Visste du at det er en myte at i Norge valgte de kristne å feire jul på samme dag som vikingene feiret den? I realiteten er det faktisk motsatt. Det var mange uker, noen ganger over en måned, mellom kristen og norrøn jul.
For i norrøn tid feiret man ikke julen ved vintersolverv, men midtvinter, et godt stykke ut i januar.
Ja, vi har ordet «jol» fra norrøn tid, men det er uklart hva det betyr. Muligens navnet på to vintermåneder, løst regnet vår desember og januar, der jul ble feiret omtrent midt i den siste måneden. Altså ikke når året var på det mørkeste, men når man begynte å se at mørketiden var i ferd med å ta slutt.
Dato for julefeiringen
Hva i all verden skjedde? Hvorfor flyttet man julen så langt bort fra juleblotet?
Det som skjedde var at en av Harald Hårfagres handlekraftige sønner, Håkon den gode, som gutt ble oppfostret hos kong Adelsten i England. Det må ha gjort enormt inntrykk, slik historikeren Synnøve Veinan Hellerud viser i Levende Historie nummer 3 i 2013:
«Håkons opphold i England må ha vært som en tidsreise. Han kom fra den hedenske vikingtiden til den kristne middelalderen. Hårfagres Norge var et knippe høvdingdømmer samlet under én mann, et land uten byer, kirker og bøker og uten noen felles institusjoner. Kong Adalsteins England var noe helt annet.
Her møtte Håkon blomstrende handel, en utviklet kirkeorganisasjon, et velorganisert forsvar og skrevne lover. Han møtte også en konge som kunne omgi seg med mer pomp og prakt enn Hårfagre kunne drømme om, og et hoff som dyrket boklig lærdom.»
Blant det han lærte var å feire Jesu fødselsdag 25. desember.
Kun én fest?
Dermed kan Håkon ha tenkt at det holdt med én fest på vinteren. Ihvertfall forteller Snorre i Håkon den godes saga at han rundt år 950 la julefeiringen til samme tid som når de kristne feiret Jesu fødsel.
«Han gjorde det til lov at jula skulle ta til på samme tid som hos kristne folk, hver mann skulle holde øl av ett mål malt, eller også legge bøter, og helg skulle holdes så lenge ølet varte. Før hadde juleholdet tatt til hokunatt, det var midtvintersnatt, og så holdt de jul i tre netter.»
Siden det er vanskelig å tro at tradisjoner var lettere å endre den gang enn i dag, viser nok dette at mange i Håkons rike allerede var kristne.
Ofring av dyr og mennesker ble forbudt
Dermed ble det både blotet og feiret Kristmesse 25. desember, inntil ofring av dyr og mennesker, samt skåling til gamle guder ble forbudt på 1000-tallet.
I Norge er det i dag lov å feire jul sånn noenlunde som man ønsker. Skulle noen oppriktig ønske å feire norrøn jul, bør det i det minste vurderes å legge den til midtvinter i januar.
For man feiret jul verken på julaften eller ved vintersolverv i Norge før Håkon den gode.
I podkast-episoden «10 fakta du kanskje ikke visste om julen» får du høre hvordan «Norges tredje monark påbød at vi skulle feire jul 25. desember.»
Lenke til akkurat dette finner du her.
Litteratur
Synnøve Veinan Hellerud: «Håkons kamp«, Levende Historie #3/2013
Andreas Nordberg: Jul, disting och förkyrklig tideräkning – Kalendrar och kalendariska riter i det förkristna Norden, Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur, Uppsala 2006
(Takk til ChatGPT for illustrasjonene, selv om det vil ta noen år før de treffer klær og arkitektur godt nok).
