • Det ene er at religionskritikk angivelig handler om å vurdere i hvilken grad religiøse teorier og praksiser er «positive, nøytrale, eller negative». Det reiser flere spørsmål. Ut fra hvilken målestokk skal denne vurderingen eventuelt foregå? Og hvordan ser «nøytrale» religiøse teorier og praksiser ut? Her hadde det vært en god anledning til å minne elevene om at all kritikk foregår fra et ståsted, og alltid er farget av eget utgangspunkt og erfaringer. Her ender læreboka ufrivillig opp med å hinte til en forestilling om at nøytralitet er mulig.
  • Det andre som forundrer er at det ikke anvendes den samme teoretiske tilnærmingen til sekulære livssyn som til religioner. Her nevnes bare at «noen mener» de ikke-religiøse livssynene er for individualistiske, for arrogante, eller for begrenset til naturvitenskaplige perspektiver, men standpunktene i seg selv blir ikke faglig utfordret.

I denne sammenhengen anbefales det å kikke på de tre sannhetskriteriene som et mulig analyseverktøy i møte med både religiøse og sekulære livssyn. Kort forklart er disse:

  • Koherenskriteriet – er påstandene meningsfulle og logisk sammenhengende?
  • Korrespondansekriteriet – stemmer påstandene med virkelighet og erfaring?
  • Pragmatismekriteriet – Funker det? Og hvilke verdier fremmes, og med hvilke konsekvenser?

I sum må det sies at elevene sitter igjen med for få faglige verktøy til å jobbe i dybden med religioner og livssyn. Det begrenser muligheten for faglig forståelse, men også muligheten til å forstå fremmedartede fenomener, og ikke minst forstå mennesker med ståsteder langt fra en selv.  Konklusjonen er at læreboka ikke helt leverer på kjerneelementet «utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder».

Kristendommen 

Den litt for lite faglige tilnærmingen preger også framstillingen av kristendommen, som kan oppleves som for overflatisk beskrivende og for lite nyansert. Det dukker stadig opp ubeskyttede utsagn som overser det større mangfoldet i kirkelandskapet. Et eksempel er fra avsnittet om frelse (s 103) der det hevdes at alle konfesjoner lærer at det er frelse gjennom dåpen, og tilsvarende at nattverden er et sakrament i alle kristne retninger (s 125). Elever med baptistisk bakgrunn vil lure på hvor deres posisjon ble av.

Vestlig perspektiv

Om kristendommens utbredelse (s 103) sies det at religionen finnes over hele verden, men også at den «forbindes ofte med vestlige land». Det gjøres ikke noe for å nyansere det inntrykket, som derved opprettholdes. Ut fra konteksten kan denne typen utsagn bygge opp under stereotypien av kristendommen som en vestlig «eksport», men kristendommen har tross alt eksistert langt utenfor Vesten i 2000 år. I beskrivelsen av det store skismaet (s 110) kan man bl.a få inntrykk av at den ortodokse østkirken begrenser seg til Øst-Europe. Her kunne læreboka løftet blikket mer!

Dette vestlige, protestantiske perspektivet skinner også igjennom i omtalen av sentrale personer i kristendommen, som Paulus (s 104 og 109). Man kan selvsagt diskutere om Paulus er grunnlegger av kristendommen i europeisk kontekst, og om han representerer noe nytt i forhold til Jesus. Men, det er tross alt Peter som regnes som Klippen i Europas og verdens største kirkesamfunn. Vektlegging av Paulus gir mening i vår kontekst, men oppleves muligens noe mer fremmed i det multikulturelle klasserommet med orientalske og ortodokse kristne rundt om fra Armenia, Syria, Egypt, Etiopia, Eritrea osv. Hvordan kan man bidra til å synliggjøre disse gruppene som representanter for kristendom gjennom to millennier?

I beskrivelsen av misjonshistorien (s 136) skilles misjon som fenomen i praksis ikke fra generell imperialisme. Det finnes rikelig med eksempler på usalige blandinger av misjon og kolonimakt, men boka gir ingen eksempler på positive virkninger av kristen misjon!

En annen besynderlighet er at det i omtalen av misjon i nyere tid kun refereres til amerikanske bevegelser, og ikke ett ord om den livskraftige norske misjonsbevegelsen gjennom 200 år. Hvordan er det mulig? Og noen vil sikkert lure på hvordan man kan skrive om norsk kirkehistorie uten å nevne Hans Nielsen Hauge.

I det store og hele kommer kristendommens positive påvirkninger på samfunnsutviklingen stort sett i bakgrunnen, mens de litt ufordelaktige inntrykkene repeteres og får stå unyansert og uimotsagt. Her utfordrer vi forlag og forfattere til å gå en runde til!

Oppsummerende inntrykk

Samlet opplevelse av kapittelet er at framstillingen er for lite faglig og presis, og litt for uryddig for eleven. Et eksempel på det siste er plasseringen av dåp under avsnittet om overgangsritualer, og ikke om sakramentene som tross alt er den primære funksjonen. Et annet eksempel er avsnittet om estetikk som plutselig glir over på kristendommens forhold til andre religioner. Slike unøyaktigheter bør ryddes i.

Det er forståelse for at ikke alt kan forklares i detalj. Med tanke på framstillingen av kristendommen blir likevel den største mangelen de tingene som ikke nevnes, de inntrykkene som ikke blir nyansert, og de historiene som ikke blir fortalt om en 2000-årig, mangfoldig, verdensvid kirke, og som gjennom en pluralistisk elevmasse også er tilstede i klasserommet.

Gjennomgangen av boken avsluttes i del tre om religioner og humanisme.

Litteratur

Amina Siječić Selimović, Ram Gupta, Hanne Maren Fredriksen, Cathrine Tuft, Gunnar Haaland, Frøydis Eriksen: Religion og etikk – vg3, Cappelen Damm 2022.

Takk til Nathan Dumlao på Unsplash for fremhevet bilde.

Mest populære innlegg

Religioner og humanisme – “Religion og etikk” for vg3 – del 3

27 november 2023

Vurdering av “Religion og etikk” for vg3 fra Cappelen Damm – del 1

9 november 2023

Store Norske Leksikon (SNL) må oppdateres

29 september 2023

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.

Relaterte lærebok

KRLE

Religioner og humanisme – “Religion og etikk” for vg3 – del 3

Stig Tore Aaberg, NLA Høgskolen/Damaris Skole

KRLE

Vurdering av “Religion og etikk” for vg3 fra Cappelen Damm – del 1

Stig Tore Aaberg, NLA Høgskolen/Damaris Skole

KRLE

Langt over faglige og etiske grenser for hvordan presentere en minoritetsreligion

Jacob Holm-Lupo