Litteratur og Media

Sofie i feil verden

Bjørn Are Davidsen

Publisert 26 januar 2023

Sofies verden” er en bestselger, oversatt til 64 språk, filmatisert, blitt TV-serie, musikal, brettspill og PC-spill, høsten 2022 også tegneserie (så langt kun frem til Galilei). Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening kåret den til tidenes beste norske sakprosabok for barn og unge, først offentligjort i NRK P2s program Faktasjekken.

Så altså NRK behov for å vurdere hvor godt den forholdt seg til fakta?

Dessverre ikke. Muligens er grunnen at man tenker at sjangeren legger tettere på skjønnliteratur enn fagbok, og i tillegg er for ungdom. Dermed er det helt naturlig ikke få med seg alt. Mye må kuttes, annet må forenkles.

Ja, Sofies verden kan kritiseres – og roses – for en rekke avveininger.

Men det bør ikke være en unnskyldning for å godta myter og misvisninger. Det er trist, talende og typisk når så mye feil om middelalder og renessanse går under radaren i NRK og blant faglitterære forfattere.

Igjen synes det som den mørke fortellingen om tro og vitenskap sitter for fast til å møte motstand.

Det blir ikke mindre trist av at Sofies verden så lenge har vært en viktig og for noen antagelig avgjørende kilde til ikke bare verdier og virkelighetsoppfatning, men til helter og skurker i historien.

Men er det ikke tredve år for sent å rekke opp hånden i dag?

Dess mer en bok leses, jo viktigere å vurdere innholdet. Sofies Verden finnes fortsatt på skolebiblioteker, anbefales av lærere og fikk altså en stor pris for få år siden.

Dette blir ikke mindre viktig når nye utgaver som høstens tegneserie høyst ufortjent rammes. Det er enda mer beklagelig når den har så knakende gode visualiseringer, langt bedre enn filmen og TV-serien, uten at akkurat det er stor konkurranse.

Sofie fortsatt i feil verden

Selv om tegneserien i blant har en slurvete lesning av romanen, er den største utfordringen sistnevntes slurvete lesning av filosofihistorien, spesielt om middelalder og renessanse.

Dette handler ikke kun om at man i stoffet om middelalderen hopper over åtte hundre år, fra Augustin rundt år 400 til Thomas Aquinas på 1200-tallet, med en liten avstikker til Hildegard fra Bingen i århundret før. Det grepet har dessverre vært vanlig i flere generasjoners undervisning i filosofi.

I seg selv skaper det for liten forståelse for perioden og etterlater fort et inntrykk av at det egentlig er greit å hoppe over det meste av middelalderen, siden den tydeligvis var en stillstand uten spesiell betydning. Det viktige er imidlertid – selvsagt – likevel ikke hvor mye man sier, men hva, både i relasjon til tiden før, altså antikken, og til tiden etter, renessansen.

Når tegneserien ikke har rettet opp flere av feilene fra romanen, er nok ikke grunnen uvilje. Det er vanskelig å se andre årsaker enn blindfelt. Antagelig så utbredte at verken forlag eller forfatter har fått tilbakemeldinger fra anmeldere eller skoler som har brukt romanen.

Hvilket inntrykk får så ungdom og andre uten mye forhåndsforståelse av filosofi og historie, når de leser tegneserien og romanen, av det som sies og ikke sies?

Det er vanskelig ikke å tenke at resultatet blir at fordommer skapes eller forsterkes. For Sofies verden legger seg tett opp til en stor og mørk fortelling som i hovedsak er fra slutten av 1800-tallet, både i hva som vektlegges og hva som kuttes, i rene feil og rare formuleringer.

Denne fortellingen har på så mange måter festet seg i ryggmargen. Den farger tanker og holdninger og kan formuleres på flere måter, men er i hovedtrekk slik:

Antikkens frie tenkning ble kvalt av en dogmatisk kirke som i frykten for kunnskap førte oss inn i en mørk middelalder. Når humanistene i renessansen klarte å løsrive seg fordi de satte mennesket og ikke Gud i sentrum, ble det igjen rom for god kunst, filosofi og vitenskap. Dette åpnet for opplysningstiden. Antikkens idealer seiret til sist.

Dermed er det behov for en ganske detaljert gjennomgang av påstander i Sofies verden, og forsøk på å gi et riktigere bilde.  For noen vil det oppleves som å skyte spurv med kanoner, men vi snakker altså om en av sakprosabøkene med størst innflytelse.

Og den er norsk.

Her kan du lese mer om Sofie for mye i feil verden.

Mest populære innlegg

Vitenskapsmuseet vinkler ikke vitenskapelig

14 desember 2023

Lurt av en arkeolog på NRK?

18 september 2023

Fra en kul vikingtid til en mørk middelalder?

12 mai 2022

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.

Relaterte artikler

Barnelitteratur

Tidsfikserne fikser historie!

Bjørn Are Davidsen

Barnelitteratur

Fra en kul vikingtid til en mørk middelalder?

Bjørn Are Davidsen

Barnelitteratur

Rettet: Bok om falske fakta rettes

Bjørn Are Davidsen