Det er ikke uvanlig å høre at juletretrær kan spores tilbake til vikingene, eller enda tidligere.
Skolerom.no deler en ikke uvanlig oppfatning om at siden trær som mytologiens Yggdrasil har lange røtter i mange kulturer, «symboliserte det liv når resten av naturen sov vintersøvnen». Dermed var det naturlig at vikingene ved juleblot pyntet «husene med gran, einer, furu og kristtorn. De grønne vekstene skulle beskytte mot daudinger og onde ånder. Vikingene trodde det levde overnaturlige vesener blant grenene, og tok dem inn så de ikke skulle fryse om vinteren.”
Samtidig legger ikke skolerom.no skjul på at den moderne skikken med juletre kommer fra Tyskland på 15-1600-tallet. Men glemmer å si at Yggdrasil ikke var et bartre.
Nettstedet nevner heller ikke mer indirekte spirer før Reformasjonen, i middelalderens skuespill om Adam og Eva. Der fremstilles Livets Tre i Edens hage som et bartre pyntet med frukt, noe vi også hører ekko av i julesanger, som når de nevner “paradis grønt”.
Det førte likevel ikke til at ivrige teatergjengere plasserte hele trær i stua. Og heller ingen andre før mange århundrer senere.
Moderne spinn
Hvis røttene går til førkristen tid, hvorfor vente så lenge med å begynne igjen med juletrær? Og til og med ta veien om Tyskland, og ikke Norge før på 1800-tallet, hvis juletrær er en arv fra vikinger?
Grunnen er enkel: Troen på at juletrær har gamle røtter, er moderne spinn.
Vi kjenner ikke til noen som satte opp juletrær i norrøn tid. Det nærmeste noen hevder var en tradisjon, er å ta inn rognetrær – med rot – for å se når de begynte å få knopper. Noe som ikke signaliserte jul, men vår.
Men heller ikke denne skikken er det kilder til lenger tilbake enn bønder i Telemark i 1850.
Juletre var ikke hedensk
Hvis dette hadde førkristne røtter, er det også uventet at ingen norske tekster i middelalderen eller reformasjonstiden kritiserer juletrær som hedensk arv. Verken prester eller skogeiere saumfarer by eller bygd etter noe så hedensk som trær.
Juletrær omtales ikke i det hele tatt før langt senere.
I stedet for å bli snikinnført av kirkekritikere som romantiserte vikingtiden, kom skikken til Norge i stor grad via prestegårdene på 1800-tallet. Første gang vi hører om et juletre er i 1822. Inspirert av slektninger i Danmark og Tyskland satte en familie i Christiania opp et tre i stua. Skikken bredde seg så, først i byene, gjennom prester, lærere og handelsmenn.[1]
Den norske folkloristen Olav Bø (1918-88) er klar: Ja, vi finner tidligere eksempler på pynting med grønt i juletiden, “uten at det er mogeleg å sjå samanhengen med juletreet”. [2]
Juletrær kom først på 1500-tallet
Hva er så sammenhengen vi kan se? Har vi noen kilder?
De første sporene er muligens i håndverkslaug på 1400-tallet ved Østersjøen, særlig i Baltikum. Man satte opp trær i laugshaller og pyntet med søtsaker for barn og læregutter. Selv om byer som Tallinn (1441) og Riga (1510) i dag dermed konkurrerer om å være opphavsplass til juletreet, er linjene tvilsomme. [3]
For juletretradisjonen ble ikke utbredt fra nord til sør på slutten av 1400-tallet. Den gikk fra sør til nord på slutten av 1500-tallet.
De første sikre spor finner vi i håndverkslaug Sør-Tyskland. Slike større sammenslutninger hadde ofte egne haller med plasser foran og rik anledning til å sette opp trær, inne eller ute. Kun medlemmenes barn fikk høste treet siste dag i julen (altså trettende dag), men flere borgere også utenfor laugene begynte å ta etter – i sine hjem.
Noe var nok også en protest eller et forsøk på å vinne konkurransen mot den katolske tradisjonen med storslagne juleopptog.
I stedet for å forby julen, begynte tyske protestanter å pynte trær hjemme. Barna ble gladelig med på en protestantisk jul når de visste det lå gaver under treet.
Skeptiske nordmenn
Men ikke alle var glade når norske prester begynte med juletrær tidlig på 1800-tallet. Ikke minst var det skepsis på landet mot slike nymotens påfunn.
Én grunn var rett og slett at det manglet bartrær, særlig på Sørlandet og lengst nord. En annen grunn var at svært puritanske grupper, som læstadianere i Nord-Norge, mente skikken var «syndig, især det å gå rundt treet og synge”.
Også i landsdeler som Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal finner vi kritikere. Noen så juletreeet nærmest som avgudsdyrkelse. Man kunne da ikke synge salmer “omkring et pyntet tre”.
Spesielt “de gamle var meget i mot det”, siden de mente det var fjas som tok oppmerksomheten bort fra det sentrale ved julen, feiringen av Jesus. [4]
Juletreet slo rot på 1900-tallet
Dermed var det først tidlig på 1900-tallet at juletreet hadde fått allmenn utbredelse i Norge. Dette er ikke en førkristen levning. Tvert imot er det et godt eksempel på en ganske moderne kristen tradisjon.
Hvilket selvsagt ikke betyr at hvem som helst ikke kan sette opp et juletre av andre grunner i dag.
Konklusjon
Der er ikke vanskelig å finne levende trær i religiøs praksis eller at noen pynter inne med eviggrønne grener, altså den eneste typen man bruke om vinteren.
Men ingen førkristne kilder forteller om noen som dekorerer trær midt i stua, legger pakker under og går rundt dem mens man etter beste evne synger i uskyldig glede.
Kilder:
(Se også Fagsjekks artikkel Er juletreet en førkristen tradisjon?)
Olav Bø: Vår norske jul, Samlaget, andre opplag 1970
Anu Mänd: Urban Carnival: Festive Culture in the Hanseatic Cities of the Eastern Baltic, 1350-1550, Brepols 2004.
Lily Weiser Aall: Juletreet i Norge, småskrift nr. 2 fra Norsk Etnologisk Gransking, Norsk Folkemuseum, Oslo 1953
Noter:
[1] Weiser Aall (1953) viser utviklingen basert på en spørreundersøkelse i regi av Norsk Etnologisk Gransking som kom i kontakt med flere som “husket det første juletreet i sin hjembygd”, side 3.
[2] Bø (1970), side 68.
[3] Mänd (2004), side 83-84
[4] Weiser Aall (1953), side 14
Bilde:
Takk til Robert Thiemann på Unsplash
