Vi har ingen «før»- eller «etter»-dato for opplysningstiden i Danmark-Norge. Ikke engang tiåret er lett å avgjøre med så mange måter å forstå selv ordet opplysning. Det hjelper ikke at så mange ser sin egen tid som spesielt opplyst, enten vi er ved universiteter på 1100-tallet eller i dagens debatter.
Selv om det hadde vært en kirkelig tradisjon helt fra antikken å støtte observasjoner, kunnskap og utdannelse ser vi på 1600-tallet for alvor noe nytt: Boktrykkerkunst og nye vitenskapelige instrumenter som teleskoper har økt dramatisk muligheten for nye oppdagelser som kan deles raskere med flere.
Dette skaper en helt annen interesse for observasjoner og beregninger. Vi får forskere som måler, regner og forklarer.
Noe av det mest interessante ved perioden er at staten støtter et lærdomsmiljø. Kongen ønsker bedre administrasjon, mer effektivt jordbruk og bedre utdanning. Opplysning er ikke bare en idé, men et styringsprosjekt.
Slik Bjørn Are Davidsen viser i Mytekalenderen kommer ikke naturvitenskap og ny kunnskap i Norge ved opprør mot stat eller kirke, men innenfor dem. På mange måter er det biskoper og prester som går i bresjen som formidlere av opplysning.
Les mer om dette i År 1676: Lyset får hastighet i det opplyste eneveldet.