Det er en klassisk myte at kirken ville bannlyse lynavledere da disse ble oppfunnet på midten av 1700-tallet. I stedet skal man ha gått inn for å ringe med klokkene for å drive lynet bort – noe som ikke uventet tok livet av mange klokkere.
Dette viser hvor ille det går når tro får bestemme over teknologi.
Historien er gnistrende, men stemmer ikke. Det er riktig klokkeringing ble brukt for å skremme bort lyn, men det var godt kjent at dette var farlig. I tillegg mislikte kirken denne type overtroså mye at det til og med ble fordømt, bl.a. av kardinal Bellarmine på 1600-tallet.
At det tok tid før lynavledere kom i bruk, skyldtes at få forsto hvordan de virket, som at de måtte jordes og ha spiss tupp.
Folk lot seg heller ikke lett overbevise av lærde i byenes kaffebarer, på trygg avstand fra lyn og tårn på landet.
Likevel tok kirkene i bruk lynavledere ganske fort. De hjalp at de ble støttet av pave Benedikt XIV (1675-1758) og var i bruk på så kjente bygg som Markuskirken i Venezia i 1766.
Kilder:
James Hannam: Lightning Rods and the Church, Quodlibeta, 25.10.2005
E. Philip Krider: Benjamin Franklin and Lightning Rods, Physics Today 59, 1, 42 (2006).
(Bildet er fra Max Saeling på Unsplash)
