Valgte kristne å feire Jesu fødsel 25. desember fordi romerne allerede hadde en fest på dagen der solen snudde eller ble «født på ny», vintersolverv? Begynte de kristne med Kristmesse for å ta over for de gamle gudene?
Ingen dato fra løse lufta
Papyrforskeren Agnes Tothne Mihálykó fra Universitetet i Oslo forteller i et intervju på forskning.no at vi ikke vet datoen Jesus ble født. Slik Fagsjekk bekrefter, sier kilder fra de første århundrene forskjellige ting.
Dermed trekker hun frem to hovedteorier til at man likevel valgte 25. desember.[2]
Den første knytter dagen til en overtagelse av en romersk solfeiring, den religionshistoriske teorien.
Den andre bygger på beregninger ut fra tidspunktet for Jesu død, og kan kalles kalkulasjonsteorien.
Siden det er ulike teorier, nøler Mihálykó med å hevde at kristne tok over en gammel fest. Kanskje tenkte man heller at en solfest opplagt pekte nettopp på Jesus. For Det nye testamentet omtaler i det første århundre Jesus som verdens lys, på linje med solen, noe som i kristen tradisjon også ble formulert som “rettferds sol”, hentet fra profeten Malaki 4,2.
Når de kristne fikk lov til større fester i Romerriket på 300-tallet, kan det ha vært naturlig å legge denne feiringen til dagen man allerede feiret solens fødsel.
Men Mihálykó trekker også frem den andre teorien – og det som likeverdig. I følge kalkulasjonsteorien beregnet man datoen ut fra en symbolsk logikk, noe som altså ikke er uvanlig i historien.
Ifølge en kristen tradisjon døde store profeter på samme dato som de ble unnfanget. For Jesus finner vi dødsdatoen (14. Nisan etter jødisk kalender og 25. mars etter romersk) hos blant annet Tertullian (160-220) allerede rundt år 200.[2]
Legger vi ni måneder til 25. mars, får vi 25. desember.
I podkast-episoden «10 fakta du kanskje ikke visste om julen» får du høre hvordan «Den kristne julefeiringen ble etablert i Romerriket på 300-tallet.«
Lenke til dette finner du her.
Ingen stor eller fast romersk solfest
Hvilken teori som er riktig, er vanskelig å vite. Det er til og med mulig at den romerske feiringen av Solen er påvirket av kristne tradisjoner. Siden det begynte å bli ganske mange kristne i Romerriket på 200-tallet, kan keiseren ha ønsket å sette inn mottiltak for å styrke eller bevare den gamle gudsdyrkelsen.
Dermed er det interessant at vi ikke er kjent med noen fast fest før keiser Aurelius dedikerte et tempel til Sol Invictus – Den Uovervinnelige Sol – så sent som i år 274. Før dette har vi mange kilder til romerske fester, men ingen ved noe solverv eller jevndøgn.
Faktisk er den tidligste kilden til at romerne feiret en guddommelig Sol 25. desember den samme som oppgir en fast kristen fest på den datoen.[3]
Mer presist er dette en kalender fra år 354 («kronografen 354»), men som ser ut til å være laget i år 336.
Del 6 oppgir 25.12. som den Uovervinnelige Sols fødselsdag, mens del 12 legger Jesu fødsel til samme dato.
Dermed mangler støtte for at det var en gammel, utbredt eller massiv romersk feiring 25.12., selv om det var dagen for vintersolverv i romernes kalender.
Solguden hadde til og med flere festdager, interessant nok ikke på solverv eller jevndøgn, men bl.a. 28. august, 19. oktober og 11. desember.
Vi har altså ingen spor etter en dominerende feiring som presset kristne til å velge akkurat 25.12.
Kan historien i stedet være at kristne ikke tok over en festdag for å utfordre romernes Solgud, men at romerne innførte en festdag for å utfordre de kristnes Gud?
Det er lov å spekulere, men vanskelig å avgjøre.
(Fremhevet bilde og bildet over er fra Barberini-manuskriptet, en kopi fra 1600-tallet i Public Domain)
Kilder:
Trond Lennart Andreassen: De første kristnes jul En analyse av den eldste kristne julefeiringen som resultat av et kulturmøte, Masteroppgave, Det teologiske menighetsfakultet, 2015.
Steven Ernst Hijmans: The Sun in the Art and Religions of Rome, RIJKSUNIVERSITEIT GRONINGEN, 2009.
Tertullian: kapittel 8 av Svar til jødene.
Noter:
[1] Andreassen (2015), side 55.
[2] I slutten av kapittel 8 av Svar til jødene. Tanken om at Jesus ble drept og unnfanget på samme dato ser vi en tekst om On Solstices and Equinoxes, antagelig fra Nord-Afrika på 300-tallet, som sitert i How december 25. became Christmas: “Therefore our Lord was conceived on the eighth of the kalends of April in the month of March [March 25], which is the day of the passion of the Lord and of his conception. For on that day he was conceived on the same he suffered.” Legger vi ni måneder til 25. mars, får vi 25. desember.
[3] Hijmans (2009).
