Ressurser

Uenighet er noe annet enn feil

Bjørn Are Davidsen

Publisert 16 september 2020

Når vi skal vurdere om det er feil i lærebøker, må vi sortere litt.

Tabellen under viser noen utfordringer som det er viktig å ha være bevisst. Vi må skille klart mellom uenighet og faktafeil, og ulike varianter av disse. Trykkfeil er selvsagt faktafeil, men i en helt annen kategori enn å spre fordommer.

Det er naturlig og legitimt at en en muslim eller MDG-politiker reagerer hvis troen eller politikken deres fremstilles direkte feil. Men det betyr ikke at det er like legitimt å reagere når læremidler vurderer noen sider ved islam eller MDG-politikk kritisk, i hvert fall ikke hvis man også er kritiske til andre religioner eller partier.

Politisk uenighet er uansett noe annet enn faglig uenighet, selv om dette av og til kan henge sammen. En arbeiderpartipolitiker kan henvise til andre forskere enn en høyrepolitiker gjør. Når det skjer, er det viktig å vurdere hvilken forskning som er best, mest representativ og minst farget av politiske standpunkter.

Utfordring i fremstillingerEksempler
1: FAKTAFEIL
a) Trykkfeil – opplagte feil– Den norske grunnloven ble vedtatt i 1714
– Jens Stoltenberg var statsminister for Høyre
b) Faktoider – feil som høres riktige ut– I middelalderen hevdet kirken at jorden var flat.
– Tungen har et smakskart. Søtt smakes på spissen, salt og surt på sidene og bittert bakerst
c) Fordommer – Negative generaliseringer– Skotter er gjerrige
– Middelalderen var mørk
d) Stereotypier – Generaliseringer generelt– Sørlendinger er snille
– NRK er venstrevridd
2: VURDERINGSSPØRSMÅL 
a) Politisk/ideologisk uenighet– Lavere arbeidsgiveravgift vil få flere i arbeid
– Bedrifter går bedre om staten styrer
b) Livssynsmessig uenighet– Mormonerkirken er best
– Himmelen finnes ikke
c) I strid med faglige vurderinger– Middelalderen var kunnskapsfiendtlig, uten viktig utvikling
– Først i opplysningstiden begynte man å tro på naturlover
d) Utelatelser– Naturforskerne på 1600-tallet var Kepler og Newton
 Andre verdenskrig sto mellom Tyskland og England

Feil og diskuterbare fremstillinger er nok ikke til å unngå, enten læremidlene er fra 1920 eller 2020. Samtidig er det lettere å oppdage dem når vi leser noe fra hundre eller tretti år tilbake.

Heldigvis gjør mange lærere elevene oppmerksomme på dette. Til alle tider er det noe som klinger bedre og mer riktig enn andre ting, og dermed merker vi oss ikke hvor rart eller ille det høres ut, før det er for sent.

To enkle eksempler kan kaste mer lys over dette. I 1920 var det ikke uvanlig å snakke negativt om jøder (“kommunister og pengejøder gaar haand i haand for at knække vor selvstændighet”) eller stemplende om jazz som heslig negermusikk (de de dansende gnir “sig mot hinanden i en erotisk ekstase, som er heslig i sin ubluferdighet  (Romerikes Blad 13.02.1920/2/5)”).

Nettopp fordi noen formuleringer og tilsynelatende opplagte fakta glir under radaren, trenger vi å utvikle kunnskap om hva som bør undersøkes og musikalitet for hva som harmonerer med kilder, fakta og forskning, for ikke å si menneskverd – også i 2020 og senere år.

Læremidler er blitt stadig bedre til å skape bevissthet om dette, og vi tror at også stoffet på denne nettsiden kan hjelpe til kritisk tenkning.

Kilder:
Bjørn Are Davidsen (red.): Lurt av læreboken, Veritas 2019,

Det norske akademis ordbok: Negermusikk

Kjetil Braut Simonsen: Den store jødebevægelse – Antisemittiske bilder av jøden i bondeavisene Nationen og Namdalen, 1920-1925, Masteroppgave i historie, Høsten 2009, UNIVERSITETET I OSLO, Institutt for arkeologi, konservering og historie

Mest populære innlegg

Julespørsmål: Er juletreet en førkristen tradisjon?

30 desember 2020

Beviste Galileo Galilei at jorden går rundt solen?

30 september 2020

Julespørsmål: Valgte de kristne 25. desember fordi romerne allerede feiret Solen den dagen?

15 desember 2020

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.

Relaterte ressurser

Undervisningstips

Er det for lite slagside i læremidlene?

Bjørn Are Davidsen

Undervisningstips

Mønsteret i bakhodet påvirker også de beste forlagene

Bjørn Are Davidsen

Undervisningstips

Tre råd for kritisk tenkning

Bjørn Are Davidsen