Til tross for mange dyktige fagredaktører, virker det som om SNL ikke har gode nok rutiner for å lese gjennom gamle artikler. Skal SNL beholde statusen i skolen som mer etterrettelig enn Wikipedia, må det unngås at feil ligger ute i årevis i stoff som brukes mye av elever og lærere.
Et eksempel er oppslaget om Nicolaus Copernicus der det hevdes at
“Copernicus hadde utviklet det nye verdenssystemet allerede i 1507, men holdt det hemmelig”.
Det ble nok ikke holdt mer hemmelig enn at han allerede i 1514 delte en trykt utgave til venner og kollegaer, Nicolai Copernici de hypothesibus motuum coelestium a se constitutis commentariolus, populært kalt commentariolus.
Slik SNL forklarer, ble flere så imponerte at de ba ham gi det ut mer offentlig: “Copernicus’ verdenssystem ville sannsynligvis aldri blitt offentliggjort hvis ikke høytstående velgjørere og venner innstendig hadde bedt ham om det.”
Hvem hjalp Copernicus?
Hvem var så disse vennene og velgjørerne? Når SNL ikke sier noe om det, vil nok mange tenke at det er folk i sterk opposisjon til kirken.
Dermed kan det være greit å nevne at det var kirkelige ledere – inkludert paven.
En oppdatert lærebok som Renstrøm & Renstrøms Innføring i fysikk (Universitetsforlaget 2020) har talende nok kalt et delkapittel Kirkens menn heier på Kopernikus:
«Myten har ingenting med den virkelige historien å gjøre. Tvert imot var støtte og oppmuntring fra menn i sentrale posisjoner i den katolske kirken avgjørende for at verket utkom. Allerede i 1514 oppfordret pave Leo 10. Copernicus om å utgi sin nye modell for solas årlige bevegelse fordi den kanskje kunne danne grunnlag for en bedre kalender».
Copernicus var klar over at det var gode argumenter mot hans egen posisjon. Han arbeidet likevel videre, med hjelp fra … kirken. I starten med økonomisk støtte av onkelen Lucas Watzenrode (1447-1512), biskop av Ermland.
Selv om han vegret seg for å publisere notatene sine, oppfordret kirkelige ledere som kardinal Nicolaus von Schönberg (1472-1537) og en annen (senere) biskop i Ermland, Tiedemann Giese (1480-1550), ham til å sirkulere idéene. Kardinalen tilbød også å dekke kostnadene til utgivelse med sine egne midler.
Kirken holdt ikke Copernicus tilbake, men forsøkte å dytte ham frem.
Slik Renstrøm & Renstrøm forklarer, nølte Copernicus likevel og endte med å avslå fordi «han ikke hadde foretatt de nødvendige beregningene».
Kirken som skyteskive
SNL har imidlertid ikke fått med seg dette. I stedet for å vise at den katolske kirken var en støtte, gjøres den til skyteskive:
“Copernicus’ hovedverk De Revolutionibus Orbium Coelestium ble trykt i Nürnberg i 1543, samme år som han døde. Det sies at han fikk se det første eksemplaret av boken på dødsleiet. Han var sikkert klar over den sterke opposisjonen og de voldsomme angrepene som hypotesen hans ville møte, spesielt fra den katolske kirken.”
Men dette er altså myter. Og ikke bare avslørt i bortgjemte fotnoter i doktorgradsarbeider i høst, men beskrevet som dette i nettopp en av kildene oppgitt av SNL, Per Strømholms kapittel fra 1993 om Nikolas Kopernikus (side 384).
Slik tekstutsnittet over viser, sier ikke Strømholm dette litt forsiktig, han understreker det: “Ett er i alle fall sikkert: Det var ikke av redsel for å ende på bålet”.
Renstrøm & Renstrøm bekrefter at ifølge en «seiglivet myte nølte Kopernikus med å utgi verket Revolutionibus (Om himmelsfærenes rotasjoner) helt til sitt livs slutt fordi han fryktet at kirken ville dømme ham som kjetter».
Tvert imot ble han altså sterkt oppfordret til å publisere av pave Leo 10., kardinal Nicolaus von Schönberg og biskop Tiedemann Giese. Da boken endelig kom i 1543 var den dedisert til pave Paul 3.
Når Kopernikus nølte, var det rett og slett fordi han ikke hadde noe bevis for sin teori.
Litt på linje med SNL der, altså.
(Fagsjekk regner med at SNL rydder opp i dette og har kontaktet den fagansvarlige).
Oppdatert 17.03.2024: SNL har rettet opp etter Fagsjekks innspill:
«Det er en utbredt feiloppfatning at Copernicus ventet så lenge med på publisere det heliosentriske systemet av frykt for forfølgelse fra den katolske kirken. Dette var ikke tilfelle. Tankene hans var kjent gjennom «Commentariolus», og mottakelsen de fikk fra geistlig hold var positiv. Hans nøling med å publisere skyldtes frykt for kritikk og latterliggjøring dersom han ikke kunne gi overbevisende argumenter for sitt eget system og mot det ptolemeiske.».
Litteratur:
Renstrøm, Redidun & Renstrøm, Therese (2020): Innføring i fysikk, Universitetsforlaget
Strømholm, Per: Nikolas Kopernikus, I Vestens Tenkere fra Homer til Milton, redigert av Trond Berg Eriksen, Aschehoug 1993
