Ble pyramidene i Egypt bygget av slaver eller av utenomjordiske? Fagsjekk har svaret.
Skal du på fjelltur, er det lurt å lytte til erfarne fjellfolk. Skal du finne ut noe om pyramider, bør du spørre seriøse historikere, arkeologer, ingeniører og andre med relevant kunnskap.
Hva sier så de om hvem som bygget pyramidene: Utenomjordiske eller slaver?
Svaret er ingen av delene.
Heldigvis er det ingen læremidler som hevder at det er utenomjordiske, men det er ikke så mange år siden at vi kunne støte på påstander om slaver.
Bakgrunnen var enkel: Den greske historikeren Herodot som hevdet at en stor pyramide krevde 100 000 slaver i 20 år. Dermed var det lenge vanskelig å tenke annet enn at jobben så stor at den krevde enorme mengder slaver. Noen spekulerte over om, eller mente sterkt at, teknikken og tyngden krevde at de måtte være bygget av aliens, eller en superavansert sivilisasjon som Atlantis.
Herodot skrev imidlertid dette over 2 000 år etter at de største pyramidene ble laget, uten kilder fra noen som planla eller gjorde byggingen. Grunnlaget var fornemmelser og ikke forskning.
Ingeniører og andre som har undersøkt i dag, ser at man i praksis ikke trenger flere enn femteparten, rundt 20 000. Selv om mye foregikk i parallell på ulike deler av en pyramide og man jobbet på skift for å utnytte tiden, var det viktig ikke å være så mange at man gikk i veien for hverandre. Kanskje jobbet ikke flere enn 8 000 samtidig.
Men hvem var de?
I Egypt var det mulig med et rikt jordbuk fordi Nilens årlige oversvømmelse med næringsrik slam skapte svært fruktbar jord langs elvebreddene. Siden oversvømmelsen skjedde én gang i året trengte ikke bøndene så og høste flere ganger, og måtte uansett vente på at vannet trakk seg tilbake, noe som vanligvis tok fire måneder. Dermed var de tilgjengelige som bygningsarbeidere i store deler av året.
Konklusjonen er klar: Pyramidene ble bygget av sesongarbeidere, i stor grad bønder. Med Nilen som transportvei, var det ikke vanskelig å frakte mange til og fra etter behov, selv om de nok etablerte mer permanente bosetninger for de delene av året de kunne jobbe.
Spekteret av arbeidere var bredt. Noen var dyktige håndtverkere, andre arkitekter og det vi i dag ville kalle ingeniører med ansvar for gode løftekonstruksjoner og stigevinkel på de midlertidige veiene – rampene – opp dit steinene skulle plasseres. Flesteparten var nok likevel i det vi litt enkelt kan kalle flyttebransjen, siden oppgavene var å transportere stein.
Muligens fikk ikke alle veldig godt betalt, og Egypt var ikke et fritt samfunn, men de var ikke hva vi i dag normalt ville kalle slaver. Likevel var det ingen tvil. Farao var en gud og når en gud ba deg om noe, så gjorde du det.
Den største konstruksjonen var Kheopspyramiden bygget rundt år 2 500 f.Kr., så stor at den ble kalt ett av verdens syv underverker. Den er satt sammen av over to millioner steinblokker på mellom to og tre tonn, opprinnelig nesten 150 meter høy og med en grunnflate på 230 ganger 230 meter.
Mange har forsøkt å vise hvordan pyramidene i Egypt har vært laget, fra planer til å skjære ut steiner til å frakte dem for å så kunne plassere dem på pyramidene i rett høyde og der sidene møtes med skarpe kanter.
En svært god oversikt er Building the Pyramids: How Did They Do It? av ingeniøren Bob Moores, som på 1980-tallet også var involvert i National Geographics arbeid i Egypt.
Ved tester og beregninger analyserer han hva som skulle til for å lykkes, fra oppfinnsomhet til organisering, og tar hensyn til alle spor, også av forbedringer og feil, fra Djosers trappestrinnspyramide til Sneferus bøyde pyramide i Dashur.
Moores går gjennom mange slags teorier om ulike deler av arbeidet. Han viser med gode illustrasjoner hvor de er gode og dårlige (og ikke bare de om aliens og levitasjon, enorme papyrusdrager og kunstige dammer), selv når de er mulige.
Moores lander til slutt på den minst usannsynlige, selv om han er ærlig nok til å vedgå at teorien ikke er bevist og har noen svakheter, særlig for HMS-krav.
Men er man befalt av en gud til å lage et monument for livet etter døden, tar man det kanskje ikke så nøye om man selv havner der.
Lurer du på alt fra kaloribehov til hvordan raskest og enklest mulig sage, transportere, løfte, rotere og vippe stein på to tonn, for ikke å si dekkstein over kongekammeret på 75 tonn, er Moores det mest opplysende du kan finne, selv om du ikke skulle ha behov for like store pyramider.
Litteratur
John D. Clare og Rosalie David: Bli med: Pyramidene i Det gamle Egypt, Grøndahl 1991
Bjørn Are Davidsen: Fra arken til Orion, del 2, Skepsis 2006 (se også del1: Når kreativiteten løper løpsk)
Bob Moores: Building the Pyramids: How Did They Do It?, iUniverse, 2019
Takk til Fynn schmidt på Unsplash for fremhevet foto.
