Det stemmer at kvinner ikke fikk stemmerett ved Stortingsvalget før i 1913, men deler av samfunnet var langt tidligere ute. Noen ikke bare ett år eller to før, men en hel generasjon.
En radikal pioner i 1884
Kanskje er det mest interessante eksempelet fra 1884 da Det Norske Misjonsforbund ble stiftet. Der fikk alle medlemmer over 17 år stemmerett, både kvinner og menn. Dette var bemerkelsesverdig radikalt, også fordi aldersgrensen var lav og stemmeretten ikke var knyttet til eiendom eller inntekt.
Misjonsforbundet ga med andre ord kvinner stemmerett året før den første kvinnestemmerettsforeningen ble stiftet her i landet. Dette var også før norske menn over 25 år fikk allmenn stemmerett i 1898.
Da hadde altså en kristen organisasjon allerede innført en langt mer inkluderende og demokratisk ordning, på enkelte måter mer vidtrekkende enn dagens politiske stemmerett.
Signalet fra de store organisasjonene
Og Misjonsforbundet var ikke alene. Også Norsk Søndagsskoleforbund ga kvinner stemmerett fra starten, i 1889. Signalet var ikke mindre tydelig da en organisasjon innenfor Den norske kirke, Det Norske Misjonsselskap, innførte det i 1904.
Slik barne- og familieminister Laila Dåvøy understrekte ved hundreårsjubileet var dette
«en virkelig stor organisasjon og det var et sterkt signal da kvinnene her fikk stemmerett. Det at flere store og tydelige kristne organisasjoner allerede rundt århundreskiftet ga kvinnene denne retten, ga et tydelig signal som må ha vært tungtveiende også når det skulle vurderes kvinnelig stemmerett også ved stortings- og kommunestyrevalg her til lands».
3500 kvinneforeninger ved århundreskiftet
Hvor stor var organisasjonen?
Ikke akkurat ubetydelig. Det Norske Misjonsselskap bestod på tidlig 1900-tallet av 900 misjonsforeninger, var støttet av 3500 kvinneforeninger og utga fire blader med langt høyere opplag enn de fleste dagsaviser. Det fantes en «skjult» demokratisk struktur over hele Norge lenge før kvinnene fikk stemme i stortingsvalg. Mens de politiske kvinnesaksforeningene i byene ofte hadde noen hundre medlemmer, nådde Bolette Gjør og misjonsbevegelsen ut til titusenvis av kvinner i hver eneste lille bygd.
Moderniserte kvinneidealet
Mye skyldtes sterkt engasjement fra kvinner og ikke minst fra Bolette Margrethe Gjør (1835-1909). Slik det understrekes i Norges Biografiske leksikon var hun «den mest fremtredende lederskikkelse i Norges første og største kvinnebevegelse på 1800-tallet, misjonskvinneforeningsbevegelsen, og hun står som eksponent for hvordan kvinneidealet ble modernisert i kristne kretser».
Selv om konservative fra biskoper til lærere fortsatt kunne protestere, var den engasjerte kristne skolemannen, politikeren og senere stortingspresident Viggo Ullmann den viktigste talsmann for kvinnene da spørsmålet endelig ble lagt frem for Stortinget i 1886 og 1890.
Det er flere måter å svare på spørsmålet om når kvinner «først» fikk stemmerett i Norge. I en videre forstand er kanskje 1884 et langt mer interessant svar enn det rent statlige perspektivet.
Hvorfor husker vi Gina Krog bedre?
Hva er så grunnen til at forkjempere som Gina Krog omtales oftere i dag enn Bolette Gjør som var tidligere ute? Mye handler nok om synlighet, strategi og hvilke arenaer de virket på.
For Krog arbeidet tydeligere og mer ensidig for kvinnelig stemmerett som politisk sak, og var en skarp offentlig debattant og redaktør. Gjør var i større grad pedagog og organisasjonsbygger med en bredere innsats, særlig innen utdanning, organisasjonsliv og kvinnelig deltakelse i foreningsarbeid.
Gjør går også under manges radar siden hun i så stor grad virket i miljøer som har fått mindre plass i den nasjonale politiske fortellingen enn Stortinget og de store byoffentlighetene.
Dermed er hennes arbeid, som kunne være vel så radikalt i praksis, blitt mindre synlig i ettertidens historieskriving.
Stemmeretten som startet på grasrota
I tillegg nevnes oftere de som vant frem i formell politikk, enn de som la grunnlaget i sivilsamfunnet. Gjør representerer istedet den viktige fasen der kvinner fikk delta, stemme og organisere seg før staten åpnet døren. Dette bygget opp tilliten til at kvinner kunne ta også et mer offentlig samfunnsansvar.
Mens aktivister som Gina Krog ble viktige symboler på den politiske seieren, var Bolette Gjør en pioner i det sosiale og kirkelige rommet som gjorde seieren mulig.
Kilder:
Regjeringen Bondevik II, Barne- og familiedepartementet 16.10.2004: Markering av 100-års jubileet for kvinners stemmerett i Det Norske Misjonsselskap
Norseth, Kristin: Bolette Gjør (fra Norges Biografiske leksikon).