Historie

Tendens i læremidler? Mer kritiske til den historiske Jesus enn andre

Bjørn Are Davidsen

Publisert 30 september 2022

Siden kildekritikk og kritisk tenkning er så sentrale i flere fag, er det viktig at dette ikke utøves selektivt. Ett område der Fagsjekk har fått tips om at læremidler likevel gjør dette, er i formidlinger om den historiske Jesus og den historiske Muhammed.

For ordens skyld: Dette handler ikke om KRLE eller Religion og etikk (RE), men om historiefaget. Det er nok slik at mange elever fester mer lit til formidlingen av historie der enn i KRLE/RE, slik at det etterlatte inntrykket blir langt mer avgjørende.

Så langt er det jeg har sett av læremidler for grunnskole og videregående samstemte om at Jesus har eksistert. Samtidig understrekes at siden det vi vet om ham for det aller meste er fra Det nye testamentet (NT), må beretningene sammenlignes med andre kilder.

Muligens er grunnen til at historiebøkene sier så lite om en så viktig skikkelse for historien som Jesus, at det ikke finnes så mange andre kilder enn Det nye testamentet å referere til.

Temaet fortjener bredere og mer inngående behandling, men vi innleder en gjennomgang med ett eksempel: Alle tiders historie for VG2 og 3.

Boken har et halvsides oppslag om “Den historiske Jesus” (side 77). Det legger vekt på at evangeliene i NT må «sammenlignes med andre kilder og arkeologiske funn». Grunnen er enkel: Tekstene ble trolig skrevet i perioden 70-100 og “må leses med det for øyet at de skal bygge opp under budskapet om at Jesus var Guds Sønn.”

Læreboken trekker så frem historieverket Josefus skrev om jødene rundt år 90 og nevner at det også finnes noen romerske kilder fra det første århundret om “kristne som fulgte læren til Jesus”.

Det sies imidlertid verken her eller andre deler av boken noe om hva Jesus sa eller gjorde som fikk betydning for ettertiden. Elevene hører ikke noe om omsorg for fattige og syke, kallet til å elske sin eneste og sine fiender, kun at kristne trodde det bare var én sann Gud, og at andre guder var “demoner og djevelens verk, noe som “kunne virke provoserende på folk som trodde på andre guder”. Kristendommen fikk likevel økt oppslutning fordi den var “åpen for alle uavhengig av sosial status og kjønn” (side 76).

Det synes allment at lærebøker har et skeptisk syn på hva vi kan vite om Jesus. Ingen jeg har sett argumenterer for at Det nye testamentet på noen områder er ganske troverdig. Noen fremstillinger virker i tillegg overkant vilkårlige. Oppslaget om den historiske Jesus i Alle tiders historie for VG2 og 3 bruker over fjerdeparten av teksten (8 av 30 linjer) på å fortelle at hvis «vi sammenligner evangeliene med andre kilder når det gjelder omtalen av historiske personer og hendelser, blir den kristne tidfestingen av år 0 unøyaktig».

Hvorfor året er et viktig poeng siden det som læreboken sier handler om en munks beregninger over fem hundre år senere, er litt uklart. Antagelig har det noe å gjøre med at Matteusevangeliet forteller at Jesus ble født mens kong Herodes levde, mens Lukasevangeliet “nevner Augustus og Kvirinius”. Motsetningen her er da ikke Augustus, men at folketellingen evangeliet hevder ble gjort av Kvirinius, etter andre kilder skjedde flere år etter at Herodes var død.

Selv om det ikke er noe i kristen tro som står eller faller med når Jesus ble født, bidrar dette til å så en generell tvil om Det nye testamentet og om kristen tro.

Hva sies så om den historiske Muhammed?

Ikke noe som kan sammenlignes. Grepet er helt annerledes.

For Jesus forklarer læreboken altså at kildene er fra 40-70 år etter at han levde. I praksis vil det si én til to generasjoner senere og mens noen som kjente Jesus fortsatt kan ha levd.

Det sies imidlertid ikke at hovedkildene til Muhammeds liv (spesielt Ibn Ishaq og Hadith-samlingene) er fra 130-230 år etter hans liv.

Vi snakker med andre ord om er fire til åtte generasjoner senere, altså lenge etter at noen som kjente Muhammed var gått bort. Dermed gir bare tidsavstanden langt større grunn til å være kritisk til disse tekstene enn til Det nye testamentet.

Kildekritikken i læreboken blir ikke mindre selektiv når den her også unnlater å nevne at slike tekster må leses med det for øyet at de skal bygge opp under budskapet om at Muhammed var Allahs profet.

Muligens er dette grunnen til at man ikke sammenligner tekstene med andre kilder, men tar dem for god fisk når man skriver halvannen side om Muhammeds liv.

Dermed stilles ingen spørsmål ved når han ble født, hva han sa eller gjorde, hvem han var gift med, hvor mange barn han fikk eller noe annet.

Parallellen er likevel større når det fortelles at Muhammed møtte motstand også fra sin egen stamme siden det var provoserende at han “tok avstand fra deres guder og hevdet at det kun fantes én Gud, Allah” (side 87).

Samtidig forklares ikke hvordan det gikk med disse “avgudsdyrkerne”, kun at araberne generelt ikke tvang befolkningen i områdene de erobret til å konvertere til islam. Likevel var de “ikke nødvendigvis tolerante slik vi oppfatter toleransebegrepet i dag” (side 88).

Måten Jesus og Muhammed behandles i læreboken er bokstavelig talt et skoleeksempel på selektiv kildekritikk. Er det grunn til stor skepsis til hva kildene sier om den historiske Jesus, er det langt større grunn til skepsis til kildene til den historiske Muhammed.

Skal lærebøker være konsekvente må de enten være svært skeptiske til de tradisjonelle historiene om Muhammed, eller oppfatte mye av tekstene om Jesus som langt mer troverdige enn denne læreboken synes å gjøre.

Det er vanskelig å tro at denne boken skiller seg ut. Fagsjekk vil komme tilbake med tilsvarende vurderinger av andre læremidler på dette området.

Litteratur

Heum, T., Martinsen, K.D., Moum, T. Teige, Å.: Alle tiders historie – VG3 – påbygging, , Cappelen Damm 2020.

Fremhevet foto er fra Towfiqu barbhuiya på Unsplash

Mest populære innlegg

Copernicus og Galilei i kikkerten

21 mai 2024

SNL oppdatert om Copernicus

20 mars 2024

Eirik Newth bommer grovt i jakten på sannheten

23 mars 2022

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.