Mytekalender

År 1902: Advent betyr fortsatt ikke å vente

Bjørn Are Davidsen

Publisert 28 november 2024

Visste du at det er en myte at advent betyr å vente?  

Ja, det stemmer at adventsfeiringen peker fremover mot dagen der Jesubarnet blir født.  Men selve ordet advent betyr likevel ikke «å vente», men «ankomst», at noen kommer.

Vi ser dette fortsatt på engelsk der «The Advent of Summer» ikke betyr at det er jul om sommeren, men at sommeren kommer.   


Ankomst

Advent var forventninger og forberedelser foran feiringen av ham som Juleevangeliet forteller blir født i en stall i Betlehem. Ordet er fra latin og peker nettopp på at Jesus kommer til jorden: adventus Redemptoris («Frelserens ankomst») eller adventus Domini, («Herrens ankomst»).

I Norge har det i tillegg til julekalendere lenge vært vanlig å tenne et lys hver søndag i advent.

Den første av disse er søndagen nærmest 30. november og kan dermed være mellom 27. november og 3. desember. Dermed hender det noen år at 1. desember også er første søndag i advent, som i 2024.

Julekalenderens ankomst

Når fikk vi så de første julekalendere eller adventskalendere? Og hvilket ord brukte man først?

Kanskje er det overraskende at det første vi finner når vi søker i Nasjonalbiblioteket, er julekalender. I 1849 brukte Christianiaposten det om en samling prekener eller antagelig mer andakter for hver dag i advent.

Senere er det tydelig at ordet brukes om bøker og hefter med tekster og oppgaver i advent, stort sett basert på Bibelen og Juleevangeliet. Det er ikke til hinder for at Morgenbladet 19. desember 1886 har en annose for Ilustreret Julekalender 1886 med «Småfortellinger, Digte, Humoresker, Spiritistiske Afsløringer, Tryllekunster, Regneopgaver, Gaader, Rebuser, Anekdoter m.m.»

Ordet adventskalender dukker faktisk ikke opp før i aviser i 1937, og i bøker i 1952.

Beklagelig nok ligger ingen av disse tidlige julekalenderne ute på nb.no, slik at det er vanskelig å vite helt hvordan de var.

Juleur fra 1932, i Villa Thrap Wahls «Flittige små hender – en julebok for hele året».

Det synes likevel som det kan være en myte når leksika hevder at frittstående julekalendere først ble trykt i Tyskland i form av et «Juleur» i 1902.

Grunnen er enkel: Trykte julekalendere er omtalt i Norge alllerede i 1894, og beskrives som «farvetrykt karton til sammensetning. For litt større barn vil det være et rent fornøieligt arbeide at klippe, lime og sætte sammen denne kalender etter opskriften».

Også andre steder ser vi trykte adventskalendere før 1902, som «Sankt Nikolas – Santaklaus», i 1900, igjen fra Tyskland.

I mange historier om julekalendere fortelles likevel at det var bokhandleren Gerhard Lang som laget den første moderne i 1903 (antagelig ikke 1908 som noen nevner).

En av Gerhard Langs tidlige kalendere, «I Jesu-barnets land», muligens fra 1903.

Han fortalte senere at da han var gutt, pleide moren hver advent tegne 24 ruter på en eske.

Det inspirerte til kalendere med papptegninger som kunne skjæres ut, én hver dag. Alle rutene hadde et dikt som en tegning skulle limes over, som på bildet til høyre.

Muligens skyldes uklarhetene at det først var med Langs julekalendere at de begynte å bli allemannseie. Hans design og videre arbeid med å videreutvikle produktet, gjorde det ikke bare populært, men spredde seg langt utover Tyskland.

Som vi aner er tanken om å telle ned dagene før jul langt eldre. Det er nok grunnen til at vi finner ordet julekalender i norske aviser så langt tilbake som 1849 – og da virker som godt etablert.

En barnebok fra 1851 forteller at det hver kveld ble hengt opp et nytt bilde på veggen. Krittmerker på dører, hvor ett blir tørket bort hver dag, eller halmstrå som legges i krybben hver dag, ble også brukt for at barn skulle telle dagene.

Man fikk kjøpt «julekalendere» i form av hefter med tekster og aktiviteter, en for hver dag. Mer vanlig var nok å rive av ett ark eller en lapp hver dag fra en kalender med 24 slike ark.

En tidlig kalender med luker til å åpnes. (Bibelzahlenadventskalender, Richard Sellmer Verlag)

En annen tradisjon som utviklet seg på denne tiden var plakater med bibelske motiver der man avdekket en del av bildet hver dag.

I katolske hjem ble en annen tradisjon viktig. Man hadde hatt julekrybber med Jesus-barnet, stall, gjetere og vismenn siden middelalderen, men nå gjorde man dem også til kalendere ved daglig å legge ned et halmstrå i dem.

En løsning med luker som kunne åpnes som på bildet til venstre, ser imidlertid ikke ut til å ha kommet før 1920.

I parallell fikk en annen skikk stor betydning: å telle ned ved hjelp av adventslys.

Igjen må vi til Tyskland. Denne gang til presten Johann Hinrich Wichern i 1839 eller 1848 på et barnehjem i Hamburg. Han festet 24 små og 4 store lys til en krans eller et vognhjul og lot barna tenne et nytt hver dag.

Skikken spredde seg først i Tyskland og så til andre land tidlig på 1900-tallet og ble som så mange tradisjoner gradvis endret. I dag tenner vi dermed lys kun på søndagene i advent.

Kilder

Die Geschichte des Adventskalenders

Mein advent kalender (med masse kilder)

German Christmas Museum (Weihnactsmuseum)

Fremhevet bilde er Gerhard Langs adventskalender fra 1903.

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.