Fagsjekk vurderer lærebøker for å informere og bevisstgjøre om vanlige feil og forestillinger. Når vi skal vurdere om det er feil i lærebøker, må vi sortere litt.
Forskjell mellom uenighet og faktafeil
Tabellen under viser noen utfordringer som det er viktig å ha være bevisst. Vi må skille klart mellom uenighet og faktafeil, og ulike varianter av disse. Trykkfeil er selvsagt faktafeil, men i en helt annen kategori enn å spre fordommer.
Det er naturlig og legitimt at en en muslim eller MDG-politiker reagerer hvis troen eller politikken deres fremstilles direkte feil. Men det betyr ikke at det er like legitimt å reagere når læremidler vurderer noen sider ved islam eller MDG-politikk kritisk, i hvert fall ikke hvis man også er kritiske til andre religioner eller partier.
Politisk vs. faglig uenighet
Politisk uenighet er uansett noe annet enn faglig uenighet, selv om dette av og til kan henge sammen. En arbeiderpartipolitiker kan henvise til andre forskere enn en høyrepolitiker gjør. Når det skjer, er det viktig å vurdere hvilken forskning som er best, mest representativ og minst farget av politiske standpunkter.
Eksempler på feil i fremstillinger
| Utfordring i fremstillinger | Eksempler |
| 1: FAKTAFEIL | |
| a) Trykkfeil – opplagte feil | – Den norske grunnloven ble vedtatt i 1714 – Jens Stoltenberg var statsminister for Høyre |
| b) Faktoider – feil som høres riktige ut | – I middelalderen hevdet kirken at jorden var flat. – Tungen har et smakskart. Søtt smakes på spissen, salt og surt på sidene og bittert bakerst |
| c) Fordommer – Negative generaliseringer | – Skotter er gjerrige – Middelalderen var mørk |
| d) Stereotypier – Generaliseringer generelt | – Sørlendinger er snille – NRK er venstrevridd |
| 2: VURDERINGSSPØRSMÅL | |
| a) Politisk/ideologisk uenighet | – Lavere arbeidsgiveravgift vil få flere i arbeid – Bedrifter går bedre om staten styrer |
| b) Livssynsmessig uenighet | – Mormonerkirken er best – Himmelen finnes ikke |
| c) I strid med faglige vurderinger | – Middelalderen var kunnskapsfiendtlig, uten viktig utvikling – Først i opplysningstiden begynte man å tro på naturlover |
| d) Utelatelser | – Naturforskerne på 1600-tallet var Kepler og Newton – Andre verdenskrig sto mellom Tyskland og England |
Hvordan oppdage feil?
Feil og diskuterbare fremstillinger er nok ikke til å unngå, enten læremidlene er fra 1920 eller 2020. Samtidig er det lettere å oppdage dem når vi leser noe fra hundre eller tretti år tilbake.
Heldigvis gjør mange lærere elevene oppmerksomme på dette. Til alle tider er det noe som klinger bedre og mer riktig enn andre ting, og dermed merker vi oss ikke hvor rart eller ille det høres ut, før det er for sent.
To enkle eksempler kan kaste mer lys over dette. I 1920 var det ikke uvanlig å snakke negativt om jøder (“kommunister og pengejøder gaar haand i haand for at knække vor selvstændighet”) eller stemplende om jazz som heslig negermusikk (de de dansende gnir “sig mot hinanden i en erotisk ekstase, som er heslig i sin ubluferdighet (Romerikes Blad 13.02.1920/2/5)”).
Kunnskap og musikalitet
Nettopp fordi noen formuleringer og tilsynelatende opplagte fakta glir under radaren, trenger vi å utvikle kunnskap om hva som bør undersøkes og musikalitet for hva som harmonerer med kilder, fakta og forskning, for ikke å si menneskeverd – også i 2020 og senere år.
Læremidler er blitt stadig bedre til å skape bevissthet om dette, og vi tror at også stoffet på denne nettsiden kan hjelpe til kritisk tenkning.
Kilder:
Bjørn Are Davidsen (red.): Lurt av læreboken, Veritas 2019,
Det norske akademis ordbok: Negermusikk
Kjetil Braut Simonsen: Den store jødebevægelse – Antisemittiske bilder av jøden i bondeavisene Nationen og Namdalen, 1920-1925, Masteroppgave i historie, Høsten 2009, UNIVERSITETET I OSLO, Institutt for arkeologi, konservering og historie
