Sjekk dagens myte i adventsluken!
Dagens myte: Ordet «advent» kommer av «å vente».
Ja det stemmer at adventsfeiringen opprinnelig var å vente på dagen når Jesubarnet blir født.
Men selve ordet advent betyr likevel ikke «å vente», men «ankomst», at noen kommer. Du ser dette fortsatt på engelsk der «The Advent of Summer» ikke betyr at det er jul om sommeren, men at sommeren kommer!
Les mer i Mytekalender!
Dagens myte: «I middelalderen mente man at jorda var flat.»
Men jordens form har vært kjent i over to tusen år.
Middelalderfilosofen Thomas Aquinas var ikke i tvil: «Astronomen og fysikeren kan begge bevise samme konklusjon, for eksempel at jorden er rund».
I kunsten hadde konger ofte et såkalt rikseple i hånden. Det symboliserte jordkloden.
Men folk hadde da ikke sånne bøker eller statuer i stua?
Nei, men mange hadde sett bilder av Hellig Olav i kirker. På de fleste holder også han jordkloden i venstre hånd.
Dagens myte:
«I middelalderen gikk man ikke ut for å telle hvor mange tenner en hest hadde. Man ville bare diskutere det filosofisk. »
Dette står til og med i en lærebok for videregående, men selv etter mye detektivarbeid har Fagsjekk ikke funnet kilder som kan dokumentere eksempelet. Dumt med fordomsfulle feil om fortidens mennesker.
Leser vi i stedet tekster fra middelalderen, som datidens leksikon, ser vi at de ikke bare kunne telle, men hadde tykke bøker om biologi og zoologi.
Vil du vite mer? Sjekk Mytekalender.
Dagens myte: «Jesus ble født i år 0.»
Det går faktisk ikke an å være født i år 0. For hva er egentlig det? Det blir som å si at en 19-åring er født verken i 2005 eller 2006, men et år imellom?
I vår tidsregning ble Jesus født rett før starten på år 1. Det var ikke i år 0, men i år -1, slik det blir i vår tidsregning.
Sjekk Mytekalender om du vil vite mer!
Dagens myte: «Tidsregningen vår starter når Jesus ble født.»
Mye tyder på at han som laget vår tidsregning, Dionysious i år 525, rett og slett bommet på når Jesus ble født – antagelig med over 5 år.
Det er ikke så farlig, men greit å vite, så lenge du ikke glemmer at verken Jesus – eller noen andre ble født i år null, som du kan lese om i julekalenderen i går.
Sjekk Mytekalender om du vil vite mer!
Dagens myte: «At de kristne valgte å feire jul 25. desember for å overta en romersk fest.»
Eller vent litt, vi feirer da 24. desember? Ja, men det er fordi man i gamle dager innledet neste dag på kvelden. Siden Jesus blir født på natten, begynner vi å feire kvelden før.
Men hvorfor tenkte de kristne han ble født 25.12? Grunnen var enkel. Det var en sterk tradisjon for at han ble unnfanget 25. mars. Altså bare å telle ni måneder frem.
Ja, det var en romersk fest 25. desember, men den var ganske ny da de kristne ikke lenger ble forfulgt av romerne og fikk lov til å feire jul offentlig på 300-tallet.
Kristne hadde da allerede lenge tenkt at Jesus ble født på denne datoen.
Dagens myte: «Det første leksikonet ble laget i opplysningstida på 1700-tallet.»
Men det ble skrevet leksikon allerede i antikken, av romeren Plinius den eldre, og lest i hele middelalderen. Folk og kirken ønsket kunnskap da også.
Og det var stort, på 37 bind!
Det kom også flere leksikon etter det, men først med boktrykkerkunsten på 1400-tallet, begynte man å kunne gi ut bøker i store opplag.
I opplysningstiden slo dette ut i full blomst, så ikke rart at det er lett å tro det var da man fikk leksikon.
Dagens myte: «Julefeiringen i dag ligner veldig på vikingenes feiring.»
Det stemmer nok ikke og vi ser det på flere områder.
Juleblotet var mange uker senere, på midtvinterdagen. Det var ikke noe for barn eller kvinner, men for voksne menn. Det handlet ikke om å la freden senke seg i hjemmet, eller å samle familien, men om å gå ut av huset og skåle for gudene.
Man verken ga gaver, pyntet trær, hang opp stjerner eller fikk besøk av noen julenisse.
Så bortsett fra det som fortelles om noen julebord i dag, er det nok ingen som feirer jul slik vikingene gjorde det.
Har du en myte eller lurer på om det er en myte. Spør oss!
Dagens myte:
«I opplysningstiden var kirken imot vitenskap.»
Mange mener at i opplysningstiden så var det en kamp mellom tro og vitenskap.
I virkeligheten var mange vitenskapsfolk prester.
Selve tanken om naturlover hang sammen med troen på Gud som en lovgiver bak universet.
Dermed var biskop Johan Ernst Gunnerus helt sentral på 1700-tallet i arbeidet med å stifte et norsk selskap for å fremme vitenskap, alt fra historie til fysikk og økonomi.
Han mente at siden prester hadde en plikt til å fremme alles beste, måtte de drive med vitenskap!
Dagens myte: «Man badet nesten aldri i middelalderen. Og derfor var det var så mange som døde av dårlig hygiene og sykdom.»
Men dette er altså en myte. Kilder og bilder viser at bading var viktig og vanlig. Det var godt helseråd og anbefalt i legebøker.
Kurbad var god butikk. Noen byer var bygget opp rundt bad.
Dødlige sykdommer handlet stort sett om at mange bodde for dårlig, og for lite kunnskap om smitte og mangel på medisiner.
Seriøs kunnskap om smitte kom ikke før på 1800-tallet, og antibiotika ikke før 1900-tallet. Det var ikke mer bading som reddet liv, men bedre medisiner.
Dagens myte: «Da lynavlederen ble oppfunnet på 1700-tallet, ville kirka forby den.»
I stedet ble det anbefalt å ringe med kirkeklokkene for å jage lynet bort – noe som ikke uventet tok livet av mange som stod og dro i tauene.
Historien er … gnistrende, men stemmer ikke.
Det er riktig at man noen steder ringte med klokker når det lynte, men det var så farlig at kirken fordømte det.
Dagens myte: »De fleste i Norge i vikingtida ble truet med sverd for å bli kristne.»
Konger og keisere var fristet til å bruke sverd, men munker og biskoper sa det var umulig å skape tro ved å tvinge noen til å døpes.
Misjonærene på 800-tallet kom ikke til Norden med våpen, men med bøker. På veien ble munken Ansgar overfalt, og mistet over førti bøker han hadde med som gaver.
Selv om mange herskere likte å bruke våpen, er det en myte at kristen tro for det meste ble spredd ved vold.
Dagens myte: «At vikingene feiret jul samme dag som vi gjør nå, altså 24. desember.»
Det som skjedde var faktisk motsatt. Kong Håkon den gode bestemte på midten av 900-tallet at i Norge skulle alle feire jul samtidig, på den dagen i desember når de kristne feiret.
Dermed ble også tiden for juleblotet flyttet flere uker tidligere, fra et godt stykke ute i januar til 25. desember.
Kanskje er det derfra butikkene har fått tradisjonen for å starte med julesalget stadig tidligere?
Dagens myte: «Vikingene feiret jul ved vintersolverv, rundt 24. desember.»
Ja, de kalte feiringen «jul», men det var en midtvintersfest, et godt stykke etter desember.
I dag regner meteorologene midtvinter til 15. januar, men for vikingene flyttet dagen på seg, basert på månefasene, som var lettere å holde styr på enn solen. For oss høres det likevel komplisert ut at juleblotet var «første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv».
Vil du vite mer? Sjekk Mytekalender.
Dagens myte: «Å tenne adventslys er en veldig gammel tradisjon.»
Det stemmer ikke, for dette er under 200 år gammelt. Selv om det kanskje var inspirert av jødenes lysfest, hanukká.
Mer direkte fører sporene etter å telle ned dagene til jul, til et barnehjem i Hamburg i 1839.
Presten Johann Hinrich Wichern laget en ring med 28 lys, 24 små og 4 store. De små ble tent av et barn hver dag, de store hver søndag i advent.
Så forenklet man dette til bare å tenne lys på de fire søndagene. Som med juletreet ble ikke dette utbredt i Norge før på 1900-tallet.
Har du en myte eller lurer på om det er en myte. Spør oss!
Dagens myte: «Fornuft var ikke var viktig i middelalderen.»
Det var ikke slik at man i stedet for å tenke logisk, måtte følge autoriteter. De som ønsket kunnskap om historie og vitenskap kunne finne dette i kjente og populære leksika og lærebøker.
Disse bygget på observasjoner, argumenter og det man mente var som troverdige kilder, selv om vi i dag kan se at ikke alle forklaringer var like riktige.
Selv om man kunne ta feil, var det likevel ikke autoritet som avgjorde hva som var sant om denne verden.
Les mer i Mytekalender.
Dagens myte: Veldig mange ble livredde av et radiohørespill der marsboere angrep jorden?
En ganske ny lærebok i norsk for videregående sier at da dette radiohørespillet ble sendt i 1938, skal bortimot 1 mill ha evakuert byen New York.
Lytterne trodde faktisk de ble angrepet fordi mange skrudde på radioen etter at programmet var begynt og ikke fikk med seg at det bare var en fortelling.
Men dette er en myte. For kilder viser at programmet hadde få lyttere. Det var ingen strøm av livredde flyktninger i gatene, selv om noen aviser hadde store overskrifter.
Det var så lite panikk at den for alle praktiske formål var ubetydelig. Nesten ingen ble narret.
Med noen få unntak – som dessverre en norsk lærebok.
Dagens myte: «Pepperkaker er en hedensk tradisjon.»
Det er ikke sant. For selv om de har former som griser og måner, finner vi dem ikke før 1300-tallet, lenge etter at Norge var kristnet.
Pepperkakefigurer er enda nyere. Første gang vi hører om dem er hos dronning Elisabeth i England på 1500-tallet.
I Norge kom pepperkakene i århundret etter. Bare mellom 1650 og 1654 ble det importert 200 tønner med pepperkaker til Norges største by, Bergen. Hundre år senere kom det dobbelt så mye.
Så tok det virkelig av da vi fikk elektrisitet og gode komfyrer på slutten av 1800-tallet. Nå kunne mange steke de selv.
Har du en myte eller lurer på om det er en myte. Spør oss!
Dagens myte: «Kirken i middelalderen ønsket ikke kunnskap.»
Likevel sier bestselgere som «Silkeveiene» at store kristne tenkere som Augustin sa rundt år 400 at siden vi hadde Bibelen, trengte vi ikke vitenskap.
Augustin mente faktisk motsatt:
Vi trenger vitenskap om verden – både for å forstå Bibelen – og bli gode mennesker. Vi dummer oss ut om vi sier noe andre fort kan finne ut er feil.
Som når vi påstår at kirken ikke ønsket kunnskap.
Finn ut mer i Mytekalender.
Dagens myte: «Juletreet er en førkristen, gammel tradisjon.»
Ja, det stemmer at vikingene pyntet med grønt, men juletreet er ikke det samme som «å pynte med grønt».
Vi plasserer et helt tre innendørs, pynter og setter på lys, legger pakker under og går rundt.
Dette finner vi ikke før på 1400-1500-tallet, blant kristne. Tradisjonen utviklet seg videre i Tyskland og kom til Norge på 1800-tallet, ikke minst gjennom prester.
Dagens myte: «I middelalderen drepte mange folk katter fordi de trodde det var djevelens dyr.»
Dette er påfunn. Vi har ingen historiske kilder som sier at dette faktisk skjedde! Tvert imot, har vi masse tegninger og tekster fra middelalderen der katten koser seg inne og ute.
Dermed stemmer det ikke at paven forbød katter og sørget for at man tok livet av millioner av dem. Du ble ikke regnet som heks om du eide en katt.
Forestillingen om en voldsom kattejakt i middelalderen er heldigvis fri fantasi.
Dagens myte: «Det var en pave som prøvde å stoppe en kjent komet ved å bannlyse den.»
Historien om at en pave forsøkte å STOPPE en komet, er jo bare tull. Det går jo ikke an!
Likevel tror noen at kirken kunne forsøke noe sånt. Det mente til og med en kjent astronom og forfatter i det 20. århundre, Carl Sagan.
Han var ellers kjent for å drive med kritisk tenkning, men glemte det her.
Så hvorfor fant han på dette med kometen – som også mange trodde var julestjernen – og hva var den egentlige bakgrunnen?
Les mer i Mytekalender!
Dagens myte: «Fjøsnissen og julenissen er samme figur.»
Ja, julen har mange røtter, men det er en myte at julenissen har noe å gjøre med den gamle norske fjøsnissen.
Fjøsnissen er det motsatte av julenissen. Fjøsnissen passer gård og dyr mot betaling. Får han ikke grøt, er det ikke godt å vite hvordan det går.
Derimot, julenissen, ber ikke om gaver, men er en som gir gaver.
Dette kommer fra den rause biskopen Sankt Nikolaus på 300-tallet, som var de fattiges venn. Også kjent som Santa Claus.
Ordet «nisse» er rett og slett et dansk kjælenavn for Nikolaus og Nils.
Ja, han spør etter snille barn, men viser sitt sanne vesen ved å gi gaver – uten å kreve noe igjen.
Minner ikke det om en som det feires at ble født på julaften?
Dagens myte #24
«Jesus kan ikke ha vært født i jula, fordi det ville vært altfor kaldt for sauene og gjeterne vi leser om i juleevangeliet.»
Vi vet jo at vinteren er kald!
Ja, 24. desember er når vi starter å feire at Jesus ble født natt til 25., selv om vi strengt tatt ikke vet om det var akkurat den datoen.
I hvert fall kan vi ikke bruke gjetere og sauer til å avgjøre dette.
For tenk deg om! Dette er jo i Syden. Det var ikke for kaldt i desember til å være ute om natten eller til at gresset kunne gro. Bethlehem ligger sør for Middelhavet og om vinteren er det varmegrader der i desember.
Har du en myte eller lurer på om det er en myte. Spør oss!
