Fagsjekk inviterte nylig til dypdykk i en av norgeshistoriens viktigste skikkelser. På Nasjonalbiblioteket møttes historiker Knut Dørum og podcastvert Christian Gilsvik torsdag 19. mars til en samtale for elever i videregående skole om Hans Nielsen Hauge. Her var det anledning til både hyllest og myteknusing.
For slik Dørum skriver i artikkelen «Haugianere» på SNL om Hauges etterfølgere, oppfattet mange ham rett og slett som «den andre reformatoren etter Martin Luther«, selv om det nok var å overdrive. Men selv uten formell utdannelse utfordret han prestenes monopol på å forkynne.
En «uformell» reformator med pipestemme
Mange ble nok overrasket over å få høre at en så stor reformator ikke var høylydt og karismatisk, men kunne mumle og nærmest hadde pipestemme. For Hauge virket innadvendt, så ikke alltid på forsamlingen, var monoton og lite engasjerende. Når han hevet røsten, var det til og med mest for å rase mot enkelte prester som han mente ikke fremmet det gode, men det onde. Spesielt advarte han mot dem han ikke så hadde en levende tro, «blinde Veiledere» som ledet ned i «graven».
Hvem hadde likt å ha ham som lærer? Og hvordan kunne Hauge bli en så stor reformator?
Ydmykhet som vant folkets hjerter
Kanskje skyldtes det nettopp at han fremstod som så ydmyk og ekte. Han var ikke påtatt eller talte ovenfra og ned, men til hjertet, med tyngde og alvor. Ofte nøyde han seg med å lese fra tekster mange allerede kjente. Det Hauge manglet i ytre kraft, vant han igjen med indre overbevisning.
Mer enn ord: En praktisk «doer»
Ikke minst kan det ha vært avgjørende hvordan han virkelig stilte opp lokalt så mange steder, støttet mange direkte, praktisk og med penger, hjalp med verktøy og maskiner, startet og organiserte virksomheter og handel.
Han skapte ikke tillit bare ved å snakke, han var det som kalles en «doer«, en som får ting til å skje.
Utfordret makteliten og endret Norge
Og det som skjedde var ikke lite. Slik Dørum skriver på SNL sto haugebevegelsen for «folkeliggjøring av det norske samfunnet på 1800-tallet». Vanlige folk fikk spille en mer aktiv rolle i menigheter, noe prester kunne se som en trussel. Borgerskapet mislikte at bønder, husmenn, fiskere og andre «fikk mot til å starte egne handels- og industribedrifter». Embetsmenn og staten så ikke bare med blide øyne på at de ikke lenger kunne kontrollere alle foreninger som vokste frem, «dominert av bønder, fiskere og håndverkere».
Slik podcasten viste trenger vi å lære mer om Hauge, enten vi ser ham som en helteskikkelse nærmest uten feil, eller knapt har hørt om ham.
Vanlige folk i Norge fikk tro på seg selv
For elever i videregående er det viktig å få med seg at Hans Nielsen Hauge var en av de viktigste personene bak utviklingen av det moderne Norge. Han må ikke glemmes eller nedvurderes. Etter århundrer i Norge der kongen satt i fjerne København og hvor embetsmenn lyttet lite til vanlige borgeres stemme, så fikk stadig flere vanlige folk i Norge tro på seg selv.
Hauge og hans etterfølgere myndiggjorde «grasrota» og skapte hundrevis av bedrifter i store deler av landet. At stadig flere våget å snakke imot autoriteter, var med å skape en ny demokratisk, politisk, økonomisk og sosial kultur.
Hvorfor folket valgte Hauge framfor eliten
De ble en kraft som måtte regnes med, av kirken, politikere og næringsliv. Samtidig kunne Hauge fremstå på måter som gjør det lett å forstå hvorfor han fikk myndighetene mot seg, men vanskeligere å forstå at han fikk folk med seg. Noe av forklaringen er nok at embetsmenn og prester ikke svarte like godt på det åndelige behovet som Hauge. For det gjorde han virkelig.
Slik samtalen viser, kan vi både la oss inspirere veldig og advare litt av en som virkelig endret Norges historie. Fikk du ikke samtalen med deg så publiseres live-innspillingen i to deler på «Historier som endret Norge» 30.-31. mars.
Podcast fra samtalen slippes mandag 30. mars !
Følg Fagsjekk på sosiale medier for oppdatering. Opptaket av samtalen publiseres hos «Historier som endret Norge» der du vanligvis lytter til podcast.
Se videosnutt om Hans Nielsen Hauge laget for elever i videregående skole.