Populærvitenskap

Vitenskapsmuseet vinkler ikke vitenskapelig

Bjørn Are Davidsen

Publisert 14 desember 2023

Man trenger ikke forske mye for å forstå at museer bør lage flere morsomme videoer. Det betyr likevel ikke at latter er viktigere enn lærdom.

Dessverre bommer Vitenskapsmuseet ved NTNU bokstavelig talt grovt i en video med den mer enn lettere folkelige, for ikke å si populistiske, titlen “I middelalderen drev kirka med c**kblocking ca. en fjerdedel av året“.

Dette er altså for å invitere til “Omvisning: Et møte med middelalderen!”.

Vi får satse på at det er et løfte om hva slags aktiviteter som ikke vil foregå under en omvisning, og ikke bare fordi den mangler aldersgrense.

Videoen forklarer på 38 sekunder at “Innføringen av kristendommen endret ikke bare religionen til folk. Den endret også hvordan hele hverdagen deres var strukturert. Det ble innført mange flere helligdager og merkedager. Tilsammen med alle helligdager og søndager, så var det rundt en fjerdedel av året det ikke var lov å jobbe eller ha samkvem med det motsatte kjønn. Dette må ha vært slitsomt ikke bare på grunn av manglende ligging, men først og fremst fordi man i et jordbruks- og fiskesamfunn langt mot nord var veldig avhengig av været. Det må ha vært irriterende ikke å kunne jobbe på de dagene det faktisk var passende vær”.

Teksten avslører altså at det som fremheves som først og fremst det slitsomme, ikke er gjenspeilet i overskriften. I stedet er fokus på et tema som garanterer oppmerksomhet og med ord som forlenger garantitiden.

Resultatet er at videoen fremmer mer fordommer enn forståelse for avgjørende endringer i historien.

Dessverre fremstiller Vitenskapsmuseet kristningen ikke bare som en innføring av latterlige regler, den ga folk flest store problemer. Etterlatt inntrykk er tydelig: Kristningen var til det verre. Den ødela samfunnet, skapte nød, sult og mistrøstighet.

Godt gjort på 38 sekunder.

Sagt på mindre enn 38 sekunder: Her kunne man avgjort valgt vinklinger som skaper mer forståelse.

Det er uansett verdt å bruke noen minutter på kommentarer i håp om at de kan stimulere til en bedre video som for et annet museum, Maihaugen.

Fridager trenger ikke være en forbannelse

Med kristningen fikk vi det tidligste vi kjenner av lover om faste fridager, enten man var fattig eller rik. Bakgrunnen var ikke å hindre fattige i å jobbe, men storbønder i å tvinge dem til det. Elever som ser videoen får ikke forståelse for at dette er noe de i dag tar som en selvfølge, men slett ikke er det: grunnleggende rettigheter til fri og hvile.

Videoen nevner heller ikke ting det umiddelbart er lettere å forstå som positive følger av kristningen, regler om å frigjøre slaver i et samfunn der minst 10 til 20 prosent av befolkningen var treller. Særlig stormenn holdt treller i stort omfang for å drive jorda. Selv om trelleholdet forsvant, fortsatte rike med dette indirekte, ved frigitte treller som de første generasjonene var en stor fattig gruppe.

Det er ikke sikkert de oppfattet fridager som en slitsom forbannelse. Eller kravene i landsloven fra 1274 om å gi fattige mat – også de en følge av kristningen.

Man kunne arbeide på fridager ved behov

Selvsagt kunne man få unntak fra reglene når forholdene krevde det.

Her er Vitenskapsmuseets krisemaksimering underlig. En ellers ganske kritisk artikkel fra Norgeshistorie.no forklarer til og med at “høytidene var lagt utenom de mest hektiske arbeidsperiodene på gården.”

Det var ikke slik at man hadde stort behov for å dyrke jorden i påsken eller juletiden, og heller ikke den delen av året de fleste hadde seilt ut for å fiske.

Vi har da også bevart dispensasjoner for arbeid på helligdager når silden stod tett i fjorden.

Vitenskapsmuseet er klar over dette når de på spørsmål i en kommentar til videoen nevner at allerede i 1247 utstedte kardinal Vilhelm av Sabina under sitt opphold i Bergen et dispensasjonsbrev fra helligdagsbestemmelsene for de norske bøndene.

Så skulle man tro at dette var en anledning til å rette opp inntrykket videoen gir. I stedet fremstilles det som et rent unntak basert på én persons erfaringer (“Han hadde nemlig selv opplevd de klimatiske forholdene i Vest-Norge”) og man kan dermed fortsette med at “Hvordan bøndene klarte seg før 1247, vet vi ikke.”

Nei, og derfor er denne vinklingen dessverre lite opplysende når videoen fremstiller det hele som et stort problem, uten kilder til at det førte til det i praksis noe sted.

For vi vet ikke.

Dermed er det til og med mulig å tenke ganske motsatt, at alle oppegående instanser ga dispensasjon ved behov. Norske konger og geistlige var ikke direkte ukjente med været. At vi i dag ikke har bevart eldre opplysninger enn fra en kardinal på besøk i 1247, kan ikke brukes til å betvile at slikt foregikk.

Tvert i mot er dette et signal om at dispensasjoner ble gitt.

Kanskje brukte kardinalen anledningen til å vise at han ikke var mindre nådig enn kongen og norske biskoper hadde vært før ham? Kanskje var det så selvfølgelig å arbeide når været ble bra etter uker med storm, at ingen tenkte at man trengte dispensasjon?

Kanskje var helligdagene stort sett lagt til perioder av året der man normalt uansett ikke arbeidet eller fisket så mye?

Kilden videoen er basert på er Sverre Bagges «Mennesket i middelalderens Norge: tanker, tro og holdninger 1000-1300» (Aschehough, 2000). Den nevner kardinalens dispensasjonsbrev, men slår samtidig fast at det er «ingen tvil om at de mange helligdagene kunne skape alvorlige problemer i et jordbrukssamfunn land langt mot nord, med dårlige klimatiske forhold».

Men selv om Bagge hevder uten kilder at det er “ingen tvil” understreker han samtidig et annet kildeproblem som underminerer hele videoen fra Vitenskapsmuseet, siden den legger vekt på at det var innføringen av reglene som ga problemer. For i setningen før er dette til og med uthevet av Bagge når han sier “Om innføringen av disse helligdagene virkelig førte til at folk arbeidet mindre er derimot vanskelig å si, i og med at vi vet så lite om den førkristne perioden” (side 97).

For å si det på en annen måte: Mens mange i vikingtiden var ute på plyndringstokter i Europa, var nå en langt høyere andel menn i arbeidsfør alder tilgjengelig i landet.

Uansett er det en myte at man ikke jobbet på disse fridagene. Kuer måtte melkes, mat lages, brød bakes, klær repareres og så videre, slik denne korte artikkelen er inne på.

Avholdenhet kan ha positive sider

Vitenskapmuseet ser altså ikke bare reglene om avholdenhet som noe man kan spille populistisk på i overskriften,  men som ensidig negativt.

Det er uventet siden man bør være klar over at dette var en tid der mange døde i barsel. Videre er det vanskelig å tenke annet enn at kvinner kunne møte et tildels sterkt sexpress og opplevd det som en befrielse å slippe å ha sex hver gang mannen krevde det. Nå kunne hun nekte med henvisning til de aller høyeste autoriteter.

Hadde hun lyst på sex, var det ikke verre enn å gjøre det – og så eventuelt skrifte og få tilgivelse. Vi har ingen kilder til at prester eller andre gikk rundt i gatene eller på gårdene som sexpoliti.

Selv om det er vanskelig å måle i hvilken grad dette kan ha forbedret kvinners levekår og livslengde, blir det underlig at et museum opptatt av vitenskap og forskning kun ser negativt på dette.

Her er det vel også forsket på den kulturelle betydning av “marshmellowtesten”, altså i hvilken grad regler som gir utsatt behovstilfredsstillelse kan ha ulike positive – ofte utilsiktede – effekter som å yte før man kan nyte osv.. Det er ikke selvsagt at man får kulturelle preferanser for å tenke langsiktig .

En av dem som har forsket på dette er antropologen Joseph Henrich, professor i human evolutionary biology ved Harvard. Dette er popularisert i boken The WEIRDest People in the World: How the West Became Psychologically Peculiar and Particularly Prosperous.

Slik en artikkel i Minerva forklarer er et hovedpoeng at nettopp kirkens regler for ekteskap og seksualitet var avgjørende for bruddet med ættesamfunnet. Det stimulerte en individorientert kultur der psykologien ble endret til analytisk tenkende, samtidig som man utviklet stor tålmodighet, ønske om å få kontroll på utviklingen og kunne glede seg over valgfrihet.

Selvsagt kan ikke en kort video få med seg alle slags forhold og forbehold, forskning og forskere. Men det er trist når man i stedet for å kaste lys over viktige endringer i historien, mørklegger dem.

Ja, vi trenger glimt i øyet, men det er bedre med glimt av forståelse enn fordommer.

Mest populære innlegg

Copernicus og Galilei i kikkerten

21 mai 2024

SNL oppdatert om Copernicus

20 mars 2024

Eirik Newth bommer grovt i jakten på sannheten

23 mars 2022

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.