Bokserien om Tidsfikserne treffer blink for alle som vil krydre historieundervisningen på grunnskolen eller anbefale noe for 9-åringen som vil lese mer.
For en generasjon eller to siden blandet Stompa-serien undervisning og underholdning. Lærere og elever på en kostskole havnet i umulige forviklinger som også berørte fag som norsk, geografi og historie.
Siden i fjor har Zeppelin Forlags Tidsfikserne gjort mye av det samme i korte og intense fortellinger for et yngre publikum, med mer spenning enn humor. Det merkes at bøkene er skrevet av en krimforfatter, Frode Eie Larsen, og de løftes ytterligere av Jenny Lindqvists livlige tegninger på nesten hver side.
De to 11-åringene Sigurd og Anne kjemper sammen med Konstanse, en ilder på 4 år, mot den grimme Tidstyven som stadig prøver å ødelegge historien, enten det skyldes en høyere plan eller bare behov for å ødelegge.
Heldigvis kan de tre rykke ut på kort varsel når de får meldinger fra det noe ubestemmelige HK – det internasjonale hovedkvarteret for tidsfikserne. Det hjelper også at de kan såpass mye historie, ihvert fall tilsammen, at de forstår underveis når noe annet skjærer seg i historien.
I første bok – Tidsfikserne og Grunnloven – prøver Tidstyven å hindre at vi får en egen grunnlov og blir en selvstendig nasjon. Det er selvsagt i seg selv grøssende å tenke på at nordmenn i dag kunne snakket … svensk, men det mangler ikke annen spenning også. Mer historiefaglig møter vi sentrale figurer som Christian Magnus Falsen og Grev Wedel Jarlsberg.
Eller er det Tidstyven i et annet utseende?
Selvsagt støter våre helter også på nesten 6 år gamle Henrik som hjelper dem å finne vei i Eidsvollsbygningens skjulte ganger.
Som de andre i serien, er den lettlest med godmodige spark til foreldre og lærere. Det er ikke noe spesielt å utsette på det historiske og den avsluttes da også behørig med eksamen, en Tidsfikser-QUIZ på ti spørsmål som “Hvilket år ble Grunnloven til?” og “Hva het Oslo i 1814?”.
I Tidsfikserne og månelandingen oppdager Anne og Sigurd selv at det er noe galt. Det virker ikke som det har vært noen månelanding, så her må det ordnes opp!
Igjen blir vi kjent med sentrale sider ved historien fra astronauter til Apollo 11-fartøyet (“Saturn V som er raketten, Columbia som er kommandoservicemodulen og så selv månelandingsfartøyet, som heter Eagle“) der våre tre helter må komme seg ut av en livsfarlig situasjon når Tidstyven forsøker å sabotere ferden.
Tidsfikserne og vikingene er igjen full av historie, men med en noe mer underlig motivasjon. Her gjelder det å sikre at vikingtiden starter – og det regnes som oftest å være overfallet på klosteret Lindisfarne i år 973. Det er uvant at heltene i en barnebok setter så mye inn på at sjørøvere fra nord skal lykkes med plyndring og mord. Anne reagerer på at de er så brutale, men roer seg når Sigurd forklarer at de ikke var “verre enn andre krigere”. De satte bare fyr på klosteret fordi de var så overtroiske at de trodde det ville hindre onde ånder i å komme etter dem.
Heldigvis balanseres iveren etter å sette i gang vikingtiden med iveren etter også å sikre at Leiv Eiriksson oppdager Amerika og ikke begynner å tro på norrøne guder igjen, men fortsetter å være kristen:
“Vi MÅ bekjempe Tidstyven, for om Leiv Eiriksson begynner å tro på de gamle norrøne gudene igjen, blir det kanskje rot med kristningen av Norge”.
Det kan altså bli spennende å se dramatikken i Tidsfikserne og julefeiringen som kommer senere i år. Hva er det de tre må fikse? Hvilke tradisjoner prøver Tidstyven å fjerne?
Vi får bare håpe han ikke allerede har fått noen til å tro at det var de norrøne som fant på å feire i slutten av desember, med gaver og grønne trær, julenissen og leker for barn.
Serien om Tidsfikserne gir god hjelp til å gjøre barn interessert i noe så fascinerende som historie. Ikke minst ved å skape mer bevissthet og stimulere til samtaler om alternativ historie.
Hva kunne ha skjedd om noen gjorde eller tenkte litt annerledes i fortiden? Hvordan hadde det vært om vi ikke hadde vår egen grunnlov i dag? Hva om ingen månelanding? Hvordan hadde Europa vært uten vikingtiden? Hadde det en gang vært et Norge om vi ikke ble kristnet?
Det er vanskelig å tenke seg bøker som passer bedre på skolebiblioteker.
